Målgrupper for rehabilitering etter covid-19 - sykdom
Covid-19 er en ny sykdom og kunnskapsgrunnlaget knyttet til diagnosen og senvirkningene etter gjennomgått sykdom er begrenset, men det pågår forskning. Sykdommen har imidlertid klare likhetstrekk med andre post-virale tilstander hvor behovet for langvarig oppfølging er kjent og godt dokumentert .
Det er to målgrupper for rehabilitering etter covid-19:
- Pasienter med behov for rehabilitering etter en covid-19 sykdom med et alvorlig forløp (overkant av 4 %)
- Pasienter med behov for rehabilitering etter en mild eller moderat covid-19-sykdom og som ikke nødvendigvis har vært innlagt på sykehus i forbindelse med sykdommen
Behovet for langvarig og koordinert oppfølging og rehabilitering som inkluderer hele bredden av aspektene i den biopsykososiale modellen er et sentralt særtrekk. Rehabilitering med tidlig oppstart og med bred tverrfaglig og strukturert tilnærming er derfor svært viktig for pasienter som har gjennomgått alvorlig sykdomsforløp. Intensivfasen er bare starten på sykdomsforløpet for mange pasienter.
Også for pasienter med mildere eller moderat sykdom og som ikke har hatt behov for sykehusinnleggelse, meldes det om vedvarende plager av sykdommen. Blant de vanligste rapporterte symptomene er redusert evne til fysisk aktivitet, problemer med å sove, hodepine, tung pust, angst og depresjon, konsentrasjonsvansker, men også brystsmerter, leddsmerter og svimmelhet. For de aller fleste vil symptomene forbedres over tid, men hyppigheten og varigheten av symptomene er fortsatt usikre. Det sammensatte symptombildet tydeliggjør at denne målgruppen har behov for en bred tverrfaglig utredning.
Tjenestene må ha tilstrekkelig kunnskap og kompetanse om rehabilitering til å gi god informasjon til pasienter og pårørende. Rehabilitering bør inkludere familie og pårørende og bidra til å styrke deres mestringsevne og rolle som støtte for pasienten . Behov til barn som pårørende til alvorlig syke skal kartlegges og ivaretas .
Koronapandemien har i Norge rammet innvandrerbefolkningen hardere enn den øvrige befolkningen. Innvandrerbefolkningen har oftere påvist smitte og utenlandsfødte blir oftere innlagt med covid-19. Det er en større andel av personene som er født i Afrika og Asia som har fått respiratorbehandling enn i befolkningen ellers (lenke til FHI). Dette stiller krav til tjenestene både å ta hensyn til at noen av pasientene trenger annen tilrettelegging av informasjon gjennom tolk og i utformingen av tilbudet til den enkelte.
Helsedirektoratet (2006). Målgrupper for rehabilitering etter covid-19 - sykdom [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 18. mai 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/tema/rehabilitering-habilitering-og-individuell-plan/nasjonal-plan-for-rehabilitering-etter-covid-19/om-nasjonal-plan-for-rehabilitering-etter-covid-19/malgrupper-for-rehabilitering-etter-covid-19-sykdom