7. Metode og prosess

Introduksjon

Helsedirektoratet fikk i 2018 oppdrag å utrede faglig en lavterskeltjeneste og helhetlig behandlingstilbud til personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn. Dette oppdraget ble gitt på bakgrunn av Redd Barnas rapport «Hjelpelinje for personer med seksuelle følelser for barn» (PDF).  

Utarbeidelsen av oppdraget i sin helhet og de nasjonale faglige rådene er et tiltak innenfor «Opptrappingsplan mot vold og overgrep 2017-2021».

I juni 2019 leverte Helsedirektoratet «Konseptutredning for et lavterskel og helhetlig behandlingstilbud for personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn» til Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet ga Helsedirektoratet i oppdrag å utvikle modell 3, presentert i konseptutredningen.

De nasjonale faglige rådene er utarbeidet gjennom en prosess der Helsedirektoratet har søkt konsensus med en bredt sammensatt arbeidsgruppe. Det er tatt hensyn til erfaringer fra helsepersonell, brukere, pårørende, og sett til fagkunnskap og forskning. Brukerrepresentanter har det vært avholdt egne møter for, i lokalene til Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi (IKST).

Lover og forskrifter for helsetjenesten setter ramme for disse faglige rådene som Helsedirektoratet er ansvarlig for.

Internasjonalt samarbeid

Arbeidet med de faglige rådene har tatt utgangspunkt i «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future». Dette er utarbeidet av Sarah Christofferson, Ph.D., Gwenda Willis, Ph.D., Jacinta Cording, Pd.D., og Waikaremoana Waitoka, Ph.D., og ble publisert i februar 2020. Se sammendrag av behandlingstilnærmingen. Behandlingstilnærmingen er utviklet på bakgrunn av den oppdaterte kunnskapen som finnes på dette fagområdet, og det danner grunnlag for de nasjonale faglige rådene for «Det finnes hjelp».

Søk i internasjonal litteratur viser at det ikke finnes noen risikoinstrumenter for denne målgruppen. I denne sammenheng har professor Stephen Hart og kolleger i samarbeid med Helsedirektoratet utarbeidet «Seksuelle overgrep risiko triage», for norske forhold.

I tillegg har Preventell - hjälplinjen vid oönskad sexualitet, ANOVA ved Karolinska Universitetssjukhuset bistått i faglige og praktiske utfordringer.

Helsedirektoratet takker for godt samarbeid og stor sjenerøsitet av kunnskapsdeling. Dette har bidratt til at de faglige rådene og utviklingen av behandlingsmetoden «Det finnes hjelp» kan tilbys til behandlere og pasientgruppen. 

Arbeidsgruppens sammensetning:

Helsedirektoratet har ledet utviklingen av faglige råd og behandlingsmodellen «Det finnes hjelp». Arbeidet startet i august 2019 og avsluttet i desember 2020.

  • Professor Stephen D. Hart, PhD, Simon Fraser University, Canada
  • Sarah Christofferson, PhD, University of Canterbury
  • Gwenda Willis, PhD, University of Auckland
  • Christine Friestad, forsker og psykolog, Oslo Universitetssykehus HF
  • Svein Øverland, psykologspesialist, St. Olav Hospital HF
  • Knut Hermstad, Dr.art og sexolog, RVTS Midt
  • Knut Rypdal, seksjonsleder og jurist, Haukeland Universitetssykehus HF
  • Atle Austad, psykologspesialist, Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi (IKST)
  • Inger Marie Fosse, seniorrådgiver og psykiater, Helsedirektoratet
  • Brukerrepresentanter fra Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi (IKST)
  • Martin Sjøly, seniorrådgiver og psykologspesialist, har ledet arbeidet med de faglige rådene og vært fagansvarlig for de faglige rådene fra Helsedirektoratet 

Prosess

Tidlig intervensjon overfor personer med seksuell interesse for barn, med målsetting om å redusere seksuelle overgrep mot barn, er et voksende felt internasjonalt. De ulike behandlingstiltakene har litt forskjellige målgrupper, og er ulikt forankret i eksisterende forskningskunnskap.

Under utarbeidelsen av konseptrapporten var Helsedirektoratet på besøk og vurderte behandlingstilnærminger i flere land. Prevention network Dunkelfeld i Berlin og Preventell ved ANOVA ved Karolinska universitetssjukehus var av spesiell interesse for å se på organisering  av helsetilbudet og behandlingsmetodikk, samt målgrupper. Konseptrapporten gir Helse- og omsorgsdepartementet anbefalinger for hvordan organisere tjenesten, samt at det ble anbefalt en bred og diagnoseuavhengig målgruppe, for å forebygge overgrep mot barn i størst mulig grad.

