Fagområdet barnesykdommer omfatter hele spekteret av tilstander og diagnoser i alderen 0 til 18 år. Den store variasjonen i størrelse, seksjonering og organisering av landets barne- og ungdomsavdelinger innebærer variasjon i hvilke tilstander barneleger og barneavdelinger tar hånd om. Barn som henvises til spesialist i barnesykdommer kan ha avklarte diagnoser, imidlertid henvises barn hyppigere for uavklarte tilstander. Henvisninger består gjerne av symptombeskrivelser, uten spesifikk mistanke om diagnose. Alle disse aspekter reflekteres i veilederens oppbygging og høye antall tilstander.
Spesielle forhold ved prioritering av barn
Sykdom og funksjonsnedsettelse i barneårene kan medføre store konsekvenser for livsløpet. I tillegg til komplikasjon av sykdommer direkte, kan tilstander påvirke utvikling i uheldig retning, i ytterste konsekvens irreversibelt. Barn skiller seg fra voksne ved at de er i konstant vekst, kontinuerlig på nytt sted i utviklingen mot å bli voksen. Prioritering innenfor fagområdet barnesykdommer må ta hensyn til at samme tilstand kan medføre ulik konsekvens ved ulik alder eller utviklingstrinn. Jo yngre barnet er, desto større betydning kan sykdom få for barnets framtidige utviklingsmuligheter.
Barns helsetilstand påvirker deres evne til å utvikle sosiale relasjoner, gjennomføre skolegang og får konsekvenser for deres psykiske utvikling. Videre kan helseproblem hos barn medføre negative ringvirkninger for foreldre og øvrig familie. I barneårene kan derfor mer enn 8-12 ukers ventetid være lenge, selv om sykdomstilstanden i seg selv ikke er livstruende eller av alvorlig karakter. Disse hensyn reflekteres i prioriteringsveilederen i form av relativt korte frister for helsehjelp.
Barn med medfødte misdannelser eller kroniske funksjonsforstyrrelser vil kunne ha behov for rask helsehjelp ved sykdommer som hos funksjonsfriske vil medføre et lite eller mindre medisinsk problem. Dette dreier seg for eksempel om uttørring ved gastroenteritt, manglende næringsinntak, feber og skade som gir blødningsfare. Prioriteringen vil i slike tilfeller være mer avhengig av grunntilstanden enn av selve sykdommen.