4. Helseundersøkelser av asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente

Tuberkulose er blitt en sjelden sykdom i Norge, men er fremdeles en av de viktigste infeksjonssykdommene på verdensbasis. Derfor stilles det krav om tuberkuloseundersøkelse for noen grupper nyankomne. Det er bare ubehandlet lungetuberkulose som kan smitte andre. De som er smittet, men ikke syke av tuberkulose, utgjør ingen smittefare. Det er i utgangspunktet ikke grunnlag for å iverksette spesielle smitteverntiltak i møte med nyankomne migranter eller innskrenking av deres aktiviteter før tuberkuloseundersøkelsen med mindre de har symptomer.

For mer informasjon om tuberkulose, se Folkehelseinstituttets:

• temasider om tuberkulose
• tuberkuloseveilederen

Den obligatoriske tuberkuloseundersøkelsen omfatter alle asylsøkere og flyktninger, og andre nyankomne som kommer fra land med høy forekomst, jf. forskrift om tuberkulosekontroll § 3-1 første ledd, se tuberkuloseveilederen (fhi.no). Tuberkuloseundersøkelsen skal gjennomføres så snart som mulig. For asylsøkere og flyktninger bør undersøkelsen gjøres ved ankomst, men senest innen 14 dager, jf. tuberkuloseforskriften § 3-2 (lovdata.no). Folkehelseinstituttet definerer innholdet i den obligatoriske tuberkuloseundersøkelsen og hvilke land som regnes som høyforekomstland. Se oppdatert landliste (fhi.no).

Tuberkulosescreening av nyankomne er ikke hensiktsmessig før registrering og tildeling av d-nummer.

Påbegynt tuberkulosescreening bør fullføres før flytting til ny kommune.

Alle nyankomne med mistanke om lungetuberkulose eller ved mistanke om aktiv tuberkulosesykdom hos barn skal henvises til spesialisthelsetjenesten som øyeblikkelig hjelp for diagnostikk og eventuelt oppstart av behandling. Behandlingen tar vanligvis mellom 6 måneder og 2 år. Det kan være nødvendig å bo på tilrettelagt mottaksavdeling under deler av eller hele behandlingsperioden på grunn av behovet for direkte observert behandling (DOT).

Kommunen har i henhold til smittevernloven § 7-1 (lovdata.no) ansvar for gjennomføring av tuberkulosekontrollen. Kommunen plikter å utarbeide eget tuberkulosekontrollprogram som del av smittevernplanen, jf. tuberkuloseforskriften § 2-1 (lovdata.no) og skal sørge for at dette inngår som en del av kommunens internkontrollsystem, jf. helsetilsynsloven § 5 (lovdata.no). Kommunen har ansvaret for gjennomføringen.

Ved kapasitetsproblemer som følge av økte ankomster av asylsøkere vil undersøkelse for smittsom lungetuberkulose prioriteres. For gjeldende anbefaling se flytskjema for tuberkuloseundersøkelse.

Resultatet fra tuberkuloseundersøkelsen

Resultatet av tuberkuloseundersøkelsen, både positive og negative svar, skal sendes videre til kommunelegen i kommunen asylsøkeren overføres til, uavhengig av samtykke, jf. tuberkuloseforskriften § 4-2 (lovdata.no).

Ved ankomst gjennom Nasjonalt ankomstsenter i Råde (NAS) er Råde kommune rekvirerende kommune og får prøvesvarene fra Sykehuset Østfold. Råde kommune følger opp prøvesvarene før asylsøkerne sendes videre til neste kommune. Hvis noen sendes videre før positive prøvesvar er fulgt opp, skal kommunelegen i Råde kommune gi beskjed til kommunelegen i neste kommune.

Ved ankomst via desentralisert registering utenom NAS, skal politiet sende melding til kommunelegen i kommuner som får nyankomne med plikt til TB-undersøkelse. 
Dokumentet UDI 2010-096 Meldeplikt om tuberkulosekontroll (udiregelverk.no) inneholder «retningslinjer om når politiet skal informere helsemyndighetene om en utlendings navn og adresse i forbindelse med utlendingens plikt til å fremstille seg for tuberkulosekontroll».

Politiet utlendingsenhet (PU) opplyser at politiet ikke sender slik melding før de nyankomne er kommet til et mottak hvor de er tenkt å skulle oppholde seg lenge nok til at tuberkulosesvarene kan vurderes og følges opp før flytting til ny kommune.

