2. Bakgrunn

Våren 2020 utløste et globalt utbrudd av koronaviruset SARS-CoV-2 en rekke strenge tiltak for å begrense smitten av viruset. Alle skoler og barnehager ble stengt fra 13. mars. Tiltakene ble vurdert fortløpende, og 7. april vedtok regjeringen en gradvis gjenåpning av barnehager og skoler. Folkehelseinstituttet og Utdanningsdirektoratet utarbeidet en veileder for å ivareta smittevernet ved gjenåpningen.

Denne veilederen gir innsikt i og eksempler på hvordan skole og skolefritidsordning (heretter forkortet SFO) kan organiseres samtidig som smitteverntiltak blir iverksatt. Denne veilederen gjelder for alle barneskoler uavhengig av hvilket grunnlag skolen driver etter (5). For smitteverntiltak knyttet til elever med spesielle behov, viser vi også til tiltak i veileder for barnehage så langt den passer.

Skolenes samfunnsrolle

Skolene har en avgjørende rolle for barns læring, omsorg og utvikling. Barn og unge har rett (6) og plikt til grunnskoleopplæring når det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder. Både FNs barnekonvensjon, grunnloven (7) og regelverket på opplærings­området anerkjenner betydning av skolen som arena for barns læring, mestring og trivsel.  Skolen er dessuten vesentlig for samfunnsstrukturen idet de muliggjør at foresatte kan arbeide.  Ansatte i skolen har derfor en sentral rolle for å ivareta elevene også i en pandemi­situasjon. Utbruddet kan vare over lang tid, avhengig av hvilke smitte­begrensende tiltak som gjøres i samfunnet for øvrig. Det har derfor stor betydning at barn kan gå på skole i utbruddsperioden, samtidig som smittevernet ivaretas, både for elevene og de ansatte. For drift av skolene under koronavirusutbruddet finnes det en rekke tiltak som skolene kan sette i verk.

Om viruset, sykdommen og utbruddet

Sykdommen covid-19 forårsakes av viruset SARS-CoV-2, i dagligtale ofte kalt nytt korona­virus. Viruset kan forårsake luftveisinfeksjon av varierende alvorlighetsgrad. Det smitter hovedsakelig via dråpe- og kontaktsmitte der virus i luftveissekret overføres fra luftveiene til en syk person videre til en annen person. Smitte kan derfor forekomme både når man hoster eller nyser på en annen person, eller dersom man får luftveissekret på gjenstander som andre tar på. Noen kan ha covid-19 uten å merke symptomer. Det er foreløpig uklart hvor stor rolle de spiller i smittespredningen. På det nåværende tidspunkt regner man med at man kan smitte fra 1-2 døgn før man utvikler symptomer, selv om man er mest smittsom når man har symptomer, og da særlig de første dagene. Viruset tåler ikke såpe og vann, heller ikke desinfeksjon med alkohol eller temperaturer over 60°C. I tillegg blir viruset raskere inaktivert utendørs.

Barns rolle i utbruddet

Det foreligger flere kunnskapsoversikter om virkningene av skolestenging for å begrense smittespredning, men disse baserer seg på forskning knyttet til influensaepidemier. Resultatene tyder på at skolestenging kan begrense smittespredning, men hvor stor denne virkningen er, er vanskelig å anslå. Overføringsverdien av disse resultatene til covid-19 pandemien er uviss, særlig fordi barn spiller en mindre rolle i smitte­spredningen nå enn ved influensaepidemier. De samlede negative effektene av å holde barnehagene og skolene stengt vurderes å være langt større enn den mulige nytten for å  begrense smittespredningen (8).

Risiko for at barn blir smittet

Sammenliknet med voksne, er få barn identifisert som smittet i Norge og verden for øvrig. Per 28.05.2020 var det registrert 8401 laboratoriebekreftede tilfeller i Norge, hvorav 155 i alderen 0 til 9 år (1,8 %), og 463 i alderen 10 til 19 år (5,5 %) (www.fhi.no). På Island, der skolene ikke har vært stengt, er et stort utvalg av befolkningen testet for covid-19 i mars 2020, og blant 848 barn under 10 år uten symptomer var det ingen med påvisbar smitte. Så langt tyder dette på at barn i mindre grad enn voksne blir smittet (9). En kunnskapsoppsummering som ble forhåndspublisert 24. mai 2020 har også konkludert med at barn har mindre sannsynlighet for å smittes med nytt koronavirus enn voksne (10).

Risiko for at barn kan smitte andre

Kunnskapen vi har nå tilsier at barn ikke har like stor betydning for spredning av covid-19 i samfunnet som voksne. Barn kan likevel bli smittet og få symptomer. Det er først og fremst barn og voksne med symptomer som er smittsomme, og smittsomheten er størst idet symptomene oppstår. Ettersom barn har mindre symptomer enn voksne, vil smitt­somheten deres også være lavere. Før skolene og barnehagene ble stengt i Norge, ble det kun rapportert sporadiske tilfeller av smitte blant større barn. Sverige, Island og Finland som har skolene åpne, registrerer få tilfeller hos barn og har så langt ikke registrert utbrudd i skoler og barnehager. Det er betryggende at det er få eller ingen kjente utbrudd i skolene eller barnehagene så langt i epidemien, men det må tas forbehold om at mange land var raskt ute med å stenge disse. For mer informasjon se www.fhi.no.

Fotnoter:

5) Jf. friskoleloven § 2-1 

6) Rett til offentlig grunnskoleopplæring, jf. opplæringsloven §§ 2-1

7) Grunnloven § 109

8) Barns rolle i spredning av SARS-CoV-2 (Covid 19) (fhi.no)

9) Spread of SARS-CoV-2 in the Icelandic Population (nejm.org)

10) Susceptibility to and transmission of COVID-19 amongst children and adolescents compared with adults: a systematic review and meta-analysis (medrxiv.org)

Kilder

Unicef, WHO, IFRC: Key Messages and Actions for COVID-19 Prevention and Control in Schools. March 2020

Centers for Disease Control and Prevention: https://www.cdc.gov/coronavirus/2019-ncov/community/schools-childcare/guidance-for-schools.html

Utdanningsdirektoratet: Tiltak på skole- og barnehageområdet under koronautbruddet våren 2020, rapport 03.04.2020


FHIUtdanningsdirektoratet

Veilederen er utgitt av Helsedirektoratet. Faglig innhold er levert av Folkehelseinstituttet og Utdanningsdirektoratet.

Sist faglig oppdatert: 29. mai 2020