1 Lokale reaksjoner
Hematom med smerter i armen
1. Middelaldrende, mannlig, etablert plasmaferesegiver
Giver sa under intervju før plasmatapping at han etter forrige tapping hadde blitt helt blå på hele armen. Han var blitt så øm at han måtte ta seg fri en dag fra jobb og ble sykemeldt. Ømheten begynte 1-2 dager etter givningen og varte 1-2 uker. Han kunne ikke huske at han hadde belastet armen noe spesielt etter forrige tapping. Han tok kontakt med fastlegen og tok en CRP der for å utelukke infeksjon. Det gav ikke noe utslag. Etter hvert ble armen bedre og den er helt fin igjen nå. Giveren ble ikke avregistrert.
2. Middelaldrende, kvinnelig, etablert fullblodgiver
Stakk nålen inn for å tappe giver, flow var fin rett etter innstikk. Flowen faller så ned mot null, justerer litt på nålen og flowen går da opp og ligger mellom 60 og 80. Går så fra, flowen faller til null. Man vipper nålen litt opp og flowen stiger til 50 igjen. Sitter så noen minutter og holder på nålen, det ser ut som om det renner fint, men så faller flowen til null igjen, da er det tappet 264 mL på 9 min. Velger så å avslutte tappingen. Da jeg drar ut nålen henger det et koagel i nålen. Ser også ut som om det er blitt et lite hematom. Giver ringte tilbake samme dag fordi det fortsatt var smerter, ingen utstråling. Ble bedt om å ringe tilbake om det ikke blir bedre i løpet av noen dager. Skadevarighet 1-2 uker. Giveren ble ikke avregistrert. Vi har sett koagel i nålen tidligere, men det er sjeldent. Da er utfordringen (som også i denne situasjonen) at tappingen underveis stopper helt opp, hastigheten er på 0 ml/min en periode og det dannes koagel pga. stillestående blod i tappeslangen. Hvis vi klarer å få opp hastigheten igjen og få fullført tappingen etter stoppen, er det alltid fare for at det finnes koagel i posen. I denne situasjonen har hastigheten variert og falt til 0 ml/min flere ganger på 9 min.
Arteriell punksjon
3. Arteriell punksjon langtidsmorbiditet
Arteriell punksjon er mistenkt grunnet lyst blod. Tappingen ble avbrutt etter 2 min. Giveren holdt på stikkstedet i 5-10 min. Observert i 15 min. Har fått info om å kontakte blodbanken umiddelbart i tilfelle blødning, smerter, prikkinger, blekhet, kuldefornemmelse. Tre dager senere ringer blodgiveren og forteller om utvikling av hematom med ledsagende smerter. Blodgiveren er blitt sendt til ultralydundersøkelse av armen, konklusjon: ingen åpenbare tegn til arterieskade, upåfallende dopplersignal. Blodgiveren er blitt kontaktet 1 uke senere, oppgir at han er på bedringens vei, fortsatt smerter, men ikke så sterke. Varighet av skaden: 1-2 uker. Giveren ble ikke avregistrert.
Andre lokale reaksjoner
Infiltrasjon av returvæske
4. Middelaldrende, mannlig, etablert plateaferesegiver
Estimert tappetid var 47 min. Ca. 35 min. inn i tappingen ga aferesemaskinen melding om høyt returtrykk. Jeg merker ingen tegn til infiltrasjon og giveren merker heller ingen smerte. Ca. 3 min. før tappeslutt kommer ny melding om høyt returtrykk og jeg merker en anelse hardt rundt nålen. Giver sier at det presser litt. Jeg avslutter tappingen. Giver ringer senere på dagen og forteller at det er ømt og ganske blått rundt innstikkstedet? Vi ber ham om å kontakte oss igjen hvis smertene forverres. Ved tapping 6 uker senere forteller giver (og viser bilder), at nesten hele armen ble blå. Det var ømt ved berøring, men giver hadde ellers ingen smerter. Det tok ca. 3 uker før armen så normal ut. Han hadde oppsøkt legevakt, fordi det så voldsomt ut, men hadde ikke fått noen behandling. Blodbankpersonalet avsluttet tappingen og ga giver elastisk bånd på armen med beskjed om å ikke belaste den de nærmeste dager. Giveren ble ikke avregistrert.
