KAPITTEL 1. 13
Overordnede perspektiver

Refleksjoner

Behandlere må vise respekt for pasientens symptomer og opplevde plager. Angst, søvnbesvær og smerter er subjektive plager, og pasientens opplevelse av hvor vanskelig en situasjon er står sentralt.Andre tiltak enn legemidler kan ofte være nyttig og også tilstrekkelig behandling. Av og til er det riktig å behandle med legemidler av vanedannende type. Benzodiazepiner, z-hypnotika og opioider er effektive for å lindre angst, gi søvn og å dempe smerte. Samtidig kan disse legemidlene gi toleranseutvikling og utvikling av avhengighet. Bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika svekker pasientens kognitive og psykomotoriske ferdigheter. Disse virkningene utvikles det ikke toleranse for.

De fleste pasienter bruker vanedannende legemidler som anbefalt; det vil si i dosering angitt på resept og i anbefalt tid.

Rekvirent av vanedannende legemidler må veie ulike behov opp mot hverandre. Hva er best for pasienten på kort og lang sikt? Hvordan veie pasientens nytte av legemiddelet opp mot mulige negative konsekvenser? Selv om et vanedannende legemiddel kan være problematisk på lang sikt og kan ha et høyere skadegivende potensial enn andre legemidler (fall- og trafikkulykker), er ikke dette god nok grunn til å la være å rekvirere i en gitt situasjon. En for restriktiv rekvireringspraksis kan hindre riktig og nødvendig behandling. Likeledes kan en for liberal rekvireringspraksis føre til problemer.

Helsetjenesten må erkjenne at vanedannende legemidler brukes med de fordeler og ulemper det innebærer. Samtidig bør forsøk på nedtrapping støttes. Pasienter som har brukt vanedannende legemidler jevnlig over lang tid, og der det ikke er indikasjon for fortsatt bruk, skal av fastlegen tilby forsvarlig nedtrapping.

Dagens forbruksmønster

Rundt 800 000 nordmenn får hvert år utlevert minst én resept på smertestillende, angstdempende eller søvngivende legemidler (Reseptregisteret, 2013). De aller fleste bruker legemidlene bare i en kort periode og i doser som foreskrevet. Noen fortsetter bruken over tid, men ofte i doser som er mindre enn det som er angitt som maksimaldose. Bare en liten andel øker doseringen.

I Norge er det omtrent 200 000 langtidsbrukerne. Blant disse er gjennomsnittlig daglig dose mindre enn 0,2 definerte døgndoser (DDD) per døgn. Ca. 20 000 har et forbruk på mer enn 1 DDD/ døgn (Bramness JG et al, 2011). Denne bruken kan fortsette i mange år og kalles pseudoterapeutisk langtidsbruk. Til tross for at dette er annerledes enn anbefalt, kan det diskuteres om det er skadelig bruk. Bak en lav rekvireringsrate kan det ligge ulike bruksmønstre. Noen kan bruke en liten dose jevnlig, mens andre kan ta flere tabletter med større mellomrom.

En mindre gruppe personer kommer inn i et mønster med økende doser på grunn av toleranseutvikling og ønske om å oppnå rus. Disse bruker ofte kombinasjoner av legemidler sammen med alkohol og i noen tilfeller narkotika.

Litt om forbruket av vanedannende legemidler

  • Kvinner bruker mer enn menn (Bramness JG et al, 2011)
  • Menn bruker høyere doser (Bramness JG et al, 2011)
  • Hyppigheten av bruk øker med alder
  • Unge bruker sjelden benzodiazepiner og z-hypnotika, rekvirering til denne gruppen foretas noe oftere av psykiatere (Kjosavik SR et al, 2012)
  • Kvinner, eldre og storforbrukere blir oftere langtidsbrukere (Kjosavik SR et al, 2012)
  • Langtidsbrukere er ofte storforbrukere (Kjosavik SR et al, 2012)
  • Framtidig bruk predikeres best av tidligere bruk, også når det korrigeres for en rekke andre karakteristika knyttet til helse og livsstil

Flere nøkkeltall for rekvirering av vanedannende legemidler

Forbruksfordeling

Forbruket av smertestillende, angstdempende eller søvngivende legemidler følger totalkonsumpsjonsmodellen. Det vil si at når det totale forbruket i befolkningen øker, så øker også den problematiske bruken (Bramness JG et al, 2010). En for liberal rekvirering av disse legemidlene kan derfor føre til at vi får flere tilfeller med skadelig bruk.

Et høyt og langvarig forbruk er bare én del av problemet. Noe av problemene med disse legemidlene kommer som en konsekvens av enkeltinntak av én eller noen få tabletter. Det kan dreie seg om økt falltendens, nedsatt kjøreferdighet, kortsiktig hukommelsestap og lignende. Det er viktig at legen informerer pasienten om mulige bivirkninger. En generelt restriktiv holdning til bruken av vanedannende legemidler kan bidra til å redusere de negative konsekvensene av bruk.

Det er til dels store regionale forskjeller i bruken av vanedannende legemidler i Norge, og det er betydelige forskjeller i legers rekvireringspraksis. Det er ikke grunn til å tro at det finnes tilsvarende forskjeller i sykelighet eller i indikasjoner for bruk. Dette gir grunn til å anta at en del av rekvireringen kan optimaliseres.

Illegal import av vanedannende legemidler

Det beslaglegges en økende mengde av benzodiazepiner, spesielt klonazepam- og diazepamholdige tabletter. Det er beslaglagt hele 60 % flere tabletter i 2012 enn i 2011. Ikke noe tidligere år er det beslaglagt større mengder, selv om det i 2002 ble gjort flere beslag Beslagene omfatter både illegal innførsel fra utlandet og legalt rekvirerte legemidler på avveie (Politiet, 2013).

Først publisert: 12. desember 2015 Sist faglig oppdatert: 12. desember 2015