Pasienter som utredes for mulig tuberkulosesykdom, eller som får behandling for aktiv tuberkulose vil normalt få bli i landet inntil utredningen eller behandlingen er avsluttet. Det er viktig at helsepersonell informerer både pasienten og Politiets utlendingsenhet (PU) om dette. Vedkommende skal ikke bli uttransportert, forlate landet eller flytte til ny eller ukjent adresse så lenge behandlingen pågår. Dette gjelder selv om det foreligger et avslag på asylsøknad.

Opplysninger om tuberkulose er taushetsbelagte og skal ikke formidles per telefaks eller e-post. Dersom opplysninger skal sendes til Politiets utlendingsenhet (PU) og til Utlendingsdirektoratet (UDI) v/Asylavdelingen skal dette gjøres per post i lukket konvolutt. Dersom det haster kan melding i tillegg gis pr. telefon eller telefaks, såfremt taushetsplikten ivaretas. Formidling av slik informasjon krever pasientens samtykke. Det er viktig at denne informasjonen er forstått av pasienten.

Kontaktinformasjon

Politiets utlendingsenhet (PU):

• Besøksadresse: Økernveien 1113, Oslo
• Postadresse: Postboks 2095 Vika, 0125 Oslo
• Telefon: 22 34 24 00
• E-post: politiets.utlendingsenhet@politiet.no

Utlendingsdirektoratet (UDI):

• Besøksadresse: Innspurten 11, Oslo
• Postadresse: Utlendingsdirektoratet Postboks 8108 Dep, 0032 Oslo

Utgifter i forbindelse med tuberkulosekontroll

Den obligatoriske tuberkuloseundersøkelsen i henhold til forskrift om tuberkulosekontroll § 3-1 (lovdata.no) skal være gratis for den enkelte. Utgiftene til tuberkuloseundersøkelse for asylsøkere dekkes av Utlendingsdirektoratet (UDI).

Kommunen eller det regionale helseforetaket (RHF) må dekke øvrige utgifter, inkludert reiseutgifter, for asylsøkere som flytter privat direkte ved ankomst og takker nei til tilbud om mottaksplass, for overføringsflyktninger og familiegjenforente som bosettes direkte i kommunen.

Behov for tidlig helsehjelp og oppfølging

Personer med behov for tidlig helsehjelp som ikke kan vente, bør identifiseres så tidlig som mulig etter ankomst til landet og følges opp etter behov.

De viktigste tilstandene som bør identifiseres og følges opp er:

1. Akutt sykdom eller skade
2. Akutt forverring/komplikasjoner av en kronisk sykdom  
3. Alvorlige tilstander med stor risiko for prognosetap i løpet av kort tid 
4. Smittsomme sykdommer som HIV, tuberkulose, Hepatitt B og C
5. Vurdering av vaksinestatus. Sikre at vaksiner tilbys for sykdommer som kan skape utbrudd (meslinger, difteri, polio, eventuelt covid-19 og influensa i sesong)
6. Akutt behov for faste medisiner
7. Risikosvangerskap
8. Henvisning til nyfødtscreening
9. TBC undersøkelse
10. Personer med alvorlig funksjonsnedsettelse som trenger umiddelbar tilrettelegging/ hjelpemidler for å ivareta ADL-funksjoner.
11. Symptomer på posttraumatisk stress- syndrom (PTSD), angst og depresjon.
12. Personer som har risiko for å utøve vold eller risiko for villet egenskade, herunder selvmordsforsøk.

Kommunen har ansvar for å yte nødvendig helsehjelp til asylsøkere som oppholder seg i kommunen. Kommunen må vurdere om det er behov for stedlig eller oppsøkende helsetjeneste i eller ved mottak. Kommunen må sørge for eller forsikre seg om at asylsøkerne får informasjon om hvordan de kan få helsehjelp ved behov.

Et tilbud til alle asylsøkerne om en konsultasjon med sykepleier eller lege, alternativt utfylling av skjema med enkle spørsmål om helse, kan gjøre det enklere å identifisere tidlige helsebehov. Om det er praktisk mulig å gjennomføre, må vurderes opp mot de helsepersonellressursene som er tilgjengelige, pågangen av asylsøkere og varigheten av oppholdet i mottaket.