Nerveirritasjon
5. Middelaldrende, kvinnelig, etablert fullblodgiver henvist til nevrolog
Ved blodgivning fikk giver akutte smerter rett etter venepunksjonen. Smertene strålte ned i hånd og fingre. Tappingen ble avsluttet umiddelbart. Smertene gav seg raskt men giver var litt nummen i hånden etterpå. God kraft i armen. Tok kontakt med giveren dagen etter tapping; da hadde hun ingen smerter men var nummen. Kjente litt ubehag når hun knyttet hånden. Kontakt med giver seks måneder senere; hun forteller at hun fortsatt har vondt i armen etter stikket. Er også vondt i håndleddet dersom hun kommer borti noe. Kjenner dette daglig. Kontakt sju mnd etter tappingen; fortsatt smerter i arm i varierende grad. Kontakt ni mnd. senere; fortsatt ubehag på innsiden av arm når hun strekker den ut, spesielt på kveld/natt. Når hun stryker over innstikksted stråler det ned i håndleddet. Ved hardere berøring får giver nummenhetsfølelse ut i tre fingre. Konsultasjon med lege ved blodbanken, avtalt at hun henvises til nevrofysiologisk undersøkelse. Det ble holdt undervisning i stikkteknikker av blodbanklegen.. Giveren ble avregistrert etter blodbankens ønske.
6. Middelaldrende, kvinnelig, etablert fullblodgiver
Giver fikk akutt, sterke smerter i det hun ble stukket med nåla. Hun beskrev det som skjærende smerter oppover mot skulderen. Nålen ble umiddelbart fjernet. Giver ble kontaktet i ettertid. Hun følte seg da litt nummen i armen, men det ble avtalt at man skulle se det an og at hun skulle ta kontakt ved forverring. Når blodgiver møtte opp til neste blodgivning hadde hun fortsatt plager i armen. Hun satte selv ikke disse i sammenheng med blodgivningen tidligere, men trodde hun hadde fått en betennelse i armen. Blodgiver ble tilsett av lege i blodbanken som mente plagene kunne skyldes nerveskade etter stikket. Denne henviste henne videre til nevrolog. Ved oppfølgingssamtale i dag forteller giver at hun fortsatt har veldig mye plager i armen. Hun beskriver smertene som verking og at armen dovner bort. Det har tidvis vært så plagsom at hun har ligget opptil 4 timer våken på natta pga smertene. Hun har ikke hørt fra nevrolog enda. Lege som henviste skal sende ny henvisning. Giver har vært hos fysioterapeut og gjør ulike øvelser. Plagene har vart i 6-12 mnd. Det er ikke beskrevet om giveren ble avregistrert.
Tromboflebitt
7. Middelaldrende, kvinnelig, etablert fullblodgiver
Giver fikk smerter i arm etter tapping. Hun hadde ingen synlige blåmerker. Selve blodgivningen hadde gått uten anmerkninger eller smerter. Det hadde tatt noe tid før blødning stoppet etter at nålen var tatt ut. Smertene startet litt etter at tappingen var avsluttet og tiltok i styrke utover i uken. Giver tok kontakt med lege på søndag og ble henvist videre til akuttmottak. Ultralyd utelukket DVT, men giver fikk påvist tromboflebitt i venstre overekstremitet. Trombose var lokalisert i en stor overfladisk vene på venstre side som startet 10 cm over albue og strakk seg nedover på armen. Giver fikk antibiotika av fastlege. Hun ble henvist til hematologisk poliklinikk en uke etter at hun hadde kontaktet blodbanken pga forverring av smerter og betydelig forverring av hevelse i arm. I tillegg til antibiotika fikk giveren da voltaren kur 50 mg x 3. Ved kontroll på hematologisk poliklinikk fem dager senere var det tydelig bedring i arm. Hun fortsatte med voltarenkur i 1-2 uker til. Giver var sykemeldt og ble fulgt opp videre av egen fastlege. Hun er avregistrert som blodgiver etter blodbankens ønske.
