Fastlegene kan oppsøke pasienter som ikke selv etterspør fastlegens tjenester, der det anses som nødvendig for å gi forsvarlig helsehjelp
Pasienter som er dårlige etterspørrere av allmennlegetjenester, hvor manglende oppfølging vil kunne føre til forverring av sykdomstilstand, kan ha nytte av oppsøkende helsehjelp under covid-19 pandemien.
Fastlegene kan oppsøke pasienter som ikke selv etterspør fastlegens tjenester, der det anses som nødvendig for å gi forsvarlig helsehjelp. Det kan gjennomføres en systematisk risikokartlegging for å identifisere pasienter med behov for oppfølging. Ut fra kjennskap til den enkelte pasients komplikasjonsrisiko, kan fastlegen vurdere om det er behov for å tilby oppfølging og eventuelt hvordan det kan skje. I valg av kontaktform bør fastlegen gjøre en vurdering av hvilket tiltak som vil føre til god ivaretakelse av pasienten. I hvert enkelt tilfelle må smitterisiko vurderes og ev. nødvendige smitteverntiltak iverksettes.
Hos pasienter med kroniske sykdommer og sammensatte behov kan følgende oppsøkende kontaktform vurderes:
- Konsultasjon, telefon- eller videokonsultasjon med pasient alene
- Sykebesøk for å kartlegge risiko og iverksette nødvendige tiltak
- Tverrfaglig sykebesøk i hjemmet: Sykebesesøk hos pasient der både lege og hjelpepersonell deltar samtidig
- Gjenbesøk/oppfølgning: Medisinsk oppfølgning av pasient i forbindelse med tidligere besøk innenfor samme medisinske problemstilling
- Sykebesøk med pårørende tilstede: Konsultasjon der en eller flere personer med nær relasjon til pasient er til stede sammen med pasienten og fastlegen
- Tverrfaglig konsultasjon: konsultasjon, telefon- eller videokonsultasjon med pasient og hjelpepersonell
Oppsøkende helsehjelp kan ytes ved bruk av bruk av telefon- eller videokonsultasjon, konsultasjon eller hjemmebesøk. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege § 3, punkt 9 kan benyttes inntil 4 ganger per år for den enkelte pasient når fastlegen på eget initiativ, etter vurdering av risiko og behov for helsehjelp, tar kontakt med pasienten. Fritakskoden kan kun benyttes i de tilfeller hvor pasienten ved mangel på helsehjelp, vil kunne få sin tilstand vesentlig forverret og at fastlegen kjenner til at pasienten ikke søker helsehjelp selv.
Informasjon om fritak for egenandel ved oppsøkende helsehjelp finnes på helfo.no
Vurderingen av behovet for oppsøkende helsehjelp, vil kunne komme i etterkant av en risikokartlegging. Behovsvurderingen bør inneholde en vurdering av risiko for forverring av sykdomstilstand og funksjon, samt mulighet for stabilisering og forbedring ved igangsetting av tiltak. I tillegg bør pasientens evne til selv å ta kontakt for helsehjelp vurderes. Under er noen pasientgrupper som kan ha behov for oppsøkende helsehjelp beskrevet.
Barn og unge
Barnehelse handler ikke bare om å sikre barn mot sykdom. God barnehelse handler om å sikre fysisk, psykisk og sosial trivsel for barn. Fastlegen kan øke tilgjengeligheten til legetjenesten for pasientene og spesielt til gruppen med «dårlige etter-spørrere». Dette kan være spesielt viktig hvor tiltak for å begrense pandemien fører til stengte skoler og barnehager, og hvor institusjoner som tar imot utsatte barn ser at langt færre søker hjelp. Fastleger kan være ekstra årvåkne og proaktive med å spørre om vanskeligheter hjemme, for å forsøke å fange opp noen av de som har det vanskelig. Fastlegen kan bidra til å kontakte aktuelle familier og utsatte når dette vurderes som riktig. Mange fastleger har vesentlig generell medisinsk kunnskap om barn og unges psykiske helse og har ofte god bakgrunnskunnskap om familien.
Skrøpelige eldre
Personer med ulike aldersforandringer, flere sykdommer, fysisk og/eller mental funksjonssvikt kan klassifiseres som skrøpelige eldre. Ofte har disse pasientene et redusert nettverk. Karakteristisk for aldersforandringer er redusert allmenntilstand og økt sårbarhet. Den skrøpelige eldre kjennetegnes med uønsket vekttap, nedsatt selvrapportert energi, svekket gripestyrke, langsom gange og ofte preget av inaktivitet. Disse pasienten har økt fallrisiko, bruker lengre tid på å bli frisk, har funksjonstap, mange sykehusopphold og har høyere dødelighet. Utviklingen kan komme gradvis med svekket egenomsorg, økt falltendens, svekket evne til å komme seg ut, vekttap, svekket kognisjon og økende behov for helsetjenester. Fastlegen kan være proaktiv og tilby oppsøkende virksomhet i form av konsultasjoner eller hjemmebesøk til denne gruppen.
