Samhandlingsreformen, ny helse- og omsorgstjenestelov og ny folkehelselov angir en ny retning for kommunesektoren. Utviklingen i helse- og omsorgssektoren tilsier at kommunene kan og bør ta et økt ansvar for helsetjenestetilbudet til befolkningen. Det er også behov for tettere samarbeid med spesialisthelsetjenesten for å få til bedre og mer helhetlige pasientforløp. Samhandlingsreformen legger vekt på etablering av nye tjenester i kommunene.
Begrepet lokalmedisinsk senter er i Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015 (Meld. St. 16 2010–2011) brukt om kommunale helsetilbud der en eller flere kommuner samarbeider seg imellom, eller også med spesialisthelsetjenesten om tjenester til pasienter før, etter eller istedenfor innleggelse i sykehus. Lokalmedisinske tjenester er en del av den helhetlige helse- og omsorgstjenesten i kommunene.
Behov for kompetanse og samhandling
Lokalmedisinske tjenester kan være ulike tjenester som er samlokalisert eller det kan være tjenester som ligger geografisk spredt, men som samlet sett utgjør en felles organisasjon. De nye tjenestene benevnes ulikt i kommunene, for eksempel lokalmedisinsk senter, lokalmedisinske kompetansetjenester, helsehus og distriktsmedisinske sentre.
Etablering av lokalmedisinske tjenester som tilbud før, istedenfor og etter sykehusbehandling vil kreve en annen kompetanse enn hva som er vanlig i dag. Det vil kreve høyere generalistkompetanse og tilgjengelighet til spesialistkompetanse. Det kan også få konsekvenser for personellsammensetning.
Stor grad av tverrfaglig samarbeid, og samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten blir nødvendig.
For å sikre at tjenestene er robuste over tid, kan det være hensiktsmessig med et tilstrekkelig befolkningsgrunnlag. Befolkningsgrunnlaget kan sikres ved at kommunene velger å samarbeide med andre kommuner.
Eksempler
Formålet med lokalmedisinske tjenester
Formålet med å etablere lokalmedisinske tjenester er å utvikle eksisterende helsetilbud så nær innbyggerne som mulig. Dette skal være med på å gi et kvalifisert og tilstrekkelig medisinsk tilbud i kommunen, før, istedenfor eller etter sykehusbehandling – noe som skal forhindre eller minimere bruk av sykehustjenester.
Eksempler på lokalmedisinske tjenester:
- Akuttmedisinske tjenester, som medisinsk nødtelefontjeneste (113), legevakt og kommunalt døgntilbud innen øyeblikkelig hjelp
- Lærings- og mestringstilbud til personer med kroniske lidelser som har behov for oppfølging over tid
- Ambulante helsetjenester/ tverrfaglige team, for eksempel oppsøkende helseteam overfor personer med rusproblemer m.v.
- Tjenester til personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer, som ikke gis tilbud i spesialisthelsetjenesten
- Habilitering/ rehabiliteringstilbud
- Frisklivstilbud
- Spesialisthelsetjenester som kan gis lokalt, for eksempel poliklinikk
- Observasjon, diagnose og behandling
- Mottak av utskrivningsklare pasienter og annen behandling etter sykehusopphold
- Lindrende behandling
- Lokalt NAV