2 Systemiske og lokale reaksjoner
Forsinket blødning og synkope uten traume
8. Ung, kvinnelig, etablert fullblodgiver
Det var ikke noe synlig/følbart hematom selv om tappingen var registrert som det. Grunnen til at tappingen ble registrert som redusert + tester pga. hematom, var fordi det ikke finnes en mulighet for å skanne «koagel» som årsak. Det er mulig det var koagel i nålen fordi tappetastigheten gradvis ble dårligere og at det var en synlig tråd med koagel i nålen da nålen ble dratt ut. Blodbanken burde kanskje heller ha scannet «for lang tappetid» som årsak. Lege ringte giver i etterkant. Blodgiver hadde satt fem minutter i stolen etter givningen før hun gikk. Hun tok så en buss til sentrum. Bussen var full og hun fikk kun ståplass. Etter hvert våknet hun imidlertid opp, sammensunket på kne på gulvet ved en stang hun hadde holdt i. Hun kjente da at det ristet litt ukontrollert i beina. Hun var da svett og varm i ansiktet. Ellers ingen smerter eller andre symptom/funn. Slo seg ikke. Det var gått ca. 15 minutter siden blodgivningen og hun tror hun maksimalt var borte i 30 sekunder. Alle så på henne der hun lå, men ingen hjalp. Hun klarte å reise seg opp og gikk av på neste holdeplass som var hennes stopp. Hun følte seg da midlertidig bedre og gikk rett hjem til leiligheten sin. Etter hvert følte hun seg dårligere. Denne lette kvalmen og slitenheten hadde hun så til neste morgen, da hun ringte blodbankens vaktlege. Hun fikk vakttelefonnummeret til lege på blodbanken med beskjed om at hun kunne ringe når som helst dersom det var noe. Legen fikk enda en telefon fra blodgiver senere samme dag der hun beskriver at hun på en kort handletur med venninnen kjente trykk i hodet og følte at blikket «hang litt etter» når hun så seg rundt. Ingen smerter eller andre synsproblem. Hun var litt svimmel når hun bevegde seg og ble sliten av å gå i trapper. Videre forteller hun at hun blødde etter blodgivningen, selv etter at hun kom hjem. Da hun tok av tupferen en time etter givning kom det fortsatt blod. Dersom hun tørket det bort blødde det fortsatt. Det har ikke vært slik for blodgiver når hun har gitt tidligere Blodgiver ble bedt om å komme for å ta utvidede blodprøver i blodbanken for undersøkelse av blodet generelt, og blødning spesielt. Disse viste ikke patologi. Blodgiver hadde spist og drukket godt på dagen før givningen. Hun har besvimt en gang før når hun var på barneskole. Hun ble ikke avregistrert
Smerter i armen og synkope uten traume
9. Middelaldrende, mannlig, etablert aferesegiver
Giver hadde hatt 13 trombafereser uten komplikasjoner. Etter hvert fikk giver vondt av nåla, og den vart justert. Blodbankpersonalet trodde det vart bedre etter det. Ved nest siste syklus, fikk han kalsiumtabletter, da han syntes han fikk prikkinger. Plutselig svimte han av. Vi fikk bikka tappestolen bakover og avslutta tappinga. Han var bevisstløs i ca. 30 sek. Litt etter han vakna, kasta han opp. Etter 15-20 min følte han seg mye bedre. Målte BT etter ca. 20 min; 100/67 og 104/69. Målt igjen etter ca. 30 min., BT 109/73, puls 55. Han blei raskt bedre, og gikk etter ca. 35 min. Vi ringte giver dagen etter. Han hadde kasta opp på vei hjem, men deretter i ok form. Han var på et møte om kvelden og på jobb neste dag. Sannsynligvis var smerten av nåla sterkere enn han gav uttrykk for, og grunn til reaksjon. Giveren vart ikke avregistrert.
3 Systemiske reaksjoner
Alvorlig VVR
10. Middelaldrende, mannlig, etablert fullblodgiver
Giver syklet til butikken rett etter tapping og kjente at han ble dårlig der. Han fikk svette, kvalme, følelse av å måtte gå på do og han ble svimmel. Blodgiveren prøvde å komme seg til blodbanken, men den var stengt. Han kastet da opp på do og fikk diare. Han fikk ringt til samboer som hentet han. Blodgiveren ble bedre etter hvert og spiste og drakk rikelig etterpå. Han følte seg bare litt sliten utover kvelden og var i fin form dagen etterpå. Blodgiver kontaktet ingen lege. Han har fått beskjed om å ikke sykle rett etter tapping, og å drikke rikelig med væske før og etter tapping. Giveren ble ikke avregistrert.
