2. Bakgrunn

Våren 2020 utløste et globalt utbrudd av koronaviruset SARS-CoV-2 en rekke strenge tiltak for å begrense smitten av viruset. Alle skoler og barnehager ble stengt fra 13. mars. Tiltakene ble vurdert fortløpende, og 7. april vedtok regjeringen en gradvis gjenåpning av barnehager og skoler. Folkehelseinstituttet og Utdanningsdirektoratet utarbeidet en veileder for å ivareta smittevernet ved gjenåpningen.

Denne veilederen gir innsikt i og eksempler på hvordan skole og skolefritidsordning (heretter forkortet SFO) kan organiseres samtidig som smitteverntiltak blir iverksatt. Denne veilederen gjelder for alle barneskoler uavhengig av hvilket grunnlag skolen driver etter (3). For smitteverntiltak knyttet til elever med spesielle behov, viser vi også til tiltak i veileder for barnehage så langt den passer.

Skolenes samfunnsrolle

Skolene har en avgjørende rolle for barns læring, omsorg og utvikling. Barn og unge har rett (4) og plikt til grunnskoleopplæring når det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder. Både FNs barnekonvensjon, grunnloven (5) og regelverket på opplærings­området anerkjenner betydning av skolen som arena for barns læring, mestring og trivsel. Skolen er dessuten vesentlig for samfunnsstrukturen idet de muliggjør at foresatte kan arbeide. Ansatte i skolen har derfor en sentral rolle for å ivareta elevene også i en pandemi­situasjon. Utbruddet kan vare over lang tid, avhengig av hvilke smitte­begrensende tiltak som gjøres i samfunnet for øvrig. Det har derfor stor betydning at barn kan gå på skole i utbruddsperioden, samtidig som smittevernet ivaretas, både for elevene og de ansatte. For drift av skolene under koronavirusutbruddet finnes det en rekke tiltak som skolene kan sette i verk.

Om viruset, sykdommen og utbruddet

Covid-19 forårsakes av viruset SARS-CoV-2, i dagligtale ofte kalt nytt korona­virus. Viruset kan forårsake luftveisinfeksjon av varierende alvorlighetsgrad. Det smitter hovedsakelig via dråpesmitte der virus fra luftveiene til en syk person spres med små dråper ved for eksempel hosting og nysing, og videre til en annen person. Smitte kan også forekomme dersom man får dråper fra luftveiene på hender eller gjenstander som andre tar på (kontaktsmitte). Viruset tåler ikke såpe og vann, heller ikke desinfeksjon med alkohol eller temperaturer over 60°C. I tillegg blir viruset raskere inaktivert utendørs.

For mer informasjon, se Folkehelseinstituttets nettsider.

Barns rolle i utbruddet

Kunnskapen vi har nå tilsier at barn ikke har like stor betydning for spredning av covid-19 i samfunnet som voksne.

Barn kan likevel bli smittet og få symptomer. Det er først og fremst barn og voksne med symptomer som er smittsomme, og smittsomheten er størst idet symptomene oppstår. Ettersom barn har mindre symptomer enn voksne, antas det at smitt­somheten deres også er lavere.

Det er ikke grunnlag for å hevde at det er mer smitte i barnehager og skoler enn generelt i samfunnet. Se vurdering av kunnskapsgrunnlaget på Folkehelseinstituttets nettsider.

De samlede negative effektene av å holde skolene stengt er svært store. Den mulige nytten av et slikt tiltak for å begrense smitten må derfor være spesielt grundig vurdert. Barn og unge bør generelt ha en lav tiltaksbyrde.

Skolens rolle ved utbrudd og smittesporing

Kommunehelsetjenesten har ansvar for oppfølging rundt tilfeller med bekreftet covid-19 (smittesporing), og vil varsle skolen dersom elever eller ansatte får bekreftet sykdom. Det er kommunehelsetjenesten som skal beslutte nødvendige tiltak og for eksempel definere hvem som er nærkontakter til den syke. Skolens bidrag er like fullt av stor betydning:

  • Skolen bør ha en beredskapsplan for rask overgang til rødt nivå.  Hvis det oppdages smitte blant elever/ansatte, og kommunale eller nasjonale myndigheter beslutter at det er behov for heving av tiltaksnivå, kan endringen iverksettes raskt.
  • Skolen skal kunne hjelpe med oversikt over nærkontakter på skolen. Taushetsplikt og krav til personvern må overholdes.
  • Kommunehelsetjenesten og skoleeier må samarbeide om hvem som skal informere de ulike gruppene (elever, foresatte, lærere og andre ansatte) og på hvilken måte. Det er viktig å inkludere vikarer og midlertidig ansatte i informasjonsformidlingen, samt personer i andre kommuner som er tilknyttet skolen der det har oppstått smitte.
  • Skolen må informere kommunehelsetjenesten om behov for tolk.
  • Det er viktig å gi alle berørte nok informasjon, samtidig som taushetsplikt og krav til personvern ivaretas.

