5. Krav til innhold i resepter og rekvisisjoner

§ 5-1 angir grunnkravet til innholdet i alle rekvisisjoner, herunder resepter.

Ved å angi id-nummeret i Helsepersonellregistrert (HPR) vil apoteket kunne kontrollere at rekvirenten har profesjonsgodkjenning som helsepersonell, hvilken profesjon vedkommende har og dermed også hvilken rekvireringsrett rekvirenten har.

Opplysninger på resept på legemiddel til dyr

Se kapittel 6 for utfyllende krav til opplysninger som må tas med på resept på legemiddel til dyr.

I de tilfellene der en lege i en virksomhet i helsevesenet rekvirerer legemidler til bruk i virksomheten skal virksomheten identifisere seg med firma (virksomhetens navn) Det skal også oppgis HER-id fra Adresseregisteret til Norsk helsenett. Dette gjelder for helseforetak, private virksomheter, kommunale helse- og omsorgsvirksomheter som fastleger, legevakt og sykehjem. Om virksomheten ikke har en HER-id skal organisasjonsnummer i Brønnøysundregistrene[2] oppgis.

Regjeringen har publisert en nasjonal oversikt over spesialisthelsetjenestens helseforetak.

Ved rekvisisjon av legemidler til bruk i egen praksis eller til bruk i klinikk har rekvirenten på rekvireringstidspunktet normalt ikke oversikt over hvilke pasienter som skal behandles med legemidlene. Opplysninger om pasient kreves derfor ikke. Det som er viktig er at rekvirenten entydig identifiseres og at det går tydelig fram hvilket/hvilke legemiddel/legemidler som rekvireres samt mengden av dette/disse.

Når Statens legemiddelverk har innvilget godkjenningsfritak for et legemiddel til bruk i egen praksis eller i klinikk, må apoteket ha både (kopi av) innvilget godkjenningsfritak og en vanlig rekvisisjon når legemidlet rekvireres. Den mengden legemidler det er innvilget godkjenningsfritak for kan deles opp i flere rekvisisjoner i en periode på inntil ett år (godkjenningsfritakets gyldighetstid).

Generelt

Registrering av legemiddelets virkestoff er, blant annet, for å øke bevisstheten rundt legemidlenes farmakologi, for å redusere dobbeltrekvirering og bidra til riktigere legemiddelbruk.

Medisinske grunner for å rekvirere et bestemt bruksferdig legemiddel kan være hypersensitivitetsreaksjoner som følge av hjelpestoffer, uønskede smakstilsetninger i miksturer eller risiko for forvirring eller misforståelser hos pasienten.

Virksomhetene i legemiddelkjeden bør utvikle sine systemer slik at de understøtter virkestoffrekvirering som førstevalg.

Når det gjelder virkestoffrekvirering i h-resepter (helseforetaksfinansierte legemidler brukt utenfor sykehus) er dette regulert forskrift om helseforetaksfinansierte reseptlegemidler til bruk utenfor sykehus (h-reseptforsriften) (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-06-12-646). Oppgjørsordningen for de regionale helseforetakenes betaling av disse legemidlene er regulert i avtale mellom de regionale helseforetakene og Apotekforeningen.  

Opplysninger om legemidlet på resept på legemiddel til dyr - handelsnavn skal fremgå av resepten.

Ordningen med medisinbytte i apotek gjelder ikke for legemidler til dyr. Apoteket skal utlevere det spesifikke legemidlet som resepten angir. Handelsnavn må derfor tas med på resepten. Dersom apoteket ikke har det spesifikke legemidlet, men har et tilsvarende, kan rekvirenten kontaktes. Oppnås ikke kontakt med rekvirenten, må apoteket bestille legemidlet. Hvis kunden ikke vil vente, kan kunden henvises til et annet apotek. Alternativt legemiddel kan bare utleveres etter samtykke fra rekvirent.

Se for øvrig kapittel 6 for utfyllende krav til opplysninger som må tas med på resept på legemiddel til dyr.

Når det gjelder opplysningene om virksomheten skal det oppgis virksomhetens firma (navn) og organisasjonsnummer i Foretaksregisteret i Brønnøysundregistrene.

Det skal også oppgis HER-id fra adresseregisteret i Norsk helsenett. HER-id er en unik identifikator av en kommunikasjonspart. HER-id tildeles av Norsk Helsenett når kommunikasjonsparten blir registrert i NHN Adresseregister. 

Avdelingens navn skal oppgis der dette er relevant.

Når virksomheten er registrert i Register for enheter i spesialisthelsetjenesten (RESH), skal id fra dette registeret også oppgis.

Kravet om særskilt reseptblankett for legemidler i reseptgruppe A er tidligere opphevet. For å unngå forfalskninger er det krav om at elektronisk kommunikasjon av slike resepter skjer via Reseptformidleren. Ved rekvirering på annen måte enn via Reseptformidleren bør apoteket kun utlevere en mengde som tilsvarer terapeutisk bruk i inntil tre døgn, slik at pasienten må oppsøke sin behandlende eller faste lege for konsultasjon i løpet av kort tid.

For legemidler i reseptgruppene A og B finnes det særskilte rekvireringsbestemmelser om sentralstimulerende legemidler, cannabisrelaterte legemidler, substitusjonslegemidler i § 3-1, sjette ledd som publiseres på Helsedirektoratets nettsider. 

Vanedannende legemidler

Helsedirektoratet har gitt ut en nasjonal veileder for bruk av vanedannende legemidler.

Rekvirering og reiterering av legemidler i reseptgruppe A og B til dyr

I utgangspunktet bør veterinærer være restriktive med rekvirering av legemidler som kan misbrukes, spesielt dersom dyreholder er ukjent for veterinæren/klinikken. Det kan bare rekvireres en mengde legemiddel for én utlevering som tilsvarer tre måneders behandling. Imidlertid benyttes legemidler i reseptgruppe B til behandling av visse kroniske sykdommer, f.eks. epilepsi hos hund. Når slike sykdommer er under kontroll, og det er tilstrekkelig med sjeldnere veterinærkontroller enn hver 3. måned, kan resept på nødvendig legemiddel i reseptgruppe B reitereres inntil tre ganger. Dette vil tilsvare inntil ett års behandling.

Resept på legemidler i reseptgruppe A til dyr kan ikke reitereres.

Denne bestemmelsen er gitt for å implementere EU-direktiv 2012/52 i norsk rett, og angir hvilke opplysninger som skal være i en resept som en pasient vil bruke til utlevering fra et apotek i et annet EØS-land.

Bestemmelsen er tilsvarende bestemmelsen i forskriftens § 9-5, der det er gitt regler om hvilke opplysninger som skal være på en resept skrevet av rekvirent i et annet EØS-land, når den skal benyttes på et norsk apotek.

Innholdskravene i forskriftens § 9-5, jf. § 5-9, gjelder også for resepter de finske og svenske leger med grenselisens skal utstede, jf. forskriftens § 3-2 første ledd.