Synkope uten traume
11. Middelaldrende, kvinnelig, etablert fullblodgiver
Giver hadde vært til førstegangstapping. Tappingen forløp uten anmerkning. Pga godt oppmøte og stor pågang på tappebenker ble giveren etter tapping henvist til å sitte 15 minutt på venterommet før hun skulle gå. Blodgiveren besvimte mens hun satt i vanlig stol. Var borte mellom 10-20 sekund. Startet med å legge blodgiver ned på gulvet, da våknet blodgiveren. Hun ble ledet tilbake til tapperommet der hun satte seg i en tappestol og lagt godt bakover. Hun følte seg helt fin etter 15 minutter. Målt blodtrykk 135/85 og puls 62. Det ble ringt til blodgiveren dagen etter, hun hadde følt seg helt utslått resten av dagen. Neste dag var hun i form igjen og kunne var på jobb. Ønsker ikke å fortsette som blodgiver. Rutinen er at førstegangsgivere skal hvile på tappebenk i 15 min etter tapping er avsluttet. Her ble det handlet utenfor rutine pga stor pågang på tappestol. Læringspunkt er at man må følge rutine når det gjelder førstegangsgivere, ikke la travelhet gå på bekostning av givers sikkerhet. Tatt opp med de ansatte på møter. Avregistrert etter giverens ønske.
12. Middelaldrende, kvinnelig, etablert fullblodgiver
Blodgiver ble uvel da hun så nabogiver holde opp armen med en "blodig" tupfer. Hun forteller at hun har besvimt mye ved blodprøver som barn. Hun har gjennomgått nevrologisk/medisinske undersøkelser pga. dette. Veldig klar på at det er psykisk. Vil ikke snakke om hva som skjer på blodgiverbenken. Hun ønsker veldig å være giver. Når hun besvimte i dag hadde hun letter kramper og vannavgang. Var ikke lenge borte. BT 132/86 puls 75 5-10 minutter etter hendelsen. Dette er 4. tapping. De tre foregående har gått greit, men det framkommer at hun
har besvimt på natten da hun skulle stå raskt opp etter en av de tidligere givingene. Hb har ligget mellom 12,7 og 13,0 ved tidligere blodgivninger. Rutinen er da å ta Hb under giving i forbindelse med andre prøver. Hb viste seg i ettertid å være 12,0- og giver skulle følgelig ikke ha vært tappet. Vi ringte giver følgende dag. Formen er fin og hun er på jobb. Hun avregistreres.
13. Ung, kvinnelig, etablert fullblodgiver
Giver dro fra blodbanken ca. 10 min etter endt fullblodstapping (7.tapping), da hun følte seg i god form samt hadde med seg samboer (Ikke sykdomstegn i dagene før tapping, spist, drukket og slappet godt av før givning). Ca. 50 min etterpå, i forbindelse med tur på butikken, ble hun fryktelig svimmel og generelt uvel. Hun la seg ned med beina høyt, noe som hjalp kortvarig. Da hun kom hjem besvimte hun i gangen. Kom seg ikke til hektene igjen, kvalm, kaldsvett, blå på leppene. Samboeren ringte legevakten som igjen kontaktet ambulansen. Fikk væske i.v og ble lagt til observasjon i 1-2 timer på legevakten. Vasovagale symptomer forsvant etter i.v væske. Var i sin habituelle tilstand neste dag. Jobber i helsetjenesten og har 3 dager med vakt nå, noe hun mener er uproblematisk tross det som skjedde. Snakket litt rundt dette med videre blodgivning, men hun er motivert for å gi blod videre. Det er ok å prøve å gi blod igjen. Blir en lengre karantene pga utenlandstur i første omgang. Anbefaler at hun ligger 20-30 min. og slapper av etter tapping neste gang. Giveren ble ikke avregistrert.
14. Eldre kvinnelig, etablert fullblodgiver
Besvimte ca. 1,5 time etter blodgivning. Erfaren giver på over 70 år som har gitt 139 ganger. stabil Hb. Har hatt en nærbesvimelse i forbindelse med givning for mer enn 20 år siden, ellers har blodgivning vært helt problemfritt. Dette skjedde på en svært varm dag med 30 grader celsius og sol. Giver hadde spist før blodgivningen og hun drakk 0,5 liter iste under givning. Spiste ikke lunsj. Gikk deretter til sin fastlege en drøy times spasertur, der hun skulle til årlig rutinekontroll. Satt der i påvente av blodprøver da hun segnet om. Kom raskt til bevissthet. Ambulanse kjørte henne til mottagelsen. Ble innlagt over natt til observasjon. Fikk intravenøs væske. Normalt blodtrykk, EKG og CT. Utskrevet uten at det planlegges videre oppfølging. Fin form dagen etter. Giveren ble ikke avregistrert men hun ble satt i 6 mnd karantene.