Helsedirektoratet ønsket å benytte en tilnærming som passet valgte pasientgruppe best. Her ble Dunkelfelds tilnærming for smal for vår målgruppe. Preventell har en bredere tilnærming til målgruppen, og Helsedirektoratet ønsket å vektlegge RNR-prinsippene ytterligere.

Helsedirektoratet har i et annet oppdrag samarbeidet med Oslo universitetssykehus med prosjektet BASIS (Behandling av seksuallovbruddsproblematikk i spesialisthelsetjenesten, som er etablert nasjonalt). Her har det vært samarbeid med et internasjonalt ledende fagmiljø fra blant annet New Zealand angående seksuallovbruddsdømte. Fagmiljøet var også i gang med en oppdatering av kunnskap og utvikle en behandlingsguide for tilsvarende målgruppe. Ved å benytte denne tilnærmingen var det ressursbesparende og gav en faglig trygghet på å satse på deres nylige oppdaterte tilgjengelige kunnskap og guide.

Forskningsteamet på New Zealand representerer ett av de miljøene som kombinerer klinisk intervensjon og systematisk kunnskapsutvikling, noe som anses nødvendig på et felt med foreløpig få dokumenterte resultater. Gruppen omfatter forskere med tilhørighet til verdensledende fagmiljøer på behandling av seksuallovbruddsdømte, kunnskap som anvendes direkte også i utviklingen av dette nye tilbudet. På denne måten bygger vi ut fagkunnskap i Norge basert på allerede etablerte samarbeid mellom norske og internasjonale fagmiljøer.

Det ble også etablert en arbeidsgruppe og inviterte fagmiljø som presumtivt har kunnskap om gruppen i Norge. Her ble ulike behandlingsperspektiver representert. Også professor Stephen Hart som er blant de mest anerkjente innen seksualisert vold, risiko og behandling, var en del av arbeidsgruppen. I tillegg har Ph.D Sarah Christoffersen og Ph.D Gwenda Willis fra New Zealand deltatt via Skype. De teoretiske rammeverkene som har vist seg å være best dokumentert, har blitt benyttet, på tross av at kunnskapsgrunnlaget er usikkert. RNR-prinsippene har god dokumentasjon for de som har begått overgrep, og har derfor vært viktig å inkludere. Fagmiljøet ved Oslo universitetssykehus har også i dette oppdraget vært sentrale.

Helsedirektoratet vil legge til rette for forskning på området og de faglige rådene vil bli justert etter hvert som kunnskapsgrunnlaget blir bedre. Det er også viktig at det blir dokumentert skritt for skritt hva som kjennetegner målgruppen, når data foreligger.

Begreper

«Seksuell interesse for barn» er i utgangspunktet en ikke-observerbar, indre opplevelse, subjektivt erfart av den som søker hjelp.​​​​​​​​​​​​​​ Den seksuelle interessen er tilstrekkelig, og helt nødvendig som inklusjonskriterie, for å få behandling av tjenesten.

«Behandling» og individuelle behov til personer som opplever seksuell interesse for barn, støttes av de valgte intervensjonsmålene i behandlingsmodellen for de over 18 år. Intensitet, varighet og hyppighet av behandling vil variere avhengig av individuelle behov og risikobilde. Behandlingsmodellen er en kortvarig tjeneste og ikke ment som et langvarig terapitilbud. Fleksibilitet bør vektlegges der det er mulig for å redusere barrierer for å motta intervensjonene. 

Målene med behandling er todelt; bistå pasientene med å oppnå egne livsmål på måter som ikke skader andre og å forebygge seksuell overgrep. Risikofaktorer bør være relatert til overgrep som (1) gjenspeiler mangler i sosial, psykologisk og biologisk funksjonsevne og som kjennetegnes ved at de er (2) dynamiske eller foranderlige i natur.

«Seksuelle overgrep mot barn» omfatter flere typer seksuell atferd av ulik alvorlighetsgrad som dekkes av seksuallovbruddene i straffelovens kapittel 26 (lovdata.no). Den seksuelle lavalderen i Norge er 16 år. Det vil si at det er straffbart å ha sex med barn under 16 år. All seksuell omgang med barn under 14 år er voldtekt. Det gjelder også kvalifiserte seksuelle handlinger.

Sist faglig oppdatert: 16. desember 2020