7. Vilkår for abort etter utgangen av 12. svangerskapsuke (abortloven)

Lovtekst

Kommentarer

Svangerskapsavbrudd etter utgangen av 12. svangerskapsuke kan bare innvilges på bestemte vilkår. Abortnemnden avgjør, etter begjæring fra kvinnen eller vergen, hvorvidt det foreligger grunnlag for å innvilge abort etter vilkårene i abortloven § 2 tredje ledd.

Selv om hvert enkelt vilkår alene ikke ville gitt grunnlag for svangerskapsavbrudd, kan kvinnen likevel ha rett til å få innvilget abort dersom flere vilkår til sammen fører til at vilkårene er oppfylt. Det er viktig at det også i slike tilfeller fremgår hva som er grunnlaget for vedtaket. Se kommentarene til forskriften § 6.

Det har også betydning for Abortregisteret at eventuelle grunnlag i kombinasjon blir registrert korrekt.

Helsemessige forhold, jf. abortloven § 2 tredje ledd bokstav a

Med uttrykket «urimelig belastning» menes en belastning som går ut over den vanlige belastning som blir påført kvinnen ved svangerskap, fødsel eller omsorg for barnet.

Det skal spesielt tas hensyn til om kvinnen har disposisjon for sykdom. Det skal videre tas hensyn til individuelle forskjeller når det gjelder ressurser til å tåle belastninger og til å løse problemer. Som nevnt over, skal kvinnens egen vurdering av hva som vil føre til en urimelig belastning for henne tillegges vesentlig vekt.

Sosiale forhold, jf. abortloven § 2 tredje ledd bokstav b

Loven forutsetter at nemnda skal ta hensyn til kvinnens sosiale forhold på lik linje med hennes fysiske og psykiske tilstand. Sosiale og helsemessige grunner vil ofte foreligge samtidig.

Ved vurderingen av hva som skal anses som en «vanskelig livssituasjon», må nemnda legge vekt på at det foreligger vanskelige forhold av en viss varighet, og som ikke kan avhjelpes på en tilfredsstillende måte med vanlige sosiale hjelpetiltak. Det må også tas hensyn til de virkninger det å fullføre et svangerskap og få et barn vil få for kvinnens situasjon og fungeringsevne.

Selv om kvinnen fungerer tilfredsstillende og lever under gode sosiale forhold på tidspunktet for begjæringen, kan det tenkes at det å få et barn vil innebære så drastiske endringer i hennes liv. Dette i seg selv kan representere en betydelig sosial og psykisk belastning som kvinnen ikke bør utsettes for.

Ved vurderingen bør det legges vekt på:

1. Kvinnens alder. Svært unge kvinner vil kunne påføres både fysiske og psykiske belastninger utover det et svangerskap og omsorgen for et barn vanligvis medfører. Dette kan også være situasjonen for kvinner i slutten av sin fruktbare periode.
2. Antall barn kvinnen har omsorgen for. Kvinner som har omsorg for mange barn kan settes i en særlig vanskelig livssituasjon hvis hun uønsket får ansvaret for ytterligere ett barn.
3. Kvinnens familieforhold. Kvinnens forhold til barnefaren, muligheter for støtte fra ham, familie eller venner er av stor betydning for hennes og barnets fremtidige livssituasjon. Nemnda bør vurdere belastningen i familien, og om kvinnen møter avvisning der.
4. Kvinnens levekår. Kvinnens boligforhold, utdannings- og/eller arbeidssituasjon kan også være forhold som medfører at et svangerskap og omsorgen for et barn vil forverre kvinnens livssituasjon. Det må foreligge vanskelige forhold som ikke kan avhjelpes på en tilfredsstillende måte med sosiale hjelpetiltak.

Personlige ressurser og evne til å mestre livssituasjonen varierer. Derfor må kvinnens egne vurderinger tillegges betydelig vekt. Det er viktig at nemnda får etablert en god kontakt med kvinnen, slik at hun kan gi uttrykk for egne ønsker, og også kan gi uttrykk for tvil og usikkerhet.

Stor fare for alvorlig sykdom hos barnet, jf. abortloven § 2 tredje ledd bokstav c

Kravet om «stor fare for» innebærer en bedømmelse av risikoen for at barnet skal få sykdom eller skade, enten det skyldes arvelig anlegg eller sykdom, eller skadelig påvirkning under svangerskapet. Risikoen må være større enn forventet i den vanlige befolkningen. Det kan ikke angis noen fast grense for hvor sterkt forøket risikoen skal være.

Med «alvorlig sykdom» siktes det først og fremst til alvorlige sykdomstilfeller hvor behandlingsmulighetene er små.

Dersom eventuell risiko for alvorlig sykdom eller utviklingsavvik kan påvises eller utelukkes ved hjelp av fosterdiagnostikk, bør kvinnen henvises til utredning ved en virksomhet som er godkjent for å utføre slike undersøkelser. Resultatet av utredningen bør foreligge før nemnda fatter vedtak. Dersom utredningen viser at det er risiko for alvorlig sykdom eller utviklingsavvik, bør nemnda legge vekt på dette.

