KAPITTEL 4. 7
Tidlig intervensjon på rusfeltet

Pasienter som har en avhengighet av vanedannende legemidler kan henvises til spesialisthelsetjenesten for behandling når en ikke når målet med intervensjon i primærhelsetjenesten. Et flertall av pasientene kan gjennomføre nedtrapping i samarbeid med fastlege, noen trenger hjelp i spesialistpoliklinikk og en liten del trenger innleggelse i institusjon for hele eller deler av nedtrappingen. For de fleste pasienter vil behandling i TSB (Tverrfaglig Spesialisert Rusbehandling) være det beste, men behandling i psykisk helsevern kan være riktig i noen tilfeller. Dette gjelder pasienter som har en sannsynlig, alvorlig psykiatrisk tilleggsdiagnose (alvorlig depresjon, PTSD) der disse symptomene dominerer det kliniske bildet.

Det understrekes at det ofte er vanskelig å stille en sikker psykiatrisk diagnose under pågående bruk av vanedannende legemidler. Samtalebasert behandling kan ha liten effekt på pasienter som bruker store doser vanedannende legemidler. Det er imidlertid store individuelle forskjeller, og daglig bruk av vanedannende legemidler bør ikke alene være grunn til å avvise en slik henvisning.

Henvisning til psykisk helsevern kan også være det beste for pasienter som ikke har identitet som rusavhengige, og som vil føle seg svært fremmede i en rusinstitusjon. Et eksempel på dette er eldre som har fått en avhengighet av søvnmidler gjennom behandling, uten å ha problem med andre rusmidler. Et annet eksempel kan være pasienter som har fått en avhengighet av opioider gjennom langvarig behandling av en smertetilstand.

Les mer om tidlige intervensjoner vedrørende utfordringer knyttet til bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika til voksne og eldre.

Først publisert: 12. desember 2015 Sist faglig oppdatert: 14. desember 2015