4.3. Involvering av pårørende ved vedtak om tvang

Ved melding fra pårørende om omfattende rusmiddelmisbruk, har kommunen plikt til å gjøre nødvendige undersøkelser og vurdere om det skal fremmes sak om tvangsplassering i institusjon. Pårørende skal ha tilbakemelding når saken er utredet. Informasjon om resultatet og vurderinger krever samtykke fra den det gjelder.

Hvis en person med omfattende rusmiddelmisbruk må hentes i egen bolig, med bistand fra helsepersonell eller politi, skal helse- og omsorgstjenesten sørge for at eventuelle pårørende blir ivaretatt. Barn som pårørende skal følges særlig opp.

I dialogen med pårørende bør helsepersonell ta hensyn til at rollen som melder som regel utfordrer relasjonen mellom pårørende og personen med rusmiddelproblemer, enten det er grunnlag for vedtak om tvangstiltak eller ikke. Dette gjelder særlig når personen bor hjemme hos sine pårørende eller har utstrakt kontakt med pårørende.

Pårørende må få støtte ved behov og gis informasjon om aktuelle hjelpetilbud, herunder selvhjelpsgrupper, pårørendeorganisasjoner mv.

Nærmeste pårørende har en del lovfestede rettigheter i forbindelse med etablering og gjennomføring av tvungent psykisk helsevern. Den som i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med pasienten, har samme rettigheter som den nærmeste pårørende. Dette kan for eksempel være aktuelt i tilfeller der pasienten har oppgitt en annen nærmeste pårørende enn den pasienten bor sammen med til vanlig. Rettighetene følger psykisk helsevernloven.

Noen viktige rettigheter for nærmeste pårørende er:

• Rett til generell veiledning, herunder fra helsetjenesten, kontrollkommisjonen og statsforvalteren
• Rett til å be kommunelegen om å vedta tvungen legeundersøkelse for å konstatere om vilkårene for tvungent psykisk helsevern er oppfylt
• Rett til å uttale seg før det fattes vedtak om etablering av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, og ved opphør av tvungent psykisk helsevern
• Rett til informasjon om at det er fattet vedtak om tvungen observasjon eller etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent psykisk helsevern, og om overføringer av pasient mellom institusjoner eller mellom tvungent psykisk helsevern med døgnopphold og uten døgnopphold
• Klagerett til kontrollkommisjonen på vedtak nevnt i forrige punkt Rett til å bli underrettet om en rekke gjennomføringsvedtak etter psykisk helsevernloven kapittel 4, for eksempel vedtak om tvungen behandling (herunder legemidler eller ernæring), bruk av tvangsmidler og skjerming, med mindre pasienten motsetter seg at pårørende blir underrettet.
• Dersom pasienten motsetter seg at pårørende kan underrettes om vedtaket, kan pårørende likevel ha rett til informasjon om den helsehjelpen som pasienten får som følge av vedtaket, typisk at pasienten mottar behandling med legemidler. Dette gjelder dersom pasienten åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av psykiske forstyrrelser. For at de pårørende skal kunne ivareta pasientens rettigheter med hensyn til medvirkning til helsehjelp og kunne gi uttrykk for hva pasienten er best tjent med, må de ha tilfredsstillende informasjon. Retten til informasjon følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3 andre ledd.
• Rett til å påklage vedtak etter kapittel 4 til kontrollkommisjonen/statsforvalteren
• Rett til å bringe kontrollkommisjonens vedtak om tvungen observasjon, etablering eller opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern og vedtak om overføring til døgnopphold i institusjon inn for retten

Hvis nærmeste pårørende klager på vedtak om opphør av tvungent psykisk helsevern, kan de be kontrollkommisjonen om å utsette iverksettelsen av opphør til klagen er avgjort.