I andre tilfeller som omfattes av § 2 tredje ledd bokstav c skal avgjørelsen baseres på nemndas vurdering av innhentede opplysninger i saken. Den antatte sykdomstilstanden skal aldri alene utgjøre vurderingsgrunnlaget.

Nemndas avgjørelse må videre bygge på en skjønnsmessig vurdering av om sykdommens alvorlighetsgrad. Den må også vurdere om risikoen for at den skal inntreffe er så stor at hensynet til denne faren er overveiende, sammenlignet med betenkeligheten ved et svangerskapsavbrudd.

Graviditeten er resultat av forhold nevnt i straffeloven jf. abortloven § 2 tredje ledd bokstav d

Ved iverksettelse av straffeloven i 2005 ble det foretatt en endring i abortloven § 2 tredje ledd bokstav d, slik at denne nå henviser til relevante bestemmelser i straffeloven.

Avbrudd etter denne bestemmelsen faller i to deler:

1. 1. Kvinnen ble gravid under forhold som nevnt i straffeloven §§ 312-314 (incest eller seksuell omgang mellom andre nærstående)
   2. Svangerskapet er et resultat av omstendigheter som omtalt i straffeloven § 291 (voldtekt), § 293 (grov voldtekt), § 294 (grov uaktsom voldtekt), § 295 (misbruk av overmaktsforhold og lignende), § 296 (seksuell omgang med innsatte mv. i institusjon), § 299 (voldtekt av barn under 14 år), § 301 (grov voldtekt av barn under 14 år), § 302 (seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år) og § 314 (seksuell omgang mellom andre nærstående)

I saker fremmet etter abortloven § 2 tredje ledd bokstav d er det ikke forutsatt at nemnda skal vurdere kvinnens samlede livssituasjon. Omstendighetene er så alvorlige at en kvinne ikke bør tvinges til å fullføre svangerskapet.

På bakgrunn av at kvinner som har vært utsatt for slik forbrytelse kan ha et ønske om ikke å bli trukket inn i en straffesak, stilles det ikke krav om anmeldelse til politiet. Nemnda må på bakgrunn av de opplysningene den mottar, foreta en vurdering av om det er sannsynliggjort at det foreligger brudd på en av de aktuelle straffebestemmelsene.

Kvinnen er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet, jf. abortloven § 2 tredje ledd bokstav e

Begrepet «alvorlig sinnslidende» skal fortolkes på samme måte som begrepet «alvorlig sinnslidelse» som grunnlag for tvangsinngrep etter psykisk helsevernloven § 3-3 Dette begrepet omfatter diagnostiserte psykoser og visse grensepsykotiske tilstander.

Begrepet «psykisk utviklingshemmet i betydelig grad» forutsettes i forarbeidene til abortloven å omfatte personer med IQ under 55. Det er imidlertid viktig å presisere at resultatet av en IQ-test ikke er avgjørende i seg selv, men må suppleres med en bedømmelse av hele personligheten og situasjonen for øvrig.

Det skal legges vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon. Dette innebærer at det skal tas hensyn til hennes synspunkter og vurderinger. Kvinnen vet mest om hvordan hun ut fra sine forutsetninger og livsforhold vil kunne makte å fullføre svangerskapet, fødselen og å ha omsorg for barnet. I abortloven § 7 andre ledd er det lovfestet at vedtak om svangerskapsavbrudd treffes etter samråd med kvinnen.

I abortloven § 2 femte ledd forutsettes det at kravene til innvilgelse av svangerskapsavbrudd skal øke med svangerskapets lengde. Det skal stilles krav om gradvis mer tungtveiende grunner til avbrudd, i takt med fosterets biologiske utvikling til og med uke 17+6 (fosterets graderte vern). Fra 18 fullgåtte uker er svangerskapet kommet så langt at det kreves særlig tungtveiende grunner for å avbryte det. Hvis det er grunn til å tro at fosteret er levedyktig utenfor mors liv på det tidspunkt aborten eventuelt vil bli foretatt, kan svangerskapsavbrudd ikke innvilges. Normalt vil fosteret anses levedyktig fra 22 fullgåtte uker av svangerskapet.

I noen tilfeller vil fosteret ha en tilstand som er uforenlig med liv utenfor livmoren uansett tidspunkt for forløsning. Tilstanden vil kunne være forenlig med overlevelse i minutter, timer, dager eller noen uker. Tilstanden kan her likevel være uforenlig med liv dersom erfaringer klart tilsier at overlevelsesmulighetene er tilnærmet ikke-eksisterende utover en slik tidsperiode. Det kan i disse tilfellene for eksempel dreie seg om akrani (manglende utvikling av skallen), anencephali (manglende utvikling av hjernen) og en del andre utviklingsavvik som er entydig uforenlige med liv.

Etter abortloven § 2 sjette ledd kan tillatelse til svangerskapsavbrudd ikke gis dersom det er grunn til å anta at fosteret er levedyktig, normalt fra 22 fullgåtte uker.

Lovtekst

Kommentar

Det er ingen selvbestemt rett til fosterreduksjon. Fosterreduksjon kan bare foretas etter tillatelse fra en nemnd uavhengig av svangerskapslengde.