Helsedirektoratet har utarbeidet to versjoner av et skjema som kan brukes av helsetjenesten som et verktøy for å avdekke tidlig helsebehov. Et litt mer omfattende kartleggingsskjema (som skiller på voksne og barn med/uten omsorgsperson), og en forenklet og kortere versjon av skjemaet. Det forenklede skjemaet er oversatt til flere språk. I det forenklede skjemaet er spørsmål om psykiske symptomer/traumatiske erfaringer skilt ut som eget skjema.

Forenklet/kort skjema for tidlig helseundersøkelse:

• Forenklet skjema for tidlig helseundersøkelse – norsk (DOCX)
• Forenklet skjema for tidlig helseundersøkelse – ukrainsk (DOCX)
• Forenklet skjema for tidlig helseundersøkelse – russisk (DOCX)
• Forenklet skjema for tidlig helseundersøkelse – engelsk (DOCX)
• Forenklet skjema for tidlig helseundersøkelse – arabisk (DOCX)

Mer detaljert kartleggingsskjema (publisert våren 2022):

• Skjema for kartlegging – personer over 18 år (DOCX)
• Skjema for kartlegging – barn med omsorgsperson (DOCX)
• Skjema for kartlegging – barn uten omsorgsperson (DOCX)

Nødvendig helsehjelp ved venteinnkvartering før registrering

Kommunens ansvar for nødvendig helsehjelp til nyankomne asylsøkere gjelder også de som oppholder seg i venteinnkvartering før registrering.

Kommunen skal få informasjon fra UDI om at det er etablert venteinnkvartering i kommunen og hvor mange plasser denne innkvarteringen har.

Kommunen må vurdere behovet for tilstedeværelse av helsepersonell som kan følge opp behov for nødvendig helsehjelp og som kan kontakte politiet for å prioritere de som har behov tidlig helsehjelp og som trenger å bli prioritert i køen for registrering og tildeling av d-nummer.

Se også informasjon om tuberkuloseundersøkelse og tidspunkt for screening.

Håndtering av helseinformasjon

Det er frivillig for asylsøkere og flyktninger å delta i kartleggingen/helseundersøkelsen. I de tilfellene hvor asylsøkeren flyttes, må helseopplysninger som er relevante og nødvendige for å kunne gi pasienten forsvarlig helsehjelp oversendes helsetjenesten i mottakskommune. Det må innhentes skriftlig samtykke fra pasienten for videreformidling av informasjon. Se mal for samtykkeskjema oversatt til flere språk.

Helsepersonell kan utlevere opplysninger til Utlendingsdirektoratet på bakgrunn av opplysninger som fremkommer under kartleggingen/helseundersøkelsen om behov for tilrettelegging i mottak, under asylintervju og i behandling av søknad om beskyttelse, såfremt det er innhentet samtykke til det.

Helsepersonell skal ikke spesifikt spørre om mulige menneskerettighetsbrudd under kartleggingssamtalen. Opplysninger om mulige menneskerettighetsbrudd som søkeren gir av eget initiativ eller som fremkommer under kartleggingen/helseundersøkelsen skal helsepersonell derimot utlevere til Utlendingsdirektoratet forutsatt at søkeren samtykker til utleveringen.

Tilbud om nyfødtscreening til barn som er født i utlandet

Nyfødtscreening skal tilbys alle nyfødte i Norge, og nyfødte skal få tilbudet selv om fødselen fant sted i utlandet. Barn som er født i utlandet kan være asylsøkere, flyktninger, familiegjenforente, utenlandsadopterte og andre grupper.

Regelverket avgrenser ikke «nyfødt» aldersmessig. Det er dermed noe rom for skjønn utover 0–1 mnd., som vanligvis regnes som nyfødt. For barn som er født ved norske sykehus skal blodprøve til nyfødtscreening tas så snart som mulig når det har gått 48 timer etter fødsel.

Tilbud om nyfødtscreening av hørsel til barn som er født i utlandet

Screening av hørsel skal tilbys alle nyfødte barn i Norge, og nyfødte skal få tilbudet selv om fødselen fant sted i utlandet og de ikke har fått utført hørselsscreening tidligere. Barn som er født i utlandet kan være asylsøkere, flyktninger, familiegjenforente, utenlandsadopterte og andre grupper.

Alle nyfødte >34 ukers gestasjonsalder bør screenes i løpet av 24–72 timer etter fødsel. Dersom screening av hørsel ikke er gjennomført, skal den nyfødte få tilbud om screening snarest mulig.

