Helseforetak bør ha tilbud til helsepersonell for å håndtere etiske dilemmaer og stress i krisesituasjoner der tjenestenes kapasitet utfordres
I krisesituasjoner der kapasiteten utfordres, vil det oppstå situasjoner som gir stress og er emosjonelt krevende for helsepersonell. Det er et lederansvar å organisere et tilbud for å ivareta eget personell. Et forsterket tilbud for å ivareta ansatte bør være på plass i god tid før kapasitetsbrist oppstår.
Usikkerhet for arbeidssituasjonen, frykt for smitte og egen helse skaper stress (jamanetwork.com). Oppdatert informasjon, begrunnede avgjørelser og tilgjengelige veiledere og råd kan redusere stresset. Ledelsen sikrer tilgang til fortløpende oppdatert informasjon for alle ansatte. Anbefalingene om prioritering av intensivbehandling gjøres kjent og forstått.
Ledelsen ved helseforetaket organiserer og tilrettelegger tilbud til helsepersonell som trenger hjelp til å håndtere etiske dilemmaer og moralsk stress i eller etter en krisesituasjon. Nærmeste leder og bedriftshelsetjenesten vil være viktige aktører for vurdering av behov for helsehjelp eller endringer i arbeidsoppgaver. Noen sykehus har etablert egne team som ivaretar tilbudet.
Et tilbud i slike situasjoner kan omfatte:
- Regelmessig defusing og debriefing, som inkluderer flere profesjoner
- Plan for helsehjelp i regi av bedriftshelsetjenesten ved stressymptomer
- Gjennomgang og vurdering av arbeidssituasjon/arbeidspress
- Drøfting i kollegafellesskap (ev. etikkrefleksjonsgruppe på avdelingen), eventuelt med hjelp av strukturert refleksjonsmodell
Situasjonen kan også ha karakter av moralsk stress, det vil si en ubehagelig opplevelse for helsepersonell av at de blir forhindret av omstendighetene (for eksempel sterk ressursknapphet) i å gjøre det som ville vært det beste for pasienten.
Helseforetakets kliniske etikk-komité kan kontaktes for å bistå i drøfting av etiske dilemmaer. Senter for medisinsk etikk (SME) og KS har på oppdrag fra Helsedirektoratet laget en tekst om hvordan man kan benytte etisk refleksjon som metode ved ulike etiske utfordringer knyttet til covid-19-pandemien.
Hvis situasjonen fører til et etisk dilemma der ulike verdier står i konflikt, finnes det fremgangsmåter og hjelpemidler som er egnet.
Ulike tilbud om støtte, verktøy, veiledning og råd som kan benyttes:
- Kollegastøtteordninger.
- Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS):
- Samarbeid mellom sykehus og læringsnettverk. Opplæringsressurser i etisk refleksjon finnes på kompetansebroen.no. Kompetansebroen er en digital plattform for samhandling og kompetansedeling mellom kommuner, sykehus og utdanningsinstitusjoner.
Etiske dilemmaer oppstår både i krisesituasjoner som pandemier, og i normalsituasjonen. Det er viktig at de erkjennes som verdikonflikter og håndteres på en god måte, slik at viktige verdier for de berørte parter (pasient, pårørende, helsepersonell) blir ivaretatt. Etikkdrøfting etter refleksjonsmodell, eventuelt i klinisk etikk-komité, kan bidra til god håndtering av og gode løsninger på vanskelige etiske utfordringer i klinisk praksis. Les mer (jme.bmj.com).
Moralsk stress er i noen grad uunngåelig i helsetjenesten, og derfor også viktig å ta på alvor. Det kan utgjøre en risikofaktor for utbrenthet og ønske om å bytte jobb. Les mer i Tidsskriftet.no og på nih.gov.
Helsedirektoratet (2020). Helseforetak bør ha tilbud til helsepersonell for å håndtere etiske dilemmaer og stress i krisesituasjoner der tjenestenes kapasitet utfordres [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 10. desember 2020, lest 23. april 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/koronavirus/beredskapsplanlegging-prioritering-og-tilsyn/prioritering-av-helsehjelp-i-norge-under-covid-19-pandemien/prioritering-av-intensivbehandling-ved-kapasitetsbrist/helseforetak-bor-ha-tilbud-til-helsepersonell-for-a-handtere-etiske-dilemmaer-og-stress-i-krisesituasjoner-der-tjenestenes-kapasitet-utfordres