Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Eksempler fra andre land

Australia, Mindspot

https://mindspot.org.au/

MindSpot Clinic er Australias første gratis nasjonale online psykiske helseklinikk som ble lansert i desember 2012. Klinikken bygger på forskning fra Macquarie University’s  eCentreClinic, som gjennomførte 80 kliniske studier som involverte 9000 mennesker/pasienter .

Mindspot har vokst til å bli en verdensledende digital psykisk helsetjeneste som hjelper mer enn 20 000 australiere hvert år

Klinikken gir screeningsvurderinger og internettbehandling for australiere plaget av stress, bekymring, angst og depresjon. Klinikken er finansiert av den australske regjeringen og knyttet til helsedepartementet som en klinisk tjeneste.

Les mer om Mindspot her: https://mindspot.org.au/

Danmark: Internetpsykiatrien

Internetpsykiatrien startet som et forskningsprosjekt i 2013 og var en del av den nasjonale handlingsplanen for utbredelse av telemedisin/digital psykisk helsehjelp i Danmark.

Målet med prosjektet var å teste internettbasert kognitiv atferdsterapi for behandling av depresjon. Prosjektet gikk i 2015 over til et permanent tilbud for alle innbyggere i Region Syddanmark over 18 år.

Basert på klinikkens gode erfaringer, besluttet danske regioner i 2018 å utvide klinikken til å være et tilbud til alle innbyggere over 18 år i hele Danmark.

Les mer om Internetpsykiatrien her: https://internetpsykiatrien.dk/:

Sverige, Internetpsykiatri

Internetpsykiatri gir tilbud om internettbehandling til stor-Stockholm som utgjør mer enn 2 millioner mennesker. Forskning ledet av professor Gerhard Andersson og professor Per Carlbring dannet grunnlaget for klinikken i Stockholm i 2007. Klinikken var av de første som etablerte veiledet internettbehandling i verden.

Målgruppene er personer med depresjons- og angstlidelser i tillegg til irritert tarm, og søvnvansker. Klinikken og forskning jobber tett sammen og internetpsykiatri tilbyr stadig flere program.

Sverige er pionerer på dette feltet og fagmiljøet ved Internetpsykiatrien startet for over 20 år siden med å utvikle de første veiledete internettprogrammene. Alle programmene bygger på kognitiv atferdsterapi og de blir veiledet av terapeut.

 Pasienter tar selv kontakt via link på hjemmesiden, og logger seg inn med bank-ID. Deretter blir de innkalt til en vurderingssamtale hos Internettpsykiatri eller OCD-programmet, som foregår ved hjelp av video gjennom en egen app. Det gjøres der en vurdering av pasientens tilstand og om behandlingen er rett for denne pasienten. Dersom behandlingen blir vurdert til å passe starter behandlingen opp etter få dager. Etter avsluttet behandling blir pasienten innkalt til oppfølgingssamtale pr. video for å vurdere hvordan det går. Pasientene får evt. tilbud om videre behandling i programmet eller viderehenvist til annen instans.

Les mer om Internetpsykiatri her: https://www.internetpsykiatri.se/

Terapeutkompetanse      

Nasjonalt kompetansenettverk

Hvordan spre kompetanse om veiledet internettbehandling:

Fram til nå har kunnskap og erfaring om å jobbe som eTerapeut i spesialisthelsetjenesten vært lokalisert til få behandlingsmiljø. Når nå etterspørselen og viljen til å satse på digitale helsetjenester har økt, er også etterspørselen etter denne kompetansen stor. Fagdirektørene i de fire helseregionene bad derfor våren 2021 om at det skulle bli opprettet et interregionalt kompetansenettverk for eMeistring i de fire helseregionene. Nettverket har som mål å bidra til oppbygging og spredning av kompetanse om metoden veiledet internettbehandling, rollen som eTerapeut, og hvordan organisere en bærekraftig klinikk for veiledet internettbehandling i alle helseregioner i landet. Kompetansenettverket har ansvar for å utarbeide kompetanseplan, arrangere opplæring, veiledning og kompetansespredning, etablere samarbeid om fag- og kompetanseutvikling, erfaringsutveksling og å arrangere fagsamlinger.

