Tvangsmiddelbruk i psykisk helsevern for voksne

Indikatoren angir antall pasienter med registrerte tvangsmiddelvedtak for pasienter over 16 år i institusjon for døgnopphold i psykisk helsevern for voksne.

Resultater

Antallet pasienter med minst ett tvangsmiddelvedtak har økt med 169 pasienter fra 1995 stykker i 2017 til 2164 stykker i 2018.

Andelen innleggelser minst ett tvangsmiddelvedtak i behandlingsperioden har økt med om lag 3 prosent fra 2015 til 2018. I 2015 var landsgjennomsnittet på 6,1 prosent, mens det i 2018 var 8,0 prosent. I 2018 hadde Helse Vest RHF størst andel opphold med tvangsmiddelvedtak på 9,8 prosent, mens Helse Nord RHF hadde lavest andel på 4,5 prosent.

I andre tertial 2019 er andelen med tvangsmiddelvedtak 7,2 prosent på landsnivå. Dette er en oppgang på 0,3 prosent fra andre tertial i 2018.

Forbehold ved tolkning

Sammenligning på tvers av behandlingssteder bør gjøres med varsomhet. Det kan være stor variasjon i pasientpopulasjoner fra behandlingssted til behandlingssted.

Institusjoner som ikke er godkjent for tvunget psykisk helsevern med døgnopphold kan likevel i akutte situasjoner benytte tvangsmidler, jf. Psykisk helsevernsforskrift §24. Disse institusjonene er derfor inkludert i beregningene.

Tvangsinnlegger og bruk av tvangsmidler er i hovedsak knyttet til akutt- og sikkerhetspsykiatri. Oppgavefordelingen i og mellom regionene vil derfor ha betydning for omfanget av tvangsbruk ved det enkelte helseforetak eller behandlingssted. For vurdering av forskjeller i bruk av tvang bør derfor også befolkningskorrigerte rater for tvangsbruk vurderes. Dvs. tvangsinnleggelser eller tvangsmiddelvedtak for befolkningen i et område i forhold til antall innbyggere i det samme området. Slike rater korrigere for forskjeller som skyldes oppgavefordeling. For vurdering av utvikling over tid, vil ratene også korrigere for endringer drevet av befolkningsvekst.

Helsedirektoratet gjør beregninger av rater for de ulike tvangsformene. Dette publiseres årlig som en del av Samdata-prosjektet:

Tvungent psykisk helsevern med døgnopphold

Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold

Tvangsmidler og skjerming

Behandling uten eget samtykke

Om indikatoren

Denne indikatoren tar for seg tvangsmiddelbruk for pasienter i institusjon for døgnopphold i psykisk helsevern for voksne. Resultatet for denne indikatoren viser antall og antall pasienter i døgnbehandling i psykisk helsevern for voksne med minst ett tvangsmiddelvedtak i behandlingsperioden.

Det er ikke definert et konkret måltall for kvalitetsindikatoren. Det er et overordnet helsepolitisk mål å redusere og kvalitetssikre bruken av tvang i det psykiske helsevernet, og å redusere eventuell geografisk variasjon i bruk av tvang.

Tvangsmiddelvedtak ligger til grunn for bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern for voksne. Bruk av tvangsmidler er et svært inngripende virkemiddel som kun kan brukes i akutte situasjoner i det psykiske helsevernet. Det er viktig å overvåke bruken av tvang.

Det fremgår i psykisk helsevernlov § 4-8 at tvangsmidler bare skal brukes overfor pasienten når dette er uomgjengelig nødvendig for å hindre vedkommende i å skade seg selv eller andre, eller for å avverge betydelig skade på bygninger, klær, inventar eller andre ting. Tvangsmidler skal bare brukes, når lempeligere midler har vist seg å være åpenbart forgjeves eller utilstrekkelige.

Tvangsmidler som kan anvendes er:

  • Mekaniske tvangsmidler som hindrer pasientens bevegelsesfrihet, herunder belter og remmer samt skadeforebyggende spesialklær.
  • Kortvarig anbringelse bak låst eller stengt dør uten personale til stede.
  • Enkeltstående bruk av korttidsvirkende legemidler i beroligende eller bedøvende hensikt.
  • Kortvarig fastholding.

Først publisert: 29.11.2018 Sist endret: 28.11.2019

Kontakt

kvalitetsindikatorer@helsedir.no