1. Etablere, utforme og implementere rusmiddelpolicy tilpasset arbeidsplassen
Disse rådene gir veiledning om hvordan utvikle og følge opp en rusmiddelpolicy på arbeidsplassen. Rådene er spesielt tilpasset arbeidsplasser i offentlig sektor (og var derfor omtalt med forkortelsen RusOff), men kan også benyttes av andre sektorer.
En rusmiddelpolicy er et effektivt verktøy for å forebygge risikofylt rusmiddelbruk blant arbeidstakere. Dette kan bidra til:
Sikkerhet og kvalitet i tjenester og tilbud til befolkningen
Trygge og inkluderende arbeidsmiljøer
Styrking av virksomhetens omdømme
Reduksjon i sykefravær og nedsatt yteevne på jobb grunnet rusmiddelbruk
Forebygging av rusmiddelproblemer blant ansatte
Forebygging av utstøting gjennom å fange opp ansatte med risikofylt rusmiddelbruk før det utvikler seg til et problem
Regulering av alkoholbruk i jobbsammenheng har stor oppslutning blant norske arbeidstakere. En befolkningsundersøkelse gjennomført av Folkehelseinstituttet viser at mer enn 9 av 10 (95 %) ønsker retningslinjer for alkoholbruk i arbeidstiden, og nær 7 av 10 ønsker retningslinjer for alkoholbruk i jobbrelaterte situasjoner utenom ordinær arbeidstid. 8 av 10 (83 %) mener at arbeidsplassen bør ha ordninger for ansatte med problemer knyttet til alkoholbruk (Moan og Halkjelsvik 2016).
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
En rusmiddelpolicy bør være tilpasset den enkelte arbeidsplassen, slik at den oppleves som relevant. Dette kan gjøres ved å gjennomføre en kartlegging av risikomomenter på arbeidsplassen.
Når man kartlegger behov og risikomomenter, anbefales det å stille spørsmål om hva arbeidet i virksomheten innebærer. Dette kan for eksempel være om arbeidet i virksomheten innebærer:
Ansvar for tredjepart? (for eksempel pasienter, eldre, skoleelever, barnehagebarn)
En sikkerhetsrisiko for den ansatte, virksomheten eller tredjepart? (for eksempel om jobben innebærer bruk av kjøretøy eller, betjening av store maskiner)
Pliktmessig avhold i henhold til lovverk?
Tilgang til medikamenter eller andre rusmidler?
Sosiale sammenkomster med alkoholservering relatert til bedriften, for eksempel seminarer, jobbreiser, julebord, etc.?
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Disse tiltakene bør omfattes av policyen
Retningslinjer for alkoholbruk og annen rusmiddelbruk i jobbrelaterte situasjoner
Rutiner for hvordan håndtere eventuelle negative konsekvenser av rusmiddelbruk
Tiltak for å fange opp ansatte som står i fare for å utvikle risikofylt alkoholkonsum
Rutiner for håndtering av ansatte med rusmiddelproblemer
Med rusmidler menes her alkohol, illegale rusmidler og legemidler med ruspotensiale. Noen virksomheter tar også med penge- og dataspill i rusmiddelpolicyen.
Policyen bør rette seg mot alle ansatte
Noen arbeidsplasser har flere underliggende enheter med ulike tjenesteområder og arbeidsoppgaver. I slike tilfeller anbefales en generell overordnet rusmiddelpolicy, i kombinasjon med lokalt tilpassede rusmiddelpolicyer for de underliggende enhetene.
Dersom kartleggingen viser at det er spesielle forhold som gjelder undergrupper av ansatte, bør dette presiseres i policyen. Det kan for eksempel dreie seg om ansatte som er omfattet av helsepersonellovens krav om pliktmessig avhold, ansatte som håndterer kjøretøy, o.l.
Policyen bør i tillegg vise til rutiner for hvordan håndtere ansatte med rusmiddelproblemer, gjerne knyttet til egne handlingsplaner for oppfølging av individsaker.
Maler for policy
Akan kompetansesenter har utviklet maler for rusmiddelpolicy som kan benyttes som utgangspunkt for policyarbeidet.
Forslag til tiltak rettet mot alle ansatte
Regulering av pris og tilgjengelighet av alkohol er effektive forebyggingsverktøy som også kan benyttes i arbeidsrelaterte sammenhenger. Eksempler på dette kan være retningslinjer på hvor mange alkoholenheter virksomheten kan inkludere ved jobbfester-/middager, pris på alkohol ved eventuelle internbarer, etc.
Forbud mot påvirkning av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden. For medikamenter med ruspotensial forskrevet av lege, anbefales det at ansatte orienterer nærmeste leder om bruken.
Retningslinjer for alkoholbruk i jobbrelaterte situasjoner utenom ordinær arbeidstid.
På arbeidsplasser der arbeidsoppgavene innebærer håndtering av kjøretøy, kan installering av alkolås vurderes som et forebyggende tiltak.
Forslag til tiltak rettet mot ansatte med et risikofylt rusmiddelbruk
Tiltak rettet mot risikogrupper handler om å identifisere og håndtere et rusmiddelproblem på et så tidlig tidspunkt at problemet forsvinner eller blir redusert med begrenset innsats.