Hva kreves for å være eTerapeut:

Alle terapeuter skal ha ferdigheter til å ivareta formelle krav som polikliniske behandlere i spesialisthelsetjenesten. Det er ønskelig med en tverrfaglig sammensatt gruppe av terapeuter. Veiledet internettbehandling bygger på prinsipper fra kognitiv terapi, og det er derfor en fordel med en grunnleggende kunnskap om kognitiv terapi. Se også metodevurderingsrapporten utarbeidet av FHI for metodevurderingen av veiledet internettbehandling: https://nyemetoder.no/Documents/Rapporter/Terapeutveiledet%20internettbehandling%20ved%20psykiske%20lidelser%20Rapport%202018.pdf

Hvordan legge til rette for gode arbeidsforhold for eTerapeuter:

Veiledet internettbehandling skiller seg på en del områder fra tradisjonell ansikt til ansikt terapi. Ut fra erfaring vet vi at det er viktig at terapeuter er motiverte for å arbeide på denne måten. Så langt det er mulig er det hensiktsmessig at terapeutene sitter sammen for å sikre gode læresituasjoner med tett veiledning etter skredder-svenn-prinsippet. Dette bygger også et godt faglig og sosialt fellesskap. Siden behandlingen skjer skriftlig har terapeuten mulighet for å be om veiledning før h*n svarer på meldinger fra pasienten. Det er også hensiktsmessig at terapeutene har en viss mengde pasienter, slik at h*n får trent på metoden. Terapeutene bør ikke ha mer enn 50% stilling, men arbeide i ordinær poliklinikk ved siden av. Dette for å beholde oversikten over pasientene sine, og også for å få utvikle sine andre ferdigheter som terapeut. Satsing på eTerapi krever derfor en god ledelsesforankring for å legge til rette for gode resultater hos pasientene.

Om å være eTerapeut:

eTerapeuten møter ikke pasienten til ukentlige ansikt-til-ansikt-konsultasjoner, men kan følge med pasientene sine gjennom skriftlig veiledning i behandlingsprogrammet. Siden kommunikasjonen er asynkron får eTerapeuten mulighet til å være tilstede i situasjonen sammen med pasienten gjennom de skriftlige meldingene pasienten skriver til eTerapeuten når hendelser skjer. Pasienten trenger ikke å vente til neste time for å gjenfortelle opplevelsen. Noen pasienter finner det enklere å uttrykke seg skriftlig, og eTerapeuten kan derfor komme nærmere pasientens opplevelser. Samtidig taper man kontakt med ansiktsmimikk og kroppsspråk, så eTerapeuten får i mindre grad mulighet til å gjøre seg opp egne tolkninger. Siden kommunikasjonen er asynkron kan eTerapeuten i større grad styre sin egen arbeidshverdag. eTerapeuten kan skaffe seg raskt oversikt over sine pasienter, og gjøre en prioritering av hvor mye tid h*n skal sette av til hver enkelt. eTerapeuten får ikke en tom time dersom pasienten ikke har arbeidet slik som ved ikke-møtt i poliklinikk, men kan fylle tiden med relevant arbeid og andre pasienter. eTerapeutene opplever å være fornøyde med å veksle mellom ordinær terapi og eTerapi, og kan ta med seg kompetanse begge veier. 

Refusjoner/taksting

Etablere evidens

For å få inntekt på de behandlingstilbud man etablerer i spesialisthelsetjenesten, må det foreligge en dokumentasjon og en evidens som viser at behandlingen er effektiv og virksom for gjeldende pasientpopulasjon på det gjeldende helsetjenestenivå. Dette for å sikre at helsetjenestene ikke tilbyr behandling som ikke virker eller som hører til i kommunehelsetjenesten etc. Veiledet internettbehandling ble i Beslutningsforum for nye metoder i 2020 godkjent som metode man kan ta i bruk i spesialisthelsetjenesten (se https://nyemetoder.no/metoder/emeistring)

Finansiering av helsetjenester

I Nasjonal Helse og sykehusplan 2020-2023 legges det til grunn en videreutvikling av finansieringsordningene slik at helsetjenester som har god og etablert evidens også blir fulgt opp av bærekraftige inntekter. Pasienten skal ikke lengre være nødt til å møte opp på poliklinikk for at klinikken skal kunne tjene penger på konsultasjonen. Pasienten kan sitte hjemme og lese behandlingstekster, skrive til- eller snakke på video med sin terapeut, og øve på endring ute i livet mens behandlingen pågår.

ISF justert takst fra 2020

Finansiering skal knyttes til innholdet i tjenestene, ikke til hvem som yter  behandling, hvor behandlingen ytes eller hvordan behandlingen ytes, og det skal være enklere å tilpasse finansieringen raskere for å understøtte ønsket utvikling av tjenesten, særlig knyttet til mer helhetlige tjenestetilbud, bedre samhandling med kommunene og økt digitalisering. Det er også ønskelig å knytte kvalitetsbasert finansiering tettere til sentrale mål for utvikling av spesialisthelsetjenesten, særlig bedre samhandling og økt digitalisering. (Kilde: Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023, https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-helse--og-sykehusplan-2020-2023/id2679013/)

Nettbasert behandling

Fra januar 2020 har veiledet internettbehandling vært knyttet til særtaksten IEAB20 Gjennomført nettbasert behandlingsprogram. Det betyr at for et nettbasert behandlingstilbud som f.eks eMeistringsbehandlingene kan klinikken ta betalt for behandlingsforløpet pr pasient og ikke pr aktivitet som i f.eks. allmennpoliklinikk.

Først publisert: 02.07.2021