Helsepersonell må ta hensyn til at pårørende til pasienter under tvungent psykisk helsevern har som regel vært i en krevende livssituasjon over tid:

• Bruk god tid og vis omsorg
• Informer om rettigheter og spør etter pårørendes behov og ønsker
• Undersøk hva barn som pårørende har opplevd og hvordan de ivaretas
• Informer om tjenestens rutiner for involvering av nærmeste pårørende ved tvungent psykisk helsevern, saksgangen framover og i hvilke situasjoner de vil bli kontaktet
• Spør om pårørendes ønsker om kontakt med pasienten/brukeren
• Tilby pårørende samtaler i etterkant av tvangsbruk overfor pasienten

Ved helhetsvurderingen av om tvungent vern skal gjennomføres i eller utenfor institusjon, skal det blant annet tas hensyn til pårørende. Barn og ungdom skal høres i spørsmål som gjelder dem selv, og barn og ungdom som pårørende bør derfor høres i forbindelse med vurderingen. Det kan innebære en stor belastning for pårørende at pasienten bor hjemme, selv om pasienten anser det som det beste alternativet.

Pasient eller bruker, nærmeste pårørende og verge skal høres før det treffes vedtak om bruk av tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 overfor personer med utviklingshemming.

Verge og nærmeste pårørende skal trekkes inn i vedtaksprosessen sammen med tjenestemottakeren når bruk av tvang eller makt er aktuelt. Synspunktene til pasienten eller brukeren og dennes representant skal fremgå av kommunens vedtak. Helsepersonell skal informere om følgende:

• adgangen til å uttale seg i saker som skal overprøves
• klageadgangen
• muligheten til å bringe vedtaket inn for Fylkesmannen og tingretten

Helse- og omsorgstjenesten bør vektlegge hva verge og pårørende mener. Gjennom sin ofte inngående kjennskap til pasienten eller brukeren kan verge og nærmeste pårørende bidra med bl.a. viktige synspunkter og tilleggsopplysninger, kunnskap som kan bidra til å belyse bakgrunnen for den aktuelle atferden og tidligere erfaringer med tiltak.

Når det er aktuelt med bruk av tvang og makt overfor barn og ungdom må helsepersonellet sikre god kommunikasjon med foreldrene. Foreldrene må få god mulighet til å formidle sine synspunkter og erfaringer. De må gis mulighet til å forstå hvorfor tiltaket er nødvendig, og hvorfor det er viktig at barnet/ungdommen nyter godt av de rettsikkerhetsgarantier som kapittel 9 gir.

Hvis pasienten mangler samtykkekompetanse og motsetter seg helsehjelp skal helsepersonell involvere nærmeste pårørende før vedtak om helsehjelp fattes der det er mulig.

Nærmeste pårørende vil med sin kjennskap til pasienten ofte kunne bidra med kunnskap om:

• Pasientens ønsker med hensyn til helsehjelpen
• Mulige årsaker til motstanden mot helsehjelpen
• Tolkninger av pasientens reaksjoner, inkludert bakenforliggende årsaker
• Hva som kan motivere pasienten til å motta helsehjelp
• Tillitsskapende tiltak som kan bidra til at pasienten ikke motsetter seg nødvendig helsehjelp

Når pasienten mangler samtykkekompetanse har nærmeste pårørende også rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen. Helsepersonell skal undersøke om pårørendes tilstedeværelse kan bidra til å unngå motstand ved gjennomføring av helsehjelpen.

Det bør settes av god tid på kommunikasjonen med pårørende. Pasientens nærmeste pårørende skal informeres snarest mulig når vedtak fattes. De skal ha informasjon om deres rett til å klage og uttale seg, og om retten til å se dokumentene i saken.

Når pasienten ikke kan ivareta sine egne interesser, har nærmeste pårørende rett til nødvendig informasjon som gjør det mulig å få innsikt i helsetilstanden til pasienten og innholdet i helsehjelpen slik at de kan sikre pasientens rettigheter og interesser.