2. Juridiske utgangspunkter

Kommunen og de regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester til befolkningen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a. Pasienter og brukere har tilsvarende rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen og nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a og § 2-1b. Dette er også utgangspunktet i en krisesituasjon.

Begrepene "nødvendig" og "forsvarlig" er rettslige standarder. Dette betyr at innholdet i begrepene kan endre seg basert på tilgang på ressurser, utstyr, personell, kompetanse og andre rammebetingelser. Dette gjør at helse- og omsorgstjenestenes plikter, og pasientenes/brukernes rettigheter, vil måtte justeres i en krisesituasjon.

Det kan være nødvendig å gjøre presiseringer i dagens lovverk for å understøtte de prioriteringene som helse- og omsorgstjenesten kan måtte gjøre.

Det kan eksempelvis være behov for å vurdere midlertidige endringer/dispensasjoner i enkelte deler av helselovgivningen for å kunne gjennomføre en strengere prioritering på en effektiv måte og minimere arbeidsbelastningen for helsetjenesten. Dette vil også gjelde når tjenester må omstruktureres og tildelte tjenester må endres.

Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere behovet for endringer og presiseringer i helselovgivningen.

Sist faglig oppdatert: 25. mars 2020