3. Juridisk grunnlag og saksbehandlingsregler

Juridisk utgangspunkt

Dagens lover og forskrifter som regulerer de kommunale helse- og omsorgstjenestene gjelder også under en epidemi, hvor det kan være behov for å prioritere strengere. Dette gjelder også eksempelvis pasienters rett til å klage, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2, og pasienter, brukere og pårørendes rett til informasjon etter kapittel 3 og 4 i pasient- og brukerrettighetsloven.

Kommunen har ansvar for å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester, og tjenestene som ytes skal være forsvarlige. Både begrepet "nødvendig" og "forsvarlig" er rettslige standarder, der innholdet i begrepene vil endre seg basert på tilgang til ressurser, utstyr, personell, kompetanse og andre rammebetingelser. Hva som vil anses "nødvendig" og "forsvarlig" i en krise, vil derfor være annerledes enn under normale omstendigheter. Innholdet i begrepene vil også måtte vurderes forskjellig fra sted til sted, avhengig av hvor hardt epidemien rammer den enkelte kommune, og avhengig av hvilken fase av epidemien man befinner seg i.

I en krisesituasjon vil nødvendige tjenester kunne reduseres så lenge det ikke innebærer at pasienten/brukeren får et uforsvarlig tilbud. Dette notatet gir veiledning til hvordan kommunene kan vurdere sitt tjenestetilbud og fremdeles kunne ivareta forsvarlighetskravets nedre terskel. Kommunene står selv nærmest til å vurdere hvilken situasjon de står i, eller kan komme til å befinne seg i, og hva som skal til for å yte nødvendige og forsvarlige tjenester til den enkelte pasient/bruker i kommunen.

Kommunene kan selv vurdere om det er nødvendig å gjøre endringer i lokale forskrifter, herunder forskriftene om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Alle endringer i lokale forskrifter må gjøres etter reglene i forvaltningsloven kapittel VII.

Særlig om pasienters, brukeres og pårørendes rett til informasjon og medvirkning

Reglene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 og 4 om informasjon, medvirkning og samtykke for pasienter/brukere og pårørende, gjelder også i en krisesituasjon og må ivaretas så langt som mulig. Videre viser vi til Helsedirektoratets veileder for pårørende, der pårørendes rett til informasjon og medvirkning er omtalt.

Dersom pårørendes medvirkning vanskeliggjøres som følge av smittevernrestriskjoner, bør virksomheter og helsepersonell ta aktivt initiativ til å gi informasjon til pårørende, og også gi pårørende mulighet til å medvirke på telefon eller via digitale medier.

Saksbehandlingsregler for tildelingsvedtak

Reglene for saksbehandling i forvaltningsloven skal følges for vedtak om tildeling av tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-7.  De ordinære rutinene for saksbehandling skal følges så langt det er mulig, jf. Helsedirektoratets saksbehandlingsveileder.

Muntlig saksbehandling

I fase 3 og 4 av epidemien, kan situasjonen for enkelte kommuner gjøre ordinær saksbehandling svært utfordrende. I slike situasjoner, åpner forvaltningsloven § 23 for at enkeltvedtak ikke må være skriftlige når dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt for kommunen. Kommunen kan i slike tilfeller fatte nye vedtak om tjenestetildeling muntlig, etter en konkret vurdering.

Av forsvarlighetsgrunner skal muntlige vedtak føres i pasienten/brukerens journal og skriftliggjøres i andre interne kvalitetssystemer. Det er viktig å sikre gode rutiner for dokumentasjon også i en presset situasjon.

Muntlig saksbehandling skal kun skje når det er konkrete forhold som rettferdiggjør det, og skriftlig saksbehandling skal fremdeles være hovedregelen.

Omgjøring av tildelingsvedtak

Dersom det er behov for å omgjøre enkeltvedtak om tildeling av tjenester, kan dette gjøres etter reglene i forvaltningsloven § 35. Omgjøringsvedtak skal fattes skriftlig og forvaltningslovens saksbehandlingsregler skal følges.

Omgjøring kan skje til ugunst for pasienten/brukeren når det følger av annen lov, vedtaket selv eller når alminnelige forvaltningsrettslige regler tilsier det, jf. forvaltningsloven § 35. Etter alminnelige forvaltningsrettslige regler, mener Helsedirektoratet at covid-19 epidemien må anses som et tungtveiende allment hensyn som kan rettferdiggjøre omgjøring av enkeltvedtak til ugunst for parten. Dette gjelder når epidemien er i fase 3 og 4 og omgjøring har til formål å frigjøre ressurser i helse- og omsorgstjenesten for å kunne håndtere epidemien, eller på annen måte understøtte prioriteringene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Kommunene må selv vurdere om situasjonen tilsier at enkeltvedtaket kan omgjøres til ugunst for parten. Pasienten/brukeren må fremdeles sikres et tilbud som ikke anses uforsvarlig og det må sikres at bruker og eventuelt pårørende har forstått hva endringen medfører og hvor lenge endringen gjelder. Omgjøring av vedtak om tildelte tjenester må vurderes individuelt.

Omgjøringen av tildelingsvedtak bør være tidsavgrensede, og de opprinnelige vedtakene bør tre i kraft så snart situasjonen gjør det mulig.

Det er gitt mer informasjon om omgjøring av enkeltvedtak i Helsedirektoratets veileder for saksbehandling kapittel 5.

Sist faglig oppdatert: 28. april 2020