Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

3.9. Smittsom sykdom

Ved enkelte sykdommer gjør smittefare det nødvendig at folk holder seg hjemme eller arbeider skjermet, selv om de ellers føler seg i form til å jobbe. Smittevern kan derfor i noen tilfeller være en selvstendig sykmeldingsgrunn der hvor pasienten ikke kan skjermes eller arbeide hjemmefra. Dette gjelder når vedkommende myndighet har nedlagt forbud mot at han/hun arbeider på grunn av smittefare.

Folketrygdloven § 8-4 tredje ledd f) (lovdata.no)

I de tilfeller det ikke er nedlagt slikt forbud mot å arbeide i medhold av smittevernloven § 4-2, vil personer som har eller antas å ha en smittsom sykdom etter smittevernloven § 1-3 nr. 2, kunne ha rett til sykepenger etter § 8-4 første ledd (lovdata.no). Dette gjelder personer som har en sykdom som kan smitte andre uten at deres egen funksjonsevne er særlig nedsatt på grunn av sykdommen. I slike tilfeller vil smittefaren kunne være et element i en helhetsvurdering av om funksjonsevnen skal anses nedsatt på grunn av sykdom.

I helt spesielle tilfeller kan det også gis rett til sykepenger etter § 8-4 første ledd, for personer som ikke selv har fått bekreftet noen underliggende sykdom, men som er eller antas å være bærere av en smittsom sykdom som er av betydning for folkehelsen. Dette vil være aktuelt i forbindelse med virusutbrudd der verdens helseorganisasjon har erklært utbruddet som en «alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse», som for eksempel koronavirus (2019-nCoV). Dersom legen etter en faglig forsvarlig vurdering kommer til at personen antas å være smittebærer av en slik sykdom, og det er viktig at personen ikke arbeider av hensyn til å motvirke spredning av den smittsomme sykdommen, skal dette godtas som grunnlag for sykepenger. Den smittsomme sykdommen har i slike tilfeller medført arbeidsuførhet for personen.
 

I perioder med høy frekvens av virusinfeksjoner som eksempelvis influensa er det viktig å huske pasientens egenmeldingsmulighet. Pasienter med egenmeldingsrett uten medisinsk behov for undersøkelse bør skjermes fra legekontoret.

Oversikt i smittevernboka: Lovverk og smittevern

Smittefaregrupper

Fire smittefaregrupper (Folkehelseinstituttet):

  1. Personer i næringsmiddelvirksomhet (inkl. serveringssteder, herunder matservering i barnehager) som kommer i direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming. Smittevernboka kap. 20: Oppfølging og kontroll hos personer som håndterer næringsmidler (fhi.no).
  2. Helsepersonell som har direkte kontakt (inkl. servering av mat) med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller for hvem infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser, f.eks. premature barn, pasienter ved intensivavdeling o.l.
  3. Barn i førskolealder som er i institusjoner (inkl. barnehager). Smittevernboka kap. 11: Barnehager og smittevern (fhi.no).
  4. Personer som av ulike grunner vil ha problemer med å kunne ivareta en tilfredsstillende personlig hygiene.

Vurdering av smitterisiko og arbeid

  • Behandler som skal vurdere smitterisiko i sammenheng med arbeid, bør stille disse spørsmålene:
  • Tilhører personen en av de fire smittefaregruppene?
  • Hva er sykdommens alvorlighetsgrad?
  • Hvor lett kan spredning av smittestoffet finne sted?
  • Hvor stor er risikoen for at vedkommende kan smitte utsatte eller sårbare grupper?
  • Hvilke muligheter finnes for å hindre smitteoverføring på arbeidsplassen?
  • Kan arbeidstaker utføre arbeidet dersom han tar i bruk smitteforbyggende virkemidler, som for eksempel maske, hansker og tildekning av sårflate?
  • Kan arbeidstaker utføre andre, alternative arbeidsoppgaver der risikoen for smitteoverføring er mindre, for eksempel kontorarbeid?

I smittevernspørsmål er kommunens smittevernlege en naturlig og nødvendig samarbeidspartner som oftest sitter på nødvendig kunnskap.

Arbeidsrestriksjoner for helsearbeidere med MRSA

Dersom man har infeksjon med eller er bærere av MRSA, så skal man ikke ha pasientrettet arbeid på sykehus eller sykehjem. Man skal da bli sykemeldt eller bli omplassert til annet arbeid inntil infeksjon er behandlet og sanering av bærerskap er gjennomført. Forbudet mot pasientrettet arbeid står i § 7 i forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet – antibiotikaresistente bakterier. Forbudet mot pasientrettet arbeid gjelder ikke om man arbeider i en helsetjeneste utenfor sykehus eller sykehjem.

MRSA-veilederen (fhi.no):

  • Kapittel 6 omhandler ansatte i hjemmesykepleien. Anbefalingen her er sanering og at den ansatte tas ut av pasientrettet arbeid inntil saneringen er avsluttet.
  • Kapittel 7 omhandler blant annet fastlegekontorer, fysioterapeuter, jordmødre og tannleger. Sanering anbefales til helsepersonell, men det foreligger ikke samme anbefaling om uttak fra pasientrettet arbeid her som i kapittel 6.

Se også forskriften som regulerer MRSA-undersøkelse (lovdata.no)

Siste faglige endring: 26. mai 2020