Saksbehandlingen ved fosterreduksjon skal stort sett følge samme regler som for behandling av begjæringer om svangerskapsavbrudd etter utgangen av tolvte svangerskapsuke. Begjæringen om fosterreduksjon kan fremsettes overfor lege eller direkte overfor en nemnd, jf. § 2 a sjette ledd. Begjæringen skal fremsettes av kvinnen selv, jf. § 4 og ellers etter de øvrige reglene i § 4, for eksempel dersom kvinnen er under 16 år. Bestemmelsen i § 6 vil ikke gjelde ved begjæring om fosterreduksjon.

Bestemmelsen i § 7 første ledd siste punktum, vil imidlertid ikke gjelde ved fosterreduksjon, siden begjæring om fosterreduksjon alltid skal behandles i nemnd, jf. § 2 a tredje ledd.

Fosterreduksjon kan ikke i noe tilfelle innvilges dersom det er grunn til å anta at fostrene er levedyktige.

Det er ikke fastsatt nærmere retningslinjer for hvilke kriterier som kan, skal eller ikke kan legges til grunn ved utvelgelsen av fostre. Vanlig prosedyre er at legen velger det fosteret/de fostrene som er lettest tilgjengelig ut fra sin plassering i livmoren. Legen kan ikke velge ut fra fosterets/fostrenes kjønn.

Det er ikke regulert nærmere hvilken nemnd som kan eller skal behandle begjæringer om fosterreduksjon. Det betyr at primærnemnder kan behandle begjæringer om fosterreduksjon og avslag sendes klagenemnd.

Det vanlige vil være at begjæringen sendes til primærnemndbehandling ved St. Olavs hospital HF, siden inngrepet utføres der. Spørsmål om fosterreduksjon vil ikke alltid være klart før begjæringen sendes, men kan komme opp i forbindelse med behandlingen. Det bør ikke kreves ny behandling i ny nemnd i slike tilfeller.

Inngrepet skal imidlertid alltid utføres ved St. Olavs hospital HF, som har nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fosterdiagnostikk.

Lovtekst

Kommentarer

Vilkåret for svangerskapsavbrudd etter denne bestemmelsen er at svangerskapet medfører overhengende fare for kvinnens liv eller helse. Dersom dette er tilfelle, skal svangerskapet kunne avbrytes uten hensyn til de øvrige bestemmelsene i abortloven.

Abortloven § 10 er en nødrettsregel som gir kvinnens helse forrang foran fosterets rettsvern, dersom det å fortsette svangerskapet representerer en helsetrussel for kvinnen.

Det er på bakgrunn av lovens forarbeider klart at bestemmelsen tar sikte på tilfeller der det på grunn av akutt og alvorlig fare for kvinnens liv eller helse er påkrevd å utføre svangerskapsavbrudd etter utgangen av 12. svangerskapsuke uten nemndbehandling.

I vurderingen av om det foreligger en "overhengende fare for kvinnens liv eller helse», er det visse minstekrav som må være oppfylt. Særlig må man vurdere hvilken risiko det er ved ikke å foreta inngrepet. Er det reell fare for kvinnens liv, vil vilkårene for abort etter denne bestemmelsen ofte være oppfylt. Er det ikke fare for kvinnens liv, stilles det strengere krav til sannsynligheten for at det foreligger en alvorlig fare for kvinnens helse.

Et viktig moment i denne sammenheng er fosterets tilstand. Dersom det kan antas at fosteret er levedyktig, må det stilles betydelige krav til sannsynligheten for at det foreligger "overhengende fare for kvinnens liv og helse". Når det gjelder alvorlighetsgraden, må det dreie seg om varige virkninger av betydning for normal livsutfoldelse.

Dersom vilkårene i abortloven § 10 anses oppfylt, kan svangerskapet avbrytes uten hensyn til bestemmelsene i abortloven. Dette innebærer at kvinnen ikke skal måtte begjære abort, og spørsmålet om svangerskapsavbrudd etter utgangen av 12. uke skal ikke nemndbehandles.

Hvis vilkårene i abortloven § 10 ikke anses oppfylt, er alternativet abortloven § 2 tredje ledd a. Da bør den praktiske framgangsmåten ved nemndsbehandlingen ta hensyn til situasjonen med avbrudd av et i utgangspunktet ønsket svangerskap på grunn av helsemessige forhold hos kvinnen, og hennes fysiske og psykiske tilstand. Det er for eksempel ikke noe krav at hun skal møte i nemnd.

I henhold til lov om helsepersonell § 35 fjerde ledd plikter lege eller jordmor å gi melding om fødsel eller svangerskapsavbrudd etter 12. uke til Medisinsk fødselsregister. Dette må også gjelde svangerskapsavbrudd som utføres på grunnlag av overhengende fare for kvinnens liv eller helse etter abortloven § 10. Det vises for øvrig til meldeplikten i helsepersonelloven § 35. Bestemmelsen omfatter melding om fødsel, dødfødsel og svangerskapsavbrudd etter 12. svangerskapsuke.