Hopp til hovedinnholdet

KAPITTEL 4
Alle som er eller har vært utsatt for risiko for smitte med hepatitt C skal tilbys undersøkelse

Kommuner og helseforetak skal aktivt tilby undersøkelse for hepatitt C til grupper med høyere risiko enn andre for å ha blitt smittet. Alle med kronisk hepatitt-C infeksjon skal få tilbud om videre utredning og legemiddelbehandling. Testing er avgjørende for å lykkes med strategien. Tilbudet må gjøres godt kjent, tilbys bredt og utføres liberalt:  

  • personer som noen gang har injisert stoff med sprøyte er en høyrisikogruppe
  • mottakere av blodprodukter før 1992 i Vest-Europa (inkludert Norge), Nord-Amerika, Japan, Ny- Zealand og Australia og mottakere av blodprodukter uansett tidspunkt i andre enn de nevnte landene
  • innvandrere fra land med høy forekomst av hepatitt C (fhi.no)
  • personer som kan ha blitt utsatt for urene sprøyter eller kirurgiske instrumenter i helsetjeneste (særlig i utlandet) 
  • personer som har vært utsatt for sprøytestikk ved uhell
  • menn som har sex med menn, særlig hiv-positive
  • pasienter i LAR og annen rusbehandling
  • innsatte i fengsel
  • pasienter uten opplysninger om annen risiko, men med forhøyet ALAT i over 6 måneder
  • de som ber om undersøkelse for hepatitt C, selv om de ikke ønsker å oppgi årsak 

Praktisk

De fleste som har kronisk hepatitt C har få eller ingen symptomer. Det er derfor viktig å kjenne til både epidemiologien og smittemåter.  

Personer i kjent risikogruppe og som er i regelmessig kontakt med primær- eller spesialisthelsetjenesten, får tilbud om hepatitt C-undersøkelse i tilknytning til vanlige konsultasjoner eller kontroller.

Fastlegene spiller en sentral rolle i identifiseringen av de ca. 20 prosent med hepatitt C i Norge som aldri har injisert rusmidler. Det innebærer god anamnese og testing av et relativt stort antall personer.

Kronisk hepatitt C-infeksjon defineres ved at test på HCV RNA er positiv i mer enn seks måneder. For pasienter som har hatt risiko for HCV-infeksjon over noe tid, vil en positiv test på HCV RNA sannsynlig  innebære kronisk infeksjon og det er ikke nødvendig å gjenta testen før behandling gis. 

Pasientens muligheter til å benytte seg av det ordinære behandlingsapparatet bør kartlegges og bør dokumenteres i journal. I de tilfeller en regner med at pasienten vil ha vansker med å følge opp spesialisthelsetjenestens tilbud, må oppfølging og behandling tilpasses. Det må etableres lavterskeltiltak i regi av kommunen eller det lokale helseforetaket eller et samarbeid mellom disse.

For pasienter man regner med vil ha utfordringer med å følge opp nye undersøkelser, bør man ikke vente, men starte behandling etter kun en positiv HCV RNA test. I disse tilfellene bør man velge behandling som er effektiv mot alle genotypene av HCV (pangenotypisk behandling). 

For pasienter som injiserer rusmidler jevnlig, bør man starte behandling med en gang etter kun en positiv HCV RNA test.

For pasienter som man regner med vil kunne følge opp nye undersøkelser og hvor det ikke er kjent om det nylig er utført testing, skal man enten innhente tidligere resultater eller teste på nytt.

Dersom noen motsetter seg undersøkelse eller behandling for hepatitt C, bør det respekteres. Legen bør likevel bruke tid og forsøke å motivere til undersøkelse og eventuell behandling.

Smittemåter

Det er viktig å kjenne smittemåtene for å kunne gjøre gode anamneseopptak. Smitte kan skje:

  • ved inokulasjonssmitte gjennom deling av kontaminerte sprøyter
  • ved deling av kokekar, skyllevann og filter før injeksjon av rusmidler
  • ved stikkuhell (transmisjonsrate 3–5 prosent) og kuttskader
  • gjennom kontaminerte blodprodukter
  • ved perinatal overføring fra smitteførende mor til barn under svangerskap og fødsel (transmisjonsrate 4–10 prosent). Keisersnitt beskytter ikke mot smitte. Hepatitt C overføres ikke ved amming
  • ved invasiv behandling (inkludert tannbehandling) med ikke sterile instrumenter
  • ved annen blodkontakt som ved felles bruk av barbersaker, tannbørster og annet
  • ved tatovering eller piercing under dårlige hygieniske forhold
  • deling av snifferør ved sniffing av pulver (kokain og lignende)
  • når seksuell praksis kan medføre slimhinneskader i anus
  • blant menn som har sex med menn, spesielt hiv-positive eller de som bruker PrEP 

Hvordan undersøkelsen foregår

Undersøkelse for hepatitt C-infeksjon foregår vanligvis ved at en blodprøve undersøkes for anti-HCV antistoffer. Kronisk infeksjon verifiseres ved påvisning av HCV RNA med PCR metodikk. Hos en person med anti-HCV antistoff vil to negative HCV RNA undersøkelser med minst tre måneders mellomrom tilsi at det ikke foreligger kronisk hepatitt C-infeksjon. 

