1. Bakgrunn og rammer for arbeidet

Prioriteringsnotatet ble publisert 25. mars 2020, og gjelder til Helsedirektoratet kommer med ny informasjon. 

Bakgrunn

Verden er i en covid-19 pandemi (WHO erklærte Covid-19 pandemi 11/3-20). I henhold til Folkehelseinsituttets inndeling av epidemier er vi nå i fase 2 de fleste steder i landet. Det er fortsatt usikkert hvordan covid-19 pandemien vil utvikle seg i Norge. Folkehelseinstituttet og Imperial college har publisert analyser som konkluderer med at pandemien vil prege samfunnet i mange måneder. Målet med alle tiltakene som settes inn, er å slå ned pandemien (målet er en strategi med å "undertrykke epidemien, ikke bare "bremse" den). Helsetjenesten må være forberedt på at ressurssituasjonen i helsetjenesten vil bli utfordret. Det forventes en stor vekst i antall pasienter med covid-19. Samtidig vil befolkningen ha sine vanlige helseutfordringer. Denne situasjonen vil gi ressursknapphet og stille krav til omstilling og krevende prioriteringer. Dette vil innebære å nedprioritere pasienter som kan vente på behandling, det kan redusere kvaliteten på behandlingen, og at noen som i dag får behandling ikke vil få behandling. Målet for helse- og omsorgstjenesten bør være å unngå smittespredning og øke kapasiteten til å ivareta alvorlig syke pasienter.

Rammer for notatet

Målet med notatet er å gi helsepersonell og ledere i helse- og omsorgstjenesten overordnet støtte til krevende prioriteringsbeslutninger. Notatet redegjør for verdigrunnlaget for prioriteringer og faglige råd i den aktuelle situasjonen.

Notatet er utarbeidet og utgitt av Helsedirektoratet. Det har vært flere korte høringsrunder, hvor Helsedirektoratet har mottatt mange gode innspill fra sektoren, inkludert pasient- og brukerorganisasjoner. Notatet gjelder fra publiseringsdato til Helsedirektoratet kommer med ny informasjon.

Notatet gjelder for den offentlige helse- og omsorgstjenesten i Norge. Private virksomheter som yter tjenester etter avtale med kommune eller helseforetak må forholde seg til anbefalingene i notatet for den delen av virksomheten som omfattes av avtale med offentlig helse- og omsorgstjeneste. Private virksomheter som yter helsetjenester uten avtale med kommune eller helseforetak, omfattes ikke av notatet. Helsemyndighetenes råd vedrørende smitteverntiltak gjelder imidlertid for alle virksomheter i helse- og omsorgstjenesten.

Plan for videre arbeid

Helsetjenesten har i flere høringsinnspill bedt om tydeligere prioriteringsråd, særlig på kritiske fagområder som intensiv medisin, allmennlegetjenesten og omsorgstjenesten. Dette notatet er på et overordnet nivå, men planlegges fulgt opp med mer konkrete råd innenfor ulike fagområder. Helsedirektoratet anerkjenner Legeforeningens arbeid med prioriteringsråd på mange fagområder. Helsedirektoratet vil samarbeide med Legeforeningen og andre profesjonsforeninger, regionale helseforetak, kommunesektoren, bruker- og pasientorganisasjoner, Folkehelseinstituttet og Helsetilsynet om videre utvikling av prioriteringsrådene.

Status for helsetjenesten

Helsetjenesten responderer på kriser med tiltak på ulike beredskapsnivå: grønn, gul og rød. Spesialisthelsetjenesten og mange kommuner er nå i gul beredskap. For kommunene betyr det for eksempel at tilbud om dag, korttidstilbud og praktisk bistand reduseres, og det omfordeles ressurser mellom tjenestene. For helseforetakene betyr det at planlagt behandling utsettes for å redusere smitterisikoen og være forberedt på behov for økt kapasitet. Både personell og andre ressurser omdisponeres for å kunne behandle pasienter på best mulig måte.

Det er nå store geografiske variasjoner i utbredelsen av covid-19. Tidspunkt for en eventuell overgang til rød beredskap kan bli ulik for ulike kommuner og regioner. Lokal variasjon i utfordringsbildet og organisering, gjør at noen beslutninger kan måtte gjøres lokalt i kommuner og i foretak. Helse- og omsorgstilbudet vil trolig kunne variere med geografi og over tid mens pandemien pågår. Rådene som gis i notatet kan være aktuelle i ulike faser av pandemien. Virksomhetsledelsen har ansvar for å vurdere konkret hvilke råd som skal komme til anvendelse når.

Rød beredskap innebærer en ekstrem situasjon, med mobilisering av betydelige ressurser og stor omlegging av drift. I denne fasen vil det være kritisk mangel på kapasitet og prioriteringen av helsehjelp blir strengere. Svært alvorlig syke vil prioriteres, og det kan være nødvendig å stanse andre helsetjenestetilbud (som polikliniske konsultasjoner og innleggelser).

Smittevern og kapasitetsutfordringer

Tiltakene som anbefales iverksatt i helse og omsorgstjenesten begrunnes ut fra smittevernhensyn og/eller kapasitetshensyn. I førstnevnte tilfelle vil det være særlig viktig å finne gode alternativer, som telefon/videokonsultasjon, mens i sistnevnte er utsettelse eller ikke å gi helsehjelp aktuelt. Smittevern og kapasitetshensyn henger imidlertid sammen og mange tiltak vil derfor begrunnes ut fra begge hensyn.

Folkehelseinstituttet har covid-19 smittevernråd til helsepersonell på sine nettsider (fhi.no).

Referanser

  1. COVID-19-EPIDEMIEN: Risikovurdering og respons i Norge Versjon 3 Utbruddsgruppa ved Folkehelseinstiuttet, 12.03.2020
  2. COVID-19-EPIDEMIEN: Risiko, prognose og respons i Norge etter uke 12. Folkehelseinstiuttet, 24.03.2020
  3. Ferguson et al. Impact of non-pharmaceutical interventions (NPIs) to reduce COVID-19 mortality and healthcare demand. 16. March 2020
  4. (Meld. St. 34 (2015-2016) Verdier i pasientens helsetjeneste – melding om prioritering) i 2016, jf. Innst. 57 S 2016-2017
  5. NOU 2018:16 Det viktigste først
  6. Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer. HOD. 2019
  7. Nasjonal beredskapsplan pandemisk influensa, 2014
  8. https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/lindrende-behandling-i-livets-sluttfase
  9. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten
  10. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsomsorgen

Sist faglig oppdatert: 25. mars 2020