1. Sammendrag
Norge innførte i 2021 www.melde.no, en ny, felles portal for flere meldetjenester i landet. Innføringen har vært vellykket og hemovigilanssystemet mottar nå meldinger fra hele landet uten store problem. Det er noe feilrapportering, men etter tilbakemeldinger i løpet av det første meldeåret har kvaliteten på meldingene økt.
Hemovigilanssystemet har registrert transfusjonskomplikasjoner i Norge siden 2004. I 2021 ble det rapportert 155 transfusjonskomplikasjoner 73 per 100 000 transfunderte enheter erytrocyttkonsentrat, plasma og trombocyttkonsentrat. Blodbanker i Helse Sør-Øst rapporterer mindre enn folketallet skulle tilsi, mens blodbanker i Helse Vest rapporterer noen flere. I 55,5 % av rapportene var mottager av blodproduktet en kvinne.
Transfusjonskomplikasjoner ble rapportert med følgende fordeling i 2021: 42 (27,1 %) milde allergiske reaksjoner, 36 (23,2 %), alvorlige febrile non-hemolytiske transfusjonskomplikasjoner (FNHTR), 25 (16,1 %) transfusjonsassosiert overbelastning av kretsløpet reaksjoner (TACO), 12 (7,7 %) uklassifiserbare transfusjonskomplikasjoner, 10 (6,5 %) hypotensive transfusjonskomplikasjoner, 9 (5,8 %) anafylaktiske transfusjonskomplikasjoner, 7 (4,5 %) «kan ikke konkludere» transfusjonskomplikasjoner, 3 (1,9 %) transfusjonsassosiert dyspné, 3 (1,9 %) forsinket hemolytisk transfusjonskomplikasjon og 4 (2,4 %) andre reaksjoner relatert til blodtransfusjon. Det var en akutt hemolytisk transfusjonskomplikasjon (AHTR) på grunn av ABO uforlikelighet, en transfusjonsassosiert autoimmun hemolyse, en transfusjonsrelatert akutt lungeskade (TRALI), men ingen meldinger om smitteoverføring, post-transfusjonspurpura (PTP) eller transfusjonsassosiert transplantat-mot-vert reaksjon (TA-GVHD).
Det rapporters mest transfusjonskomplikasjoner fra medisinske avdelinger (52,3 %), etterfulgt av «Annen» kategorien (13,5 %) som blant annet inneholder akuttmottak og onkologiske avdelinger. Videre rapporterer kirurgiske avdelinger 12,3 % av meldingene og ortopediske avdeling (8,4 %). 16,1 % av transfusjonskomplikasjoner hadde moderat faktisk konsekvens, 12,3 % hadde betydelig alvorlig konsekvens og det ble rapportert ett TACO-dødsfall med sannsynlig relasjon til transfusjon.
Det er rapportert noen flere TACO reaksjoner i år sammenlignet med meldeåret 2020. Dette er svært alvorlige transfusjonskomplikasjoner og en av meldingen hadde død som faktisk konsekvens mens 11 hadde betydelig alvorlig faktisk konsekvens. Disse reaksjonene kan ofte forebygges når de oppdages tidlig, og det understreker viktigheten av å diagnostisere transfusjonskomplikasjonene tidlig. Med optimal behandling kan man dessuten også redusere sykelighet og død.
Det ble meldt tre transfusjonsreaksjoner etter bruk av konvalesensplasma mot COVID-19; en mild allergisk transfusjonskomplikasjon, en TACO og en FNHTR. De ble meldt om to reaksjoner etter bruk av fullblod; en akutt hemolytisk transfusjonsreaksjon og en transfusjonsassosiert dyspnè. Den hemolytiske reaksjonen skjedde i en pasient med en sjelden sykdom som trolig senket terskelen for at reaksjonen kunne skje.