§ 3-1 Lege og tannleges rett til rekvirering
Veiledningsteksten er inndelt i ett avsnitt for hvert av bestemmelsens ledd:
Rekvireringsrett for leger – generell regel for leger med norsk autorisasjon som lege og leger med norsk lisens til å drive legevirksomhet i Norge
Leger med norsk autorisasjon
Bestemmelsen i § 3-1 første ledd om autoriserte legers rekvireringsrett er en videreføring av gjeldende rett, uten endringer.
Det betyr at i utgangspunktet har autoriserte leger full rekvireringsrett til alle legemidler til human bruk, men med de begrensninger som er gitt i bestemmelsene nedenfor.
Leger med norsk lisens som lege
Lege med lisens for legevirksomhet i Norge kan, med de begrensninger som følger av lisensen, rekvirere legemidler til humant bruk, men bare i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av legevirksomheten, jf. forskrift om lisens til helsepersonell. Begrensninger i lisensdokumentet fremgår av selve dokumentet og kan henge sammen med at legen mangler utdanning og praksis som gjør at vedkommende lege er gitt innskrenkninger i omfanget av retten til å praktisere som lege og at det også er gitt begrensinger i retten til å rekvirere legemidler. Leger med lisens har ikke anledning til å rekvirere legemidler til annet enn for utøvelse av den virksomhet det er gitt lisens for. Det finnes flere typer lisenser til leger, jf. forskrift om lisens til helsepersonell. Nedenfor følger en liste med en fotnote til relevant side på Helsedirektoratets nettsider om lisenser til leger:
Hovedregelen om legers rekvireringsrett suppleres med særregler for legers rekvireringsrett, se forskriften § 3-2 nedenfor.
Rekvireringsrett for tannleger med norsk autorisasjon som tannlege
Tannleger med norsk autorisasjon har rekvireringsrett etter § 3-1 andre ledd til humant bruk, men bare til nødvendig bruk under utøvelse av tannlegevirksomheten. Tannleger kan, med andre ord, ikke rekvirere til annen bruk av legemidlet enn til utøvelsen av tannlegevirksomheten.
Tannleger kan derfor ikke rekvirere legemidler til eget bruk eller til bruk hos nærstående som ikke er pasient i tannlegens praksis. Dersom tannlegen eller hans/hennes nærstående har en helsetilstand som krever behandling med legemidler, må vedkommende oppsøke fastlegen for undersøkelse, diagnostisering og ordinering av legemidler som det er faglig forsvarlig å benytte for å behandle sykdomstilstanden. Dette er legearbeid som tannlegene ikke har nødvendig kompetanse til å utføre selv.
Hovedregelen suppleres med særregler for tannlegers rekvireringsrett i forskriften § 3-3, se nedenfor.
Begrensninger av legers og tannlegers rekvireringsrett gitt av Statens legemiddelverk - utleveringsbestemmelser
Etter forskriftens § 3-1 tredje ledd kan legemidler bare rekvireres i samsvar med hvilke reseptpliktige legemidler som skal ha en begrenset rekvirering, jf. forskrift om legemidler § 7-4 annet ledd.
Statens legemiddelverk gir forskrifter om hvilke reseptpliktige legemidler som bare kan rekvireres av bestemte sykehus eller av visse spesialister. Mer informasjon og gjeldende liste over utleveringsbestemmelsene finnes på Statens legemiddelverks nettside.
Rekvirering av legemidler uten norsk markedsføringstillatelse (MT) - godkjenningsfritak
Etter forskriften § 3-1 femte ledd skal legen og tannlegene ved rekvirering av legemiddel uten MT i Norge, gi en medisinsk begrunnelse for rekvireringen i pasientens journal, jf. forskrift om legemidler § 2-5. Dette gjelder også søknad om godkjenningsfritak.
Når det gjelder hvorfor legemiddel uten norsk MT må benyttes, kreves det at legen og tannlegen gir en begrunnelse for dette konkrete valget i pasientens journal, jf. forskrift om pasientjournal § 4.
Dette gjelder ikke for rekvirering av apotektilvirkede legemidler, men kun ved rekvirering av legemidler etter ordningen med godkjenningsfritak.
For å bruke legemidler som ikke har MT i Norge, må rekvirent søke om godkjenningsfritak. Dette gjelder også ved bruk av legemidler som har markedsføringstillatelse i Norge, men som av ulike grunner ikke markedsføres i Norge. Mer informasjon om godkjenningsfritak finnes på Statens legemiddelverks nettsider.
Det er viktig å skille godkjenningsfritak, som er vedtak fattet av Statens legemiddelverk, fra rekvireringsrett som er gitt i denne forskriften. Rekvireringsretten er også de særskilte bestemmelsene gitt av Helsedirektoratet med hjemmel i denne forskriftens § 3-1 sjette ledd, se avsnittet nedenfor.
Helsedirektoratets særskilte bestemmelser om rekvireringsrett for leger og tannleger
Helsedirektoratet er i forskriftens § 3-1 sjette ledd gitt myndighet til å utarbeide særskilte bestemmelser, herunder om rekvirering av forbudt narkotikum til medisinsk bruk som sentralstimulerende legemidler, cannabisrelaterte legemidler og (NB! substitusjonslegemidler[13], samt botulinumtoksin[14].) Disse bestemmelsen skal offentliggjøres. Helsedirektoratet har på sin nettside gitt en oversikt over slike særlige bestemmelser gitt med hjemmel i forskriftens § 3-1 sjette ledd.
[13] Ny side. Ikke laget ennå.
[14] Ny side. Ikke laget ennå. Gjelder spesialister i oral kirurgi og oral medisin og botulinumtoksin
Sist faglig oppdatert: 13. juni 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2022). § 3-1 Lege og tannleges rett til rekvirering [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 29. november 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/rekvirering-og-utlevering-av-legemidler-fra-apotek-m.m.horingsutkast/leges-og-tannleges-rekvireringsrett-og-krav-til-rekvirering/-3-1-lege-og-tannleges-rett-til-rekvirering