§ 6-7 Opplysninger på rekvisisjon for legemidler til veterinær bruk
Ved rekvisisjon av legemidler til bruk i egen praksis eller til bruk i klinikk har rekvirent på rekvireringstidspunktet normalt ikke oversikt over hvilke dyr som skal behandles med legemidlene. Opplysninger om pasient og dyreeier/dyreholder kreves derfor ikke. Det som er viktig er at rekvirenten entydig identifiseres og at det går tydelig fram hvilket/hvilke legemiddel/legemidler som rekvireres samt mengden av dette/disse.
Når Statens legemiddelverk har innvilget godkjenningsfritak for et legemiddel til bruk i egen praksis eller i klinikk, må apoteket ha både (kopi av) innvilget godkjenningsfritak og en vanlig rekvisisjon når legemidlet rekvireres. Den mengden legemidler det er innvilget godkjenningsfritak for kan deles opp i flere rekvisisjoner i en periode på inntil ett år (godkjenningsfritakets gyldighetstid).
Dyrehelsepersonelloven §23 stiller krav om forsvarlig virksomhet. Dette omfatter håndtering av legemidler, men loven inneholder ingen nærmere bestemmelser om legemiddelhåndtering. I mangel av egen forskrift om legemiddelhåndtering for dyrehelsepersonell anbefales det at dyrehelsepersonell forholder seg til legemiddelhåndteringsforskriften for helsepersonell så langt den passer.
Sist faglig oppdatert: 13. juni 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2022). § 6-7 Opplysninger på rekvisisjon for legemidler til veterinær bruk [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 01. desember 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/rekvirering-og-utlevering-av-legemidler-fra-apotek-m.m.horingsutkast/veterinaerer-og-fiskehelsebiologers-rekvireringsrett-rekvisisjons-og-resepts-innhold/-6-7-opplysninger-pa-rekvisisjon-for-legemidler-til-veterinaer-bruk