3. 3
Legemiddel- og rusmiddelanalyse

Ved Folkehelseinstituttet og sykehusene i Norge kan man få gjort legemiddel- og rusmiddelanalyser. De største institusjonene har de mest omfattende tilbudene.

Analyser i serum eller fullblod egner seg til å følge opp legemiddelbehandling ved mistanke om manglende virkning eller mistanke om bivirkninger. I russammenheng brukes serum/fullblodanalyser til å vurdere påvirkningsgrad.

Urinprøver, spyttprøver og hårprøver egner seg best til å påvise om et legemiddel eller et rusmiddel er inntatt eller ikke, da midlene kan påvises i lengre tid i spytt, urin og hår enn i serum/blod. Positive resultater i urin-, spytt- eller hårprøver kan ikke brukes til å fastslå hvor mye av et middel som er inntatt.

Helsedirektoratet har utarbeidet Nasjonal veileder om prosedyrer for rusmiddeltesting:

  • Prosedyrene er basert på tidligere rundskriv IS-13/2002 og IS-14/2002 samt en gjennomgang av utvalgte internasjonale retningslinjer og litteratur innen fagfeltet. De senere år har også rusmiddeltesting i flere ulike biologiske materialer blitt aktuelt, noe som prosedyrene nå omtaler.

I dag kan man kjøpe såkalte hurtigtester på apotek og på internett. Mange institusjoner og private bruker slike tester. Den største fordelen med hurtigtester er raske svar, vanligvis i løpet av 5 til 10 minutter. Ulempene er blant annet risikoen for falske positive og falske negative resultater, at det er en rekke rusmidler som det ikke kan testes for, samt at det er vanskelig å oppdage manipulering.

Biologiske analyser vil derfor oftest bare være et tillegg til motiverende samtale og en fornuftig nedtrappingsplan.

Veiledende tabell fra St. Olav for hvor lenge legemidler og rusmidler kan påvises i urin.

Aktuelle laboratorier

  • Oslo universitetssykehus HF
  • Haukeland universitetssykehus HF
  • St. Olavs Hospital HF
  • Universitetssykehuset i Nord-Norge HF

Først publisert: 12. desember 2015 Sist faglig oppdatert: 01. februar 2017