Det er et lederansvar å ta tak i atferd som gir grunn til bekymring eller mistanke om et rusmiddelproblem som har konsekvenser for arbeidsutførelsen, eller som berører arbeidsmiljøet.
Akan Kompetansesenter tilbyr kurs i «Den nødvendige samtalen», og har tips og råd om hvordan gjennomføre samtalen på sine nettsider.
Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) har utviklet filmer og tilbyr e-læringskurs i «den vanskelige samtalen».
For håndtering av ansatte med rusmiddelproblemer
Her anbefales egne avtaler og handlingsplaner for oppfølging av individsaker, se www.akan.no
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Policyen bør utarbeides i samarbeid mellom ledere og ansatte. Vernetjenesten skal medvirke i utarbeidelsen. Det anbefales også at tillitsvalgtapparat er involvert i utformingen og forankringen av rusmiddelpolicyen.
Involvering av aktører i virksomheten
Arbeidsgiver/ledelse: Ettersom det er arbeidsgiver som har ansvaret for HMS, er det også arbeidsgivers/leders ansvar å ta initiativ til arbeidet med rusmiddelpolicyen.
Vernetjenesten skal involveres, og tillitsvalgtapparatet bør involveres.
HMS-/personal-/HR-avdelingen
Godkjent bedriftshelsetjeneste (BHT)
Akan-utvalg (dersom virksomheten har etablert dette)
Partssammensatte fora: Arbeidsmiljøutvalget (AMU) skal alltid involveres både før og etter at man har besluttet å utarbeide en rusmiddelpolicy. Andre drøftingsfora, som informasjons- og drøftingsmøter mellom tillitsvalgtapparat og ledelse, kan involveres for forankring og godkjenning av policy
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Oppfølgingen av rusmiddelpolicyen skal integreres i det ordinære HMS-arbeidet etter kravene i arbeidsmiljøloven med forskrifter, og kan knyttes til IA-arbeidet.
Forslag til rutiner for oppfølging og integrering av rusmiddelpolicyen i HMS-arbeidet
Rusmiddelpolicyen bør gjennomgås årlig i forbindelse med vernerunder, arbeidsmiljøkartlegginger, medarbeidersamtaler eller liknende.
Rusmiddelpolicyen bør årlig være tema på allmøter, avdelingsmøter eller seksjonsmøter.
Å innlemme alkoholbruk og annen rusmiddelbruk som tema i bedriftsinterne arbeidsmiljøundersøkelser, kan bidra til økt bevissthet hos de ansatte, og samtidig gi et bilde av alkoholkulturen i bedriften.
Her er noen forslag til spørsmål som kan stilles til den enkelte ansatte i medarbeiderundersøkelse:
I løpet av de siste 12 månedene, hvor ofte drakk du alkohol sammen med kolleger i jobbrelaterte sammenhenger (f.eks. i forbindelse med jobbreiser, seminarer eller andre jobbrelaterte arrangementer)? (daglig, ukentlig, månedlig, årlig, aldri)
Hvor ofte i løpet av de siste 12 månedene har du vært bekymret for kollegers alkoholbruk? (aldri, 1-2 ganger, ja, flere enn 2 ganger)
Hvor ofte i løpet av de siste 12 månedene har du opplevd at kolleger har drukket så mye alkohol i sosiale sammenhenger at det var plagsomt? (aldri, 1-2 ganger, ja, flere enn 2 ganger)
Vet du hva du skal gjøre om du er bekymret for noen på din arbeidsplass? (nei, delvis, ja)
Hvor ofte i løpet av de siste 12 månedene har du følt deg utenfor i sosiale sammenhenger med jobben fordi det ble drukket alkohol? (aldri, 1-2 ganger, ja, flere enn 2 ganger)
Har du i løpet av det siste året opplevd drikkepress i jobbsammenheng? (aldri, 1-2 ganger, ja, flere enn 2 ganger)
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Det finnes flere aktuelle samarbeidspartnere og kompetansemiljøer som kan brukes som ressurser både i det generelle rusmiddelforebyggende arbeidet, og i konkrete individsaker.
Akan kompetansesenter bistår arbeidsplasser med å etablere gode systemer for å hindre og tidlig gripe fatt i risikofylt bruk av rusmidler, medikamenter og spill. I tillegg har de utviklet tiltak som innebærer at de som har behov tilbys hjelp så tidlig som mulig. Kompetansesenteret tilbyr også kurs, veiledning og forebyggende verktøy tilpasset arbeidslivet. Akan kompetansesenters rådgivere kan nås på veiledningstelefonen: 22 40 28 00
NAV Arbeidslivssenter finnes i alle fylker og tilbyr kurs, veiledning og egne kontaktpersoner (IA-rådgivere) som bistår i oppfølgingen av IA-arbeidet for bedrifter som har undertegnet IA-avtalen. Arbeidslivssentrene har utviklet egne kurs om rus og spill i arbeidslivet som en del av kurspakken til Sees i morgen.
Arbeidstilsynet
Helsetilsynet
Fastlegen
Fylkesmannens helseavdeling
De regionale kompetansesenterne for rusfeltet, Korusene, har kompetanse på forebygging og drifter Arbeidsliv- og rusnettverk (ALOR) i samarbeid med Akan Kompetansesenter.
Rustelefonen tilbyr veiledning knyttet til rusmidler og problembruk