Synkope med traume
15. Ung, kvinnelig, førstegangsgiver (prøvetaking)
Giver fullførte nyregistrering. Intervjuer opplevde blodgiver som i fin form, men litt nervøs ift. blodprøvetaking. Observasjon under prøvetaking viste ingen tydelige tegn til at giver var uvel. Gikk ut av rommet for å ta seg litt å drikke. Raskt innsettende synkope med kramper etter dette. Personell på blodbanken fikk først kontakt etter 5-6 sekunder. Etter dette fikk blodgiver raskt tilbake fargen i ansiktet, men ble hjulpet inn på tappesal hvor hun ble lagt i sjokkleie. Fikk her en kald klut, drikke og litt salte kjeks. Ble bedt om å ligge minst 15 min i sjokkleie, og justere seg sakte ned (5-10 min pr. nivå med nedjustering). Giveren slo ansiktet i et bord da hun besvimte, og personale ved blodbanken ønsket å overvåke ift. evt. hjernerystelse. Giver oppga ikke hodevondt, kun en hoven overleppe. Oppga i ettertid at hun var litt nervøs før samtalen, men følte det gikk veldig fint. Følte seg i fin form da hun dro fra blodbanken. Når hun ble ringt opp dagen etter var sa hun at formen hadde vært fin etter hun dro fra blodbanken. Leppen var imidlertid litt hoven etter slag i bordet ved synkopen. Giveren ble ikke avregistrert.
16. Middelaldrende, kvinnelig, etablert, fullblodgiver
Giver var å ga blod kl. 08:00. Dro så tilbake til jobb. 1-2 timer etter blodgivning besvimte hun og falt av stolen hun satt på. Hun kom ikke til bevissthet før ambulansen hentet henne. Blodgiver fikk påvist hjernerystelse og måtte sy to sting i hodet. Hun ble avregistrert av eget ønske.
17. Ung, kvinnelig, etablert fullblodgiver
Andregangsgivning. Det var vellykket tapping og giver hvilte i stolen i 10 min. Tok heisen ned og følte seg da litt svimmel. Giver sier senere at hun tenkte at hvis hun fikk frisk luft så ville det gå bra. Men utenfor blodbanken følte hun seg mer svimmel og satte seg ned på bakken. Da besvimte hun. Usikker på hvor lenge hun var borte, hun ble vekket av forbigående. Hun kom opp til blodbanken igjen på egenhånd. Hun var da veldig blek og fortsatt litt svimmel. Hun ble straks lagt på tappestolen og fikk en kald klut på panna, samt drikke. Lavt blodtrykk ved første måling. Hun hadde skrubbsår på hånd og pannen fra hun hadde truffet bakken med ansiktet. Vakthavende leger ble tilkalt og de undersøkte henne. Alt var greit. Hun var i blodbanken i ca. 1 time og målte en Hb på 12,9 der. Stabilt blodtrykk og puls da hun dro fra blodbanken. Sendt hjem med taxi siden kjæresten var hjemme. Giver sier i ettertid at hun hadde sovet dårlig, men at hun hadde spist og drukket godt før tapping. Hun ble veldig slapp etter førstegangsgivning også, men besvimte ikke da. Blodgiver bør avregistreres dersom dette skjer igjen. Blodbankens lege sier at dersom giver ønsker å prøve igjen kan hun gjøre dette etter 6 mnd. Det må da passe ekstra godt på, både før, under og etter tapping. Giveren ble ikke avregistrert.
Andre systemiske komplikasjoner
Påfallende slapphet
18. Ung, kvinnelig, etablert fullblodgiver
Blodgiver kommer på blodbanken for å hente jerntabletter. Giver har fått brev ang. lavt jernlager. Giver forteller at hun har hatt vedvarende hodepine og svimmelhet etter forrige blodgivning, for over 2 uker siden. Giver besvimte kortvarig ca. ti dager etter siste blodgiving. Hun har ikke oppsøkt egen lege, men har tatt blodprøver via jobb og snakket med en lege der. Er helsepersonell. Giver skal ta kontakt med blodbanken om plagene vedvarer og hun skal da også kontakte egen lege. Hun har fått tilbud om å snakke med blodbanklege, noe hun takket nei til dagen hun skulle hente jerntablettene. Giver kunne fått jerntabletter ved blodgivning i mars 2020, siden giver har hatt symptomer etter blodgivning i des. 2019. Blodgiver følte seg slapp og hadde hodepine noen dager etter forrige blodgivning i desember 2019. Giveren ble ikke avregistrert.