2. Verdigrunnlag, prioriteringskriterier og etisk praksis

Verdigrunnlag og prioriteringskriterier

En likeverdig tilgang til tjenester er et grunnleggende prinsipp for den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Å prioritere betyr å sette noe fremfor noe annet. Kriteriene som legges til grunn for prioriteringer er viktige for at fordeling av ressurser og kompetanse ikke skal skje tilfeldig. Prinsippene for prioritering skal bidra til mest mulig god helse for ressursene brukt i helse- og omsorgstjenestene, og sikre at de blir rettferdig fordelt.

Beslutningstakere i kommunal helse- og omsorgssektor må ofte ta vanskelige beslutninger som handler om å prioritere mellom ulike tjenesteområder, brukere og pasienter og omfang av tjenester. Ressurser må fordeles til ulike formål som forebygging, hjemmebaserte tjenester, støtte og avlastning til pårørende, sykehjemsplasser eller rehabiliteringsplasser med mer. Under en epidemi vil prioriteringsutfordringene i kommunene kunne bli mer krevende.

Stortinget sluttet seg til prinsippene for prioritering som ligger til grunn for spesialisthelsetjenesten gjennom behandling av Prioriteringsmeldingen (regjeringen.no) i 2016.

De tre gjeldende prioriteringskriteriene er: nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet. De tre kriteriene skal vurderes samlet.

I 2018 kom NOU-en om prioritering i kommunal helse- og omsorgstjeneste (regjeringen.no). Overordnet anbefaler den at de samme kriteriene brukes også i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Kriteriene kan brukes for prioriteringsbeslutninger på alle nivåer i helse- og omsorgstjenesten, fra politisk og administrativt nivå til faglig nivå.

NOU-en anbefaler at også mestring vektlegges når kriteriene skal operasjonaliseres i kommunene. I vedlegg 1 er det et eksempel på tolkning av prioriteringskriteriene med vekt på vurdering av funksjonstap, mestring og ubehag.

Kriteriene gjelder for alle pasienter uavhengig  av diagnoser. Det betyr at også pasienter med covid-19 skal prioriteres etter de samme kriteriene som andre pasienter.

Selv om prioriteringskriterier for kommunale helse- og omsorgstjenester ikke er vedtatt av Stortinget, vurderer Helsedirektoratet at prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet, sammen med mestring, kan gi et viktig bidrag til vurderingene som må gjøres dersom vanskelige prioriteringssituasjoner oppstår i kommunene.

Etisk praksis

En etisk reflektert og forsvarlig praksis, og gode rutiner for å håndtere etiske dilemmaer på både virksomhets- og individnivå, er minst like viktige i en krisesituasjon som i en normalsituasjon.

Etisk praksis krever refleksjon. Det krever kontinuerlig veiledning, kollegastøtte og dialog. Det kan oppstå situasjoner der det blir lite tid til dette. Det oppfordres til å etablere strukturer og rutiner som gjør det mulig for  helsepersonell, selv når situasjonen blir svært tilspisset, å søke råd om etiske dilemma. For kommuner som ikke har etablert klinisk-etisk komité eller etiske råd, anbefales det etablert en ordning som kan bistå i etiske vanskelige beslutninger. Kommunen kan også søke råd og samarbeid med Klinisk etisk komite (KEK) ved lokalsykehuset.

Helsedirektoratet viser til Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, som har utarbeidet eget veiledningsmateriell vedrørende etikk knyttet til covid-19 epidemien. Her omtales blant annet:

  • Hvordan avveie økt smitterisiko for helsepersonell opp mot hjelpeplikten?
  • Omsorg for døende og besøksforbud for pårørende?

Videre vil vi vise til Den lille etikkveilederen utarbeidet av KS, som beskriver metoder for etisk refleksjon.

Sist faglig oppdatert: 28. april 2020