1.2. Forekomst og klassifisering av langvarige smertetyper

En stor andel av befolkningen rapporterer langvarige smerter som ikke skyldes kreft - i Norge opp mot 30% (Landmark T et al, 2011; Rustøen T et al, 2004; Breivik H et al, 2006). Langvarige smerter er forbundet med nedsatt funksjon, men det er uklart hvor mange som trenger helsehjelp. Når det gjelder arbeidsevne, viser tall fra NAV at muskelskjelett-lidelser som domineres av smerter, er den vanligste årsaken til tap av inntektsevne, og utgjør 42 % av alle langtidssykemeldinger og 31% av all uføretrygding (NAV, 2013). Langvarig smerte kan klassifiseres på forskjellig vis, men en vanlig måte er å skille mellom nociseptiv, nevropatisk og idiopatisk smerte.

Nociseptive smerter

Nociseptive smerter skyldes stimulering av smertereseptorer (nociseptorer) i forbindelse med vevsødeleggelse eller stimuli fra en prosess som kan føre til vevsødeleggelse. Dette er en normal og nødvendig reaksjon på vevsskade. Smerten kan skyldes direkte mekanisk stimulering av nociseptorer eller stimulering via kjemiske substanser som produseres i vevet pga. skaden eller den potensielle vevsødeleggelsen. Ved for eksempel kronisk degenerative tilstander og ved inflammasjon kan smertereseptorene aktiveres over år, og det foreligger da langvarige, nociseptive smertetilstander.

Nevropatisk smerter

En annen veldefinert gruppe langvarige smertetilstander er nevropatiske smerter som skyldes skade eller sykdom i nervevev, enten i sentralnervesystemet eller i det perifere nervesystemet. Nevropatiske smerter kan være spontane og uavhengige av stimuli, vedvarende, anfallsvise eller utløst av stimuli som vanligvis ikke er smertefulle (allodyni). Eksempler på sentrale nevropatiske smertetilstander er smerter etter hjerneslag og smerter ved multippel sklerose. Eksempler på perifere nevropatiske smerter er slike som skyldes innklemming av perifere nerver, for eksempel ved canalis carpi-syndrom, og smertefulle polynevropatier ved diabetes mellitus. Postherpetisk nevralgi har både sentrale og perifere komponenter.

Idiopatiske smerter

De fleste pasientene som oppsøker lege på grunn av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter rapporterer disse uten at legene på en enkel måte kan forstå patogenesen. Siden legen ofte hverken kan gi en spesifikk somatisk eller psykologisk forklaring, er tendensen å benytte nøytrale begrep om disse smertetilstandene, som idiopatisk smerte, medisinsk uforklarte plager og symptomer eller sammensatt symptomlidelse. Eksempler på langvarig, idiopatisk smerte er fibromyalgi, uspesifikke rygg- og nakkesmerter, andre uspesifikke muskelsmerter, tensjonshodepine, irritabel tykktarm med flere.

Forholdet mellom forskjellige typer langvarige smerter

De opplysningene som foreligger om forholdstall mellom forskjellige typer langvarige smertetilstander, bygger i stor grad på selvrapportering fra befolkningsstudier eller på en rekke enkeltstudier som hver for seg har sett på en eller noen få langvarige smertetilstander. Det er derfor fortsatt stor usikkerhet om fordelingen mellom forskjellige spesifikke og idiopatiske smertetilstander. Det er en vanlig oppfatning at muskel-skjelett-lidelser dominerer, og at de vanligste lokalisasjonene er rygg, nakke, skuldre, hofte og knær.Det er et stort innslag av sammensatte, idiopatiske smertetilstander som henvises til de tverrfaglige smerteklinikkene. De spesifikke langvarige smertetilstandene blir i større grad henvist til andre instanser innen spesialisthelsetjenesten. Det gjelder for eksempel de nociseptive tilstandene artrose og artritt og de spesifikke nakke- og rygglidelsene der det foreligger rotaffeksjon. Allikevel er det vanligvis et større innslag av nevropatiske smerter i en smerteklinikkpopulasjon enn de ytterst få prosentene i normalbefolkningen.

Forholdet mellom langvarige smerter og psykiske lidelser

Kombinasjonen av langvarige smerter og psykiske lidelser er utbredt. I et representativt utvalg fra den amerikanske befolkningen var forekomsten av psykiske lidelser 29 %, mens 35 % av de som rapporterte langvarige smerter i nakke og rygg rapporterte komorbid psykisk lidelse. Videre viste studien at kombinasjonen av langvarig smerte og psykisk lidelse spiller en vesentlig rolle i å forklare selvrapportert tap av funksjon (McWilliams LA et al, 2003).

Sist faglig oppdatert: 12. desember 2015