Oppfølging av ernæring hos hjemmeboende

Indikatoren viser hvor stor andel av mottakerne av helsetjenester i hjemmet på 67 år og eldre som har fått kartlagt sin ernæringsstatus i løpet av siste 12 måneder.

Resultater

På landsbasis i 2018 har 15,7 prosent av hjemmeboende 67 år og eldre som mottar helsetjenester i hjemmet blitt vurdert for ernæringsmessig risiko i løpet av siste 12 måneder. I 2017 var andelen på 14,8 prosent. Det er store variasjoner mellom fylkene. I Hedmark fylke har 27,9 prosent av hjemmeboende blitt vurdert for ernæringsmessig risiko. I Finnmark er andelen på 5,8 prosent.

I 2018 er det 40,6 prosent som ikke har fått kartlagt egen ernæringsstatus, mens for 17,7 prosent var det oppgitt å ikke være relevant. Samtidig mangler 26,2 prosent rapportering om ernæringsmessig oppfølging.

Blant tjenestemottakere som har blitt ernæringsmessig vurdert er 32,7 prosent i risiko for underernæring. 48,5 prosent av de som er i risiko for underernæring har fått utarbeidet en ernæringsplan. 

Forbehold ved tolking

Resultatene må tolkes med forsiktighet. Ulikheter mellom kommunene kan skyldes:

  • Reelle forskjeller mellom kommunene
  • Høy grad av underrapportering. Opplysningene dokumenteres ikke i journal. Opplysningene kan også være dokumentert i journal, men ikke rapportert til registre pga at de ikke er dokumentert/registrert på rett sted og i riktig format.
  • Feil i innsending av data fra kommunene
  • Tekniske feil og mangler i kommunenes journalsystemer
  • Kommunene bruker ikke veilederen for rapportering eller de ulike kravspesifikasjonene

Det er en opphopning av registreringer på slutten av kalenderåret. Dette kan tyde på en tilfeldig registreringspraksis, og må tas hensyn til ved tolking av resultatene.

Oppfølging av ernæring kom inn som ny variabel i IPLOS-registeret i 2016. Resultatet fra denne indikatoren egner seg for sammenlikning mellom kommuner over tid, og til sammenlikning innad i egen kommune.

Om indikatoren

Studier viser at 20-60 % av hjemmeboende som mottar hjemmesykepleie, er underernærte eller i fare for å bli det. Underernæring øker risikoen for komplikasjoner, reduserer motstand mot infeksjoner, forverrer fysisk og mental funksjon, gir redusert livskvalitet, forsinker rekonvalesensen og gir økt dødelighet. Derfor er også forebygging av underernæring er et av innsatsområdene i Pasientsikkerhetsprogrammet.

For å styrke ernæringsarbeidet er det viktig med kompetanse blant personell, ledelsesforankring, definerte ansvarsforhold og samhandling. Nasjonale faglige retningslinjer for behandling og forebygging av underernæring anbefaler å innføre fire tiltak:

  1. Å vurdere ernæringsmessig risiko
  2. Å gi personer i ernæringsmessig risiko målrettet ernæringsbehandling
  3. Å dokumentere ernæringsstatus og -tiltak i pasientens journal og epikrise
  4. Å videreformidle dokumentasjonen til neste omsorgsnivå

 

Først publisert: 23.06.2018 Sist endret: 20.06.2019

Kontakt

kvalitetsindikatorer@helsedir.no