Pasienter med kroniske sykdommer
Mange pasienter med kroniske sykdommer har tilstander som går under betegnelse ikke- smittsomme sykdommer (NCD). Mange pasienter dør hvert år av hjerte- kar sykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft. Sykdomsforløpet er ofte kjent for disse pasientene. Behandlingen har som mål å bedre symptomer, hindre forverringer og opprettholde best mulig livskvalitet. Disse sykdommene krever innsats og kontinuitet fra diagnosen stilles og gjennom hele forløpet. Regelmessige kontroller kan utgjøre et viktig element i oppfølgingen av disse pasientene. Flere pasienter med alvorlige kroniske sykdommer kan ha behov for tettere oppfølgning. Dette gjelder pasienter med alvorlig KOLS, kreft, hjertesvikt og andre alvorlige kroniske tilstander. Mange av disse pasientene bruker medikamenter som er forbundet med risiko og har behov for både monitorering og kontroll. Fastlegen kan spesielt følge opp pasienter som uteblir fra oppfølgingstimene.
Brukere med psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer
Psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer forekommer i alle aldersgrupper og i alle deler av befolkningen. Psykososial innsats i primærhelsetjenesten retter seg ofte mot pasienter med angstlidelser, lett til moderat depresjon, stresslidelser og pasienter som opplever livskriser. En relativt liten andel av pasientene vil ha alvorlig psykiske lidelser. Dette er pasienter med schizofreni, alvorlig depresjon eller bipolar lidelse. Pasienter med schizofreni har høyere mortalitet som følge av høy selvmordsrate, og høyere forekomst av livsstilsykdommer som hjerte-kar lidelser, KOLS, diabetes mellitus og kreft. Denne pasientengruppen har ofte nytte av å ha regelmessig kontakt med fastlegen, selv når de regnes som kronifiserte pasienter i stabil fase.
Brukere med psykisk utviklingshemming
Noen brukere med tilleggsfunksjonshemninger eller kroniske sykdommer, kan ha behov for tettere oppfølgning. NOU 2016 «på lik linje» statusbeskrivelse viser at personer med utviklingshemming ikke har lik tilgang til helsetjenester av god kvalitet som resten av befolkningen. Undersøkelser viser at personer med psykisk utviklingshemming kan ha økt risiko for å utvikle kroniske sykdommer, og økt risikofaktorer som forbindes med dårlig helse. Det er også sammenheng mellom grad av utviklingshemming og tilleggslidelser. Alvorlige funksjonshemmede barn medfører betydelig økt omsorgs- og arbeidsbelastning for familien og de nærmeste omsorgspersonene. Denne pasientgruppen har ofte behov for regelmessig oppfølgning fra både primær- og spesialisthelsetjenesten, og i tillegg behov fra kommunal omsorgstjeneste, trygdeytelser og hjelpemidler. Fastlegen vil kunne bidra til å gjøre tjenestene lettere tilgjengelig for personer med utviklingshemming. Fastlegen kan være proaktiv overfor denne pasient- og brukergruppen.
Oppfølging av pasienter i forbindelse med overflytting mellom nivåer
Fastlegen vil kunne bidra til bedre oppfølgning av pasienter etter utskrivelse fra sykehus til hjemmet. Fastlegen kan bidra med å fasilitere helsefaglige tiltak som har dokumentert effekt for en rekke pasientgrupper.
Pasienter og brukere med store og sammensatte behov
Pasienter med store sammensatte behov, kan ha begrenset mulighet til på egen hånd å koordinere sine helsetjenestebehov. Denne gruppen utgjør en liten andel av befolkningen. De har flere sykdommer samtidig, funksjonsnedsettelse og stort tjenestebehov. Brukere med store og sammensatte behov finnes i alle aldre og har et bredt spekter av helseutfordringer. Det kan være personer med utviklings- og/eller funksjonshemninger, personer med kognitiv svikt og demens, personer med alvorlig psykiske problemer/ lidelser og/eller rusproblemer, og personer med andre kroniske sykdommer med funksjonstap. Dette kan være nevrologiske-, reumatologiske-, kreft-, lunge-, hjerte- sykdommer og diabetes med komplikasjoner. For denne pasientgruppen har fastlegen en viktig rolle.
Fastlegen kan ved å yte oppsøkende helsehjelp under covid-19 pandemien, bidra til at pasienter får de allmennlegetjenestene de trenger for å opprettholde et best mulig helse -og funksjonsnivå.
Helsedirektoratet (2020). Fastlegene kan oppsøke pasienter som ikke selv etterspør fastlegens tjenester, der det anses som nødvendig for å gi forsvarlig helsehjelp [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 07. april 2020, lest 26. januar 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/koronavirus/kommunehelsetjenesten-og-tannhelsetjenesten/allmennlegetjenesten/fastlegene-kan-oppsoke-pasienter-som-ikke-selv-etterspor-fastlegens-tjenester-der-det-anses-som-nodvendig-for-a-gi-forsvarlig-helsehjelp