Oppfølging av sårbare barn og unge

Barnehager og skoler har en sentral rolle i å identifisere og følge opp utsatte barn og unge. De er også viktige for samarbeidet mellom helsestasjons- og skolehelsetjenesten, PPT, fastlege, barnevern, psykiske helsetjenester m.fl.

Noen barn og unge er allerede identifisert med særskilte behov, mens andre kan ha behov for spesiell oppfølging som følge av smitteverntiltakene. Tiltakene kan føre til sosial isolasjon som skyldes både færre fritidstilbud og muligheter til sosial interaksjon i samfunnet generelt, og/eller manglende kontinuitet i undervisningstilbudet pga. karantene eller hjemmeundervisning.

Som følge av gjeldende råd om fravær ved luftveissymptomer, vil mange elever i tiden fremover få langt høyere fravær enn vanlig. Dette kan også skje som følge av karantene for elever og/eller ansatte. Skolen må finne løsninger som sikrer at elever som ikke kan møte på skolen får et forsvarlig opplæringstilbud hjemme. Informasjon om opplæring til elever som ikke kan møte på skolen finnes på Utdanningsdirektoratets nettsider.

Når skolen eller SFO er stengt eller har redusert åpnings- eller oppholdstid på grunn av tiltak etter smittevernloven, skal skoleeier sørge for et tilbud på dagtid til barn og unge med særlige behov. Skoleeier skal alltid vurdere om elever som får spesialundervisning skal få et tilbud på skolen. I tillegg kan det være elever som ikke kan ivaretas når disse tilbudene er stengt eller har redusert åpnings- eller oppholdstid, for eksempel barn  som lever under vanskelige familieforhold.

Det er også viktig å være oppmerksom på barn og unge som under normale forhold ikke ville vært utsatt. Skoleeier har ansvar for å kartlegge og vurdere hvem som har behov for et tilbud. Foreldre og elever skal derfor ikke behøve å etterspørre et slikt tilbud.

Skolehelsetjenesten skal være tilgjengelig for å kunne følge opp barn og unge, og i samarbeid med skolen oppfordre til at elevene selv kan ta kontakt med tjenesten.

Skoler må:

  • etablere gode rutiner for samarbeid med helsestasjons- og skolehelsetjenesten, PPT, barnevern og andre kommunale tjenester for å skaffe seg oversikt over hvilke barn og unge som trenger oppfølging av helsemessige, personlige, sosiale eller emosjonelle årsaker.
  • legge planer for hvordan de skal sikre barn og unge et forsvarlig tilbud.
  • etablere rutiner og samarbeid med relevante tjenester for å sikre oppfølging av barn og unge med mye fravær.

 

Fotnoter:

3) Jf. friskoleloven § 2-1

4) Rett til offentlig grunnskoleopplæring, jf. opplæringsloven §§ 2-1

5) Grunnloven § 109

 

Kilder

Tiltak på skole- og barnehageområdet under koronautbruddet våren 2020, rapport 03.04.2020 på www.udir.no

UNESCO, UNICEF, WHO. Considerations for school-related public health measures in the context of COVID-19. Annex to Considerations in adjusting public health and social measures in the context of COVID-19. September 2020. https://www.who.int/publications/i/item/considerations-for-school-related-public-health-measures-in-the-context-of-covid-19

Folkehelseinstituttet, 4.september 2020: Risiko for smitte av covid-19 på skoler og i barnehager: https://www.fhi.no/publ/2020/risiko-for-smitte-av-covid-19-pa-skoler-og-i-barnehager/


FHIUtdanningsdirektoratet

Veilederen er utgitt av Helsedirektoratet. Faglig innhold er levert av Folkehelseinstituttet og Utdanningsdirektoratet.

Sist faglig oppdatert: 28. september 2020