Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

14.1. Bakgrunn for og bruk av prioriteringsrådene

Flere av disse prioriteringsrådene kan komme til anvendelse for spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester dersom smittesituasjonen kommer til et punkt der det er stor belastning på tjenestene som medfører alvorlig fare for kapasitetsbrist i helse- og omsorgstjenestene. Dette kan inntreffe til forskjellig tidspunkt i de ulike delene av landet og regionene. Helse- og omsorgstjenesten må ha planer for når prioriteringsrådene skal tas i bruk.

Spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten er gjensidig avhengig av at begge nivå klarer å løse sitt "sørge for" ansvar på en god måte. En kapasitetsbrist i kommunes helse- og omsorgstjeneste vil føre til stort press på spesialisthelsetjenesten og motsatt. Sykehusene må være i stand til å ta imot og behandle pasienter som henvises fra kommunene og kommunene må være i stand til å ta imot ferdig behandlede pasienter fra spesialisthelsetjenesten.

Bakgrunn

Verden er fortsatt i en covid-19 pandemi (WHO erklærte Covid-19 pandemi 11/3-20). Omfattende tiltak ble innsatt i Norge mars 2020 med mål om å slå ned pandemien.

Etter hvert som landet fikk kontroll over smittespredningen og pandemien, ble det gjennomført en gradvis åpning av samfunnet. Nå er nye varianter av viruset økende og bekymringsfull smittespredning i landet.

Det er fortsatt usikkert hvordan covid-19 pandemien vil utvikle seg i Norge. Folkehelseinstituttet har publisert analyser som konkluderer med at pandemien vil prege samfunnet i en tid fremover.

Helsetjenesten må være forberedt på at ressurssituasjonen i helsetjenesten vil bli utfordret. Det forventes igjen en stor vekst i antall pasienter med covid-19. Samtidig vil befolkningen ha sine vanlige helseutfordringer. Denne situasjonen kan gi ressursknapphet og stille krav til omstilling og krevende prioriteringer. Dette vil innebære å nedprioritere pasienter som kan vente på behandling, det kan redusere kvaliteten på behandlingen, og at noen som i dag får behandling ikke vil få behandling. Målet for helse- og omsorgstjenesten bør være å unngå smittespredning og øke kapasiteten til å ivareta alvorlig syke pasienter.

Generelle råd om prioritering i helse- og omsorgstjenesten

Det må gjøres en individuell medisinskfaglig vurdering av om pasienter skal få helsehjelp under pandemien eller om helsehjelpen kan utsettes. Vurderingen må ses i sammenheng med kapasiteten.

Konsultasjoner som skal gjennomføres under pandemien vurderes, hovedsakelig av smittevernhensyn, gjennomført via telefon/videokonsultasjon. Der det er mulig kan konsultasjoner, særlig kontroller av pasienter med kroniske lidelser, erstattes av digital hjemmeoppfølging. Dette gjelder alle fagområder.

Pasienter, brukere og pårørende, barn som pårørende skal involveres og ivaretas best mulig innenfor den kapasitet som er til rådighet.

Innenfor eksisterende rammer blir det klinikerne som må ta de endelige prioriteringsbeslutningene. Vanskelige prioriteringsutfordringer på sykehus kan tas opp med de kliniske etikk-komiteene (KEK).
 
Etiske utfordringer ved avslutning/endring av behandling, skal drøftes i fagmiljøet Pasientene skal uansett gis lindrende behandling og verdig oppfølging. Det må planlegges for å sikre en verdig omsorg for døende. Døde skal behandles respektfullt.

Tiltakene som anbefales iverksatt i helse og omsorgstjenesten begrunnes ut fra smittevernhensyn og/eller kapasitetshensyn. I førstnevnte tilfelle vil det være særlig viktig å finne gode alternativer, som telefon/videokonsultasjon, mens i sistnevnte er utsettelse eller ikke å gi helsehjelp aktuelt. Smittevern og kapasitetshensyn henger imidlertid sammen og mange tiltak vil derfor begrunnes ut fra begge hensyn. Folkehelseinstituttet har covid-19 smittevernråd til helsepersonell på sine nettsider (fhi.no).

