1. Innledning

Bakgrunn og formål

I forbindelse med utbruddet av covid-19 i Norge, har Helsedirektoratet mottatt spørsmål om situasjoner der pasienter eller brukere motsetter seg eller ikke følger smitteverntiltak fordi de ikke forstår tiltakene og bakgrunnen for dem, eller som motsetter seg smitteverntiltak av andre grunner. Direktoratet utga derfor 27.3.2020 en kortfattet oversikt over relevante rettsregler og virkeområde, som nå er inntatt som kapittel 6 av denne veilederen.

Kapitlene 2-5 nedenfor går mer inn på selve gjennomføringen av smitteverntiltak, herunder særlig frivillig gjennomføring og forebygging for å unngå bruk av tvang. Videre gis det utdypende veiledning om vilkår, prosess og gjennomføring når frivillighet ikke fører frem. Formålet med veiledningen er å styrke pasienters og brukeres rettssikkerhet, og å lette tjenestenes arbeid ved mistenkt eller påvist smitte med covid-19.

Hvilke persongrupper veilederen gjelder for

Personer som forstår at de er smittet med covid-19 og hva dette innebærer av smittefare, og er innforstått med plikten til isolering og innholdet i denne, vil som hovedregel la seg isolere frivillig og av eget tiltak. Ut fra dette er veilederen hovedsakelig relevant i tjenestene til personer som trenger bistand for å gjennomføre relevante smitteverntiltak, eller som motsetter seg slike tiltak fordi de ikke forstår. Dette vil kunne være personer med nedsatt kognitiv fungering på grunn av for eksempel demens eller utviklingshemming.

Kliniske anbefalinger om substitusjonsbehandling for rusmiddelavhengige er under utarbeidelse.

Rettsregler og grunnleggende prinsipper

Sentrale plikter og krav i helselovgivningen er frivillighet, samtykke, rett til medvirkning og plikt til å yte forsvarlig og omsorgsfull hjelp. Videre har tjenestene plikt til å forebygge behov for tvang og å finne alternativer til tvang, og til ikke å benytte mer omfattende eller inngripende tiltak enn det som er nødvendig. Det påhviler den enkelte virksomhet en plikt til å finne gode individuelle løsninger som både tar hensyn til den enkeltes behov og som beskytter den enkelte og omgivelsen mot smitte. Dette er gjennomgående prinsipper i norsk helserett, og gjelder på samme måte overfor personer som er smittet, eller antatt smittet, med covid-19.

Regler om bruk av tvang er gitt i flere av helselovene, blant annet i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 (lovdata.no), smittevernloven kapittel 5 og pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A.

Ved behov for tvang for smittevernformål er det først og fremst smittevernloven som kommer til anvendelse. Alle tvangsregelverkene i helselovgivningen har som grunnleggende prinsipp at det ikke skal benyttes tvang før frivillige løsninger er forsøkt.

Sist faglig oppdatert: 16. juni 2020