Fem års relativ overlevelse etter høyrisiko prostatakreft

Overlevelsen for pasienter som er diagnostisert med høyrisiko prostatakreft blir stadig bedre. Resultatene viser overlevelse etter høy-risiko prostatakreft på nasjonalt-, regions-, og helseforetaksnivå.

Resultater

I 2017 er estimert forventet fem års relativ overlevelse for menn som ble diagnostisert med høy-risiko protstatakreft i Norge 95,7 prosent. 
 
Ved diagnosetidspunkt er estimert fem års relativ overlevelse ulik i de fire geografiske områdene som utgjør ansvarsområdet til de regionale helseforetakene. I Helse Nord RHF sitt ansvarsområde er estimert fem års relativ overlevelse høyest, med 98,5 prosent, mens  den var lavest i Helse Vest RHF, med 91,9 prosent. I Helse Sør-Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF er estimert fem års relativ overlevelse for menn som blir diagnostisert med høyrisiko prostatkreft i 2017 henholdsvis på 96,3 prosent og 95,6 prosent.
 

Forbehold

​Generelt er det flere faktorer som kan påvirke overlevelsestall og forklare resultatene, blant annet:

  • Faktorer knyttet til svulsten, som utbredelse ved diagnosetidspunkt,
    histologisk type og svulstens biologiske egenskaper. 
  • Bruk av PSA-testing varierer mellom fylkene og vil påvirke hvor stor andel av mennene som blir diagnostisert i tidlig stadium
  • Faktorer knyttet til pasienten selv, som alder, komorbiditet (flere ulike
    sykdommer samtidig hos samme person), sosial status og etnisitet
  • Faktorer knyttet til helsetjenesten, som kvaliteten av behandlingen som er
    utført
  • Faktorer knyttet til datakvalitet, som forskjeller i kompletthet i registrering

Relativ overlevelse er sannsynligheten for at en kreftpasient overlever hvis man ser bort fra andre dødsårsaker. Dersom tallet er over 100 % betyr det at overlevelsen for denne kreftgruppen er høyere enn for referansepopulasjonen

Det er viktig å merke seg effekten av tidlig diagnose på overlevelsestall. Tidlig diagnose gir lenger tid fra diagnose til død. Hvis kun diagnosetidspunkt endrer seg, og ikke dødstidspunkt, gir det utslag i en kunstig økt nivå for relativ overlevelse.

Metode

​Periodetilnærmingen (Brenner H., 2004) er brukt for å beregne relativ overlevelse i en femårsperiode. For å følge utviklingen sammenlignes to ulike perioder. Periodetilnærmingen forutsetter ikke 5 års oppfølgingstid for alle pasienter, og er derfor egnet til å forutsi overlevelsen for nylig diagnostiserte pasienter.

Ved beregning av forventet overlevelse er dødelighetsrater for hele landet brukt, oppgitt per kalenderår, ettårig alder og kjønn. Tallene er beregnet med 95 % konfidensintervall (usikkerhetsmargin).

Om indikatoren

​Prostatakreft har et median forløp på 13-14 år mellom diagnose og sykdomsrelatert død. Median alder ved død er 83 år. Svulster i prostata utvikler seg ofte svært sakte, og derfor vil intensivert diagnostikk kunne føre til at svulsten blir oppdaget på et tidligere stadium. 5-års overlevelse for prostatakreft vil derfor ofte ikke være egnet til å måle kvaliteten på eller en eventuell bedring i prostatakreftbehandlingen. Når en diagnostiserer kreften på et tidligere stadium (som for eksempel ved forhøyet PSA-verdi) vil diagnosedatoen bli framskyndet til et tidligere tidspunkt og den beregnete overlevelsen vil øke selv om det ikke har vært en reell økning av tid fra sykdomsutvikling til død.

Høyrisiko prostatakreft har imidlertid en større risiko for tidlig død av sykdommen og 5-års relativ overlevelse for denne pasientgruppen vil sannsynligvis i større grad kunne gjenspeile behandlingsinnsats og -kvalitet.

På grunn av klare indikasjoner på at valg av behandling av pasienter med høyrisiko prostatakreft har betydning for prognose og behandlingsanbefalingene er tydeligere, mener man at indikatoren har størst treffsikkerhet i forhold til å måle kvalitet på prostatakreftomsorgen. 

Indikatoren viser relativ overlevelse for pasienter med høyrisiko-prostatakreft når man ser bort fra andre dødsårsaker. Målsetningen er å avdekke endringer i relativ overlevelse for denne pasientgruppen.

Regionalt helseforetak og helseforetak er definert ut fra pasientens bostedskommune eller bydel og de geografiske områdene som helseforetakene har ansvar for å betjene. Ved å bruke denne definisjonen kan man se bort ifra at noen helseforetak får henvist pasienter som har en mer utbredt kreftsykdom enn andre. Dette vil også synliggjøre helseforetakenes ”sørge for”-ansvar.

Først publisert: 29.11.2018 Sist endret: 29.11.2018

Kontakt

kvalitetsindikatorer@helsedir.no