Leger bør ikke ordinere vanedannende legemidler til eget bruk, sin familie eller andre i nær relasjon til en selv.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Kravet til objektiv vurdering tilsier at helsepersonell bør søke helsehjelp hos andre når helsepersonellet opplever egen helsesvikt eller behandlingsbehov.
Hvis lege finner at ordinering av vanedannende legemidler til eget bruk, sin familie eller andre i nær relasjon til en selv unntaksvis er nødvendig, bør minste nødvendige antall tabletter ordineres og rekvireres, frem til at fastlege kan overta ansvaret. Ordinering av legemidler omfattes av dokumentasjonsplikten. Det er viktig at helsepersonell etablerer nødvendig kontakt med sin fastlege.
- Forespørsler fra familie og andre nærstående kan avvises ved at det er frarådet av myndighetene
- Apotek er pliktig å utlevere det antallet tabletter som er rekvirert. Det vil si at det kan rekvireres færre tabletter enn en hel pakning
Private relasjoner til en pasient kan innebære fare for at legen ikke har den nødvendige objektiviteten til å foreta en forsvarlig behandling, jf. Helsepersonelloven § 4. Dette gjelder også ordinering av vanedannende legemidler til seg selv. Helsepersonelloven § 8 beskriver helsepersonells plikt til avholdenhet, og plikt til å melde fra til arbeidsgiver dersom slike legemidler inntas.
Helsedirektoratet (2015). Leger bør ikke ordinere vanedannende legemidler til eget bruk, sin familie eller andre i nær relasjon til en selv. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 28. mai 2020, lest 16. april 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/vanedannende-legemidler-horingsutkast/roller-og-ansvar/ordinering-til-eget-bruk-familie-eller-naere-relasjoner/leger-bor-ikke-ordinere-vanedannende-legemidler-til-eget-bruk-sin-familie-eller-andre-i-naer-relasjon-til-en-selv