Etter smitteeksponering kan anti-HCV antistoff vanligvis påvises etter 4–12 uker, mens HCV RNA kan påvises allerede etter 1–2 uker.

Begrunnelse

«Nasjonal strategi mot hepatitter 2018-2023» har satt mål om eliminasjon av hepatitt C som folkehelseproblem i Norge.

Lov om vern mot smittsomme sykdommer §§ 1-2 og 7-1 pålegger kommunen blant annet at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen er sikret undersøkelse for smittsom sykdom.

Ny legemiddelbehandling for hepatitt C er effektiv, trygg og har få bivirkninger (SPC henvisning). Den forebygger utvikling av cirrhose og hepatocellulært carcinom. For å redde liv og eliminere hepatitt C som folkehelseproblem, må man finne de som er smittet og tilby dem behandling slik at de ikke smitter andre. 

Referanser

  • Helse- og omsorgsdepartementet; Nasjonal strategi mot hepatitter 2018-2023 https://www.regjeringen.no/contentassets/0a7db35f049c46e8b368ad9751f0c870/nasjonal-strategi-mot-hepatitter.pdf 
  • Helse- og omsorgsdepartementet: Oppdragsdokument for 2019: «Etablering av lavterskeltilbud for diagnostikk og behandling av Hepatitt C i samarbeid med kommunene». 
  • Lov om vern mot smittsomme sykdommer  https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1994-08-05-55?q=smittevernloven 
  • Indolfi G, Resti M. Perinatal transmission of hepatitis C virus infection.J Med Virol 2009;81:836-843
  • Goldmann DA. Blood-borne pathogens and nosocomial infections. J Allergy Clin Immunol 2002;110:21-26
  • Hajarizadeh B, Grebely J, Dore GJ. Epidemiology and natural history of HCV infection. Nature reviews Gastroenterology & hepatology 2013;10:553-562.
  • Alter MJ. HCV routes of transmission: what goes around comes around. Seminars in liver disease 2011;31:340-346.
  • Dalgard O, Egeland A, Ervik R, Vilimas K, Skaug K, Steen TW. [Risk factors for hepatitis C among injecting drug users in Oslo]. Tidsskrift for den Norske laegeforening :tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke 2009;129:101-104.
  • Pouget ER, Hagan H, Des Jarlais DC. Meta-analysis of hepatitis C seroconversion in relation to shared syringes and drug preparation equipment. Addiction 2012;107:1057-1065.
  • Palmateer NE, Hutchinson SJ, Innes H, Schnier C, Wu O, Goldberg DJ, et al. Review and meta-analysis of the association between self-reported sharing of needles/syringes and hepatitis C virus prevalence and incidence among people who inject drugs in Europe. The International journal on drug policy 2013;24:85-100.
  • Corson S, Greenhalgh D, Taylor A, Palmateer N, Goldberg D, Hutchinson S. Modelling the prevalence of HCV amongst people who inject drugs: an investigation into the risks associated with injecting paraphernalia sharing. Drug and alcohol dependence 2013;133:172-179.
  • Scheinmann R, Hagan H, Lelutiu-Weinberger C, Stern R, Des Jarlais DC, Flom PL, et al. Non-injection drug use and Hepatitis C Virus: a systematic review. Drug and alcohol dependence 2007;89:1-12.
  • Terrault NA, Dodge JL, Murphy EL, Tavis JE, Kiss A, Levin TR, et al. Sexual transmission of hepatitis C virus among monogamous heterosexual couples: the HCV partners study. Hepatology 2013;57:881-889.
  • Bradshaw D, Matthews G, Danta M. Sexually transmitted hepatitis C infection: the new epidemic in MSM? Current opinion in infectious diseases 2013;26:66-72.
  • Pepin J, Abou Chakra CN, Pepin E, Nault V, Valiquette L. Evolution of the global burden of viral infections from unsafe medical injections, 2000-2010. PloS one 2014;9:e99677.
  • Ramiere, C., C. Charre, P. Miailhes, F. Bailly, S. Radenne, A. C. Uhres, C. Brochier, M. Godinot, P. Chiarello, P. Pradat, L. Cotte and G. Lyon Acute Hepatitis Study (2019). "Patterns of HCV transmission in HIV-infected and HIV-negative men having sex with men." Clin Infect Dis.
  • Martin, N. K., A. Boerekamps, A. M. Hill and B. J. A. Rijnders (2018). "Is hepatitis C virus elimination possible among people living with HIV and what will it take to achieve it?" J Int AIDS Soc 21 Suppl 2: e25062.

Først publisert: 05. april 2019 Sist faglig oppdatert: 05. april 2019