Helsemyndighetene anbefaler at:

• På store, tettbebodde ankomstsentre bør barn og unge opp til 20 år som ikke tidligere har hatt meslinger eller er vaksinert mot meslinger tilbys vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine) allerede ved ankomst, det vil si i løpet av de første dagene.
• Voksne som ikke har hatt meslinger og rubella eller er vaksinert mot sykdommene bør tilbys MMR- vaksine fortrinnsvis innen 3 måneder og senest 1 år etter ankomst. Dette er mest aktuelt for de som er under 40 år fordi de fleste over denne alderen som kommer fra land hvor meslinger og rubella sirkulerer i befolkningen er immune.
• Voksne som ikke er vaksinert med inaktivert poliovaksine bør tilbys vaksine fortrinnsvis innen 3 måneder og senest 1 år etter ankomst.
• Oppvaksinering av barn i henhold til norske barnevaksinasjonsprogrammet anbefales startet opp snarest mulig, fortrinnsvis ved ankomst for barn under 2 år. Det vil være nødvendig med en konsultasjon hos helsepersonell for å kartlegge vaksinebehov hos disse barna. For alle andre barn anbefales oppstart innen 3 måneder etter ankomst til Norge.
• Uvaksinerte barn av personer fra land med høy forekomst av tuberkulose, skal tilbys BCG-vaksinasjon.

Se faglige råd om vaksinasjon til asylsøkere hos Folkehelseinstituttet.

Bestilling og utlevering av vaksiner:

• MMR-vaksine utleveres kostnadsfritt fra Folkehelseinstituttet.
• Enkeltkomponentvaksine mot polio (IPV) leveres ut gratis til voksne asylsøkere.
• Ved bestilling må det påføres at bestillingen gjelder flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente.
• Bestilling må gjøres av lege. Personopplysninger er ikke nødvendig.

For nærmere informasjon om hvem som har rett til gratis hepatitt-B-vaksine, se vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (fhi.no) og smittevernveilederen (fhi.no).

Helsedirektoratet anbefaler at kommunene ved tre måneder etter ankomst til landet tilbyr en helseundersøkelse til alle flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente for å kartlegge helsetilstand og eventuelle behov for psykisk og/eller somatisk oppfølging. Det anbefale å bruke skjema for helseundersøkelse som hjelpemiddel.

Helseundersøkelsen omfatter:

• Kartlegging av eksponering og risiko for tuberkulose
• Tilbud om vaksinasjon til uvaksinerte
• Tilbud om testing for HIV, hepatitt B og C og syfilis. Hvem som bør tilbys tester avhenger av opprinnelsesland eller tilhørighet til risikoutsatte grupper. Risikoutsatte grupper er de samme som i Norge, dvs menn som har sex med menn, personer som tar stoff med sprøyter, sexarbeidere og blodproduktmottakere. Se landliste: Oversikt anbefalt testing av asylsøkere, overføringsflyktninger og familiegjenforente etter opprinnelsesland (fhi.no)
• Enkel undersøkelse og observasjon av allmenn helsetilstand, hud og munnhule
• Spørsmål om egenvurdert helse
• Spørsmål som kan avdekke traumatiske erfaringer og mulige psykiske helseplager som trenger helsefaglig oppfølging. Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle hvorvidt en stiller spørsmål om traumatiske erfaringer i helseundersøkelsen, eller om en velger å overlate dette til fastlege/DPS. Personer som skårer normalt trenger ikke oppfølging. Personer med skåre som indikerer psykisk sykdom henvises til undersøkelse hos fastlege innen tre uker. Personer med skåre som indikerer mer alvorlig psykisk sykdom henvises til DPS for snarlig konsultasjon.
• Spørsmål om kronisk eller smittsom sykdom
• Spørsmål om behov for/bruk av faste medisiner
• Spørsmål om tidligere og nåværende bruk av legale og illegale rusmidler
• Seksuell helse og spørsmål spesifikt om prevensjon og informasjon om hvordan en kan få tilgang til prevensjonsmidler

Helseundersøkelsen kan gjøres av lege, sykepleier eller helsesykepleier. Personer med tegn på sykdom må undersøkes av lege. Helsepersonell må sørge for tilrettelagt informasjon om rett til helsehjelp, helsetjenestene og hvordan man går fram for å få hjelp ved sykdom.