Målet med prioriteringsrådene er å gi helsepersonell og ledere i helse- og omsorgstjenesten overordnet støtte til krevende prioriteringsbeslutninger som kan komme. Det blir redegjort for verdigrunnlaget for prioriteringer og faglige råd i den aktuelle situasjonen.

Prioriteringsrådene er utarbeidet og utgitt av Helsedirektoratet. De gjelder fra publiseringsdato til Helsedirektoratet kommer med ny informasjon.

Prioriteringsrådene gjelder for den offentlige helse- og omsorgstjenesten i Norge.

Private virksomheter som driver sykehjem og hjemmebaserte tjenester uten avtale med kommunen omfattes ikke av prioriteringene, men rådes til å sette seg inn i og følge rådene.

Private virksomheter som yter tjenester etter avtale med kommune eller helseforetak må forholde seg til prioriteringsrådene/anbefalingene for den delen av virksomheten som omfattes av avtale med offentlig helse- og omsorgstjeneste. Helsemyndighetenes råd vedrørende smitteverntiltak gjelder imidlertid for alle virksomheter i helse- og omsorgstjenesten.

Helsetjenesten responderer på kriser med tiltak på ulike beredskapsnivå: grønn, gul og rød. For helseforetakene kan endret beredskapsnivå bety at planlagt behandling utsettes for å redusere smitterisikoen og være forberedt på behov for økt kapasitet. Både personell og andre ressurser omdisponeres for å kunne behandle pasienter på best mulig måte.

For kommunene kan endret beredskapsnivå bety at de må planlegge for å ta imot flere pasienter fra sykehus, ivareta pasienter som er syke med covid-19, sikre godt smittevern og samtidig yte nødvendige helse- og omsorgstjenester. Denne situasjonen kan gi ressursknapphet og stille krav til omstilling og vanskelige prioriteringer. Kommunen må i denne situasjonen samarbeide tett med tjenestemottakerne og deres pårørende for å kunne yte forsvarlige tjenester.

Det er tidvis store geografiske variasjoner i utbredelsen av covid-19. Tidspunkt for innstramninger/nye tiltak kan bli ulik for ulike kommuner og regioner. Lokal variasjon i utfordringsbildet og organisering, gjør at noen beslutninger kan måtte gjøres lokalt i kommuner og i foretak. Helse- og omsorgstilbudet vil trolig kunne variere med geografi og over tid mens pandemien pågår. Rådene som gis her kan være aktuelle i ulike perioder av pandemien. Virksomhetsledelsen har ansvar for å vurdere konkret hvilke råd som skal komme til anvendelse når.

Hvis det oppstår en ekstrem situasjon, med kritisk mangel på kapasitet blir prioriteringen av helsehjelp strengere. Svært alvorlig syke vil prioriteres, og det kan være nødvendig å stanse andre helsetjenestetilbud (som polikliniske konsultasjoner og innleggelser).

Beredskap og faser i epidemien

Alle kommuner skal ha en beredskapsplan for sin helse- og omsorgstjeneste i samsvar med helseberedskapsloven (lovdata.no). Tiltak mot smittsomme sykdommer skal være et eget område i planen. Planen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner. Kommunene må raskt kunne etablere kriseledelse med avklarte roller og ansvar, og kommunen må etablere gode samhandlingsrutiner tverrsektorielt, interkommunalt og mot andre eksterne samarbeidsparter.

Det vises til Helsedirektoratets faglige råd om pandemiplanlegging.

Det rapporteres om store lokale variasjoner i epidemiens spredning, og lokale variasjoner vil sannsynligvis vedvare under hele epidemien.

Kommunen har ansvar for å vurdere konkret hvilke prioriteringsråd og tiltak som skal komme til anvendelse når.

Tiltak skal planlegges og ikke iverksettes før det er nødvendig ut fra kapasitets- og smittevernhensyn.

Se også:

Sist faglig oppdatert: 22. desember 2021