Ristimulering under fødsel

Indikatoren viser andel fødsler hvor riene blir stimulert med oksytocin hos førstegangsfødende og flergangsfødende.

Resultater 

I 2017 ble 47,2 prosent av de førstegangsfødende (Robson gruppe 1) ristimulert med oxytocin under fødselen. I 2016 var andelen 42,6. Tilsvarende tall for flergangsfødende (Robson gruppe 3) var 11,1 prosent i 2017 og 12,4 prosent i 2016.

For førstegangsfødende (Robson gruppe 1) hadde Helse Nord i 2017 høyest andel med 50,2 prosent og Helse-Vest lavest med 38,3 prosent. Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge hadde andeler på henholdsvis 49,6 og 49,9 prosent av førstegangsfødende som ble ristimulert.

De samme regionene hadde også høyest og lavest andel flergangsfødende (Robson gruppe 3) som ble ristimulert. Helse Nord hadde 15,9 prosent og Helse-Vest hadde 7,5 prosent. Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge hadde andel flergangsfødende som ble ristimulert på henholdsvis 12 og 11 prosent.

Forbehold ved tolking

​Forskjeller mellom fødeinstitusjoner kan generelt ha mange forklaringer;

  • Tilfeldigheter
  • Ulik bruk av diagnostiske kriterier
  • Risikosentralisering
  • Variasjoner i fødejournalsystemenes data
  • Variasjoner i meldepraksis og meldesvikt
  • Feil i MFR (Medisinsk fødselsregister)-rutiner
  • Reelle forskjeller i kvalitet

Det er ofte en kombinasjon av flere av disse.

Om indikatoren

​Hos en tredel av alle fødende vurderes fødselen til å gå for langsomt (1). Årsaker til langsom framgang i fødselen kan være at fosteret er i en mindre gunstig posisjon (f.eks. med bakhodet mot mors rygg,) at riene er for korte, svake og ikke effektive nok eller at fødselskanalen er trang i forhold til fosteret (mekanisk misforhold). Dersom mor er redd eller engstelig, kan det også gjøre at fødselen går langsommere (2). Epiduralbedøvelse fører til litt lengre fødselsvarighet og til at riene oftere blir stimulert (3). Det finnes ikke god dokumentasjon på hvor lenge en fødsel kan vare eller faglig enighet om hva som er langsom framgang (4, 5).

På befolkningsnivå er langvarig fødsel forbundet med komplikasjoner som etterbyrdsblødning, infeksjoner og lav Apgarscore hos barnet (6, 7). Langsom framgang i fødselen er en av de vanligste årsakene til keisersnitt (8, 9). Det er stor biologisk variasjon i fødselsvarighet, og for noen kvinner kan langvarig fødsel være normalt og ikke forbundet med uønsket utfall (10).

Dersom årsaken til den langsomme framgangen er at riene ikke er gode nok, vil fødselshjelperne vanligvis først vurdere om mor har fått nok næring, ro og trygghet rundt seg for å kunne konsentrere seg om fødselsarbeidet (5, 11). Deretter vil de vurdere å rive hull på fosterhinnene («ta vannet»), hvis ikke vannet har gått av seg selv. Dette fører vanligvis til kraftigere rier. Deretter vil de vurdere å stimulere fødselsriene ved hjelp av syntetisk oksytocin. Medikamentet gis som intravenøs infusjon («drypp»). Medikamentet har vært i bruk i over 40 år, og ble innført for å forebygge keisersnitt og operative vaginale forløsninger (12).

En systematisk oversikt viser at ristimulering med oksytocin fører til kortere fødselsforløp, men det reduserer ikke andelen keisersnitt eller operative vaginale forløsninger (12). Oksytocinstimulering kan være farlig dersom midlet brukes uriktig eller overdoseres. Det kan føre til for kraftige og hyppige rier, som igjen kan gjøre at fosteret får surstoffmangel (13). Dersom kvinnen får oksytocininfusjon, skal hun overvåkes ved hjelp av kontinuerlig kardiotokografi (CTG-overvåking), som er en måte å overvåke fosterets hjerteaktivitet og livmorsammentrekninger under graviditet og fødsel.

Omkring halvparten av alle førstegangsfødende og en femtedel av alle flergangfødende i Norge blir stimulert med oksytocin for at fødselen skal gå raskere (14-17). En nyere studie fra en norsk kvinneklinikk fant at mange kvinner ble stimulert med oksytocin, selv om de ikke oppfylte kriteriene for langsom framgang (17).

Det vil være nyttig med en indikator som setter fokus på fødselsvarighet og stimulering av fødsel. Antakelig bruker vi medikamentell ristimulering for ofte, og vi har nok ofte urealistiske forventninger til hvor kort tid førstegangsfødende bruker på fødselen.

Referanser

  1. ​Medisinsk fødselsregister: Tabell F9a/I3: Komplikasjoner under fødselen [Internet]. 2016 [cited 01.10.2016]
  2. Simkin P, Ancheta R. The labor progress handbook : early interventions to prevent and treat dystocia. 3rd ed. ed. Chichester: Wiley-Blackwell; 2011.
  3. Anim-Somuah M, Smyth R, Jones L. Epidural versus non-epidural or no analgesia in labour. The Cochrane database of systematic reviews. 2011;12:CD000331.
  4. Blix E, Kumle M, Øian P. Hvor lenge kan en normal fødsel vare? [What is the duration of normal labour?]. Tidsskr Nor Læegeforen. 2008;128(6):686-9.
  5. Eggebø TM, Rossen J, Ellingsen L, Heide HC, Muneer S, Westad S. Stimulering av rier. In: Øian P, Jacobsen AF, Kessler J, editors. Veileder i fødselshjelp. Oslo: Norsk gynekologisk forening; 2014.
  6. Rossen J, Okland I, Nilsen OB, Eggebo TM. Is there an increase of postpartum hemorrhage, and is severe hemorrhage associated with more frequent use of obstetric interventions? Acta Obstet Gynecol Scand. 2010;89(10):1248-55.
  7. Cheng YW, Hopkins LM, Caughey AB. How long is too long: Does a prolonged second stage of labor in nulliparous women affect maternal and neonatal outcomes? AmJ Obstet Gynecol. 2004;191(3):933-8.
  8. Neal JL, Lowe NK, Ahijevych KL, Patrick TE, Cabbage LA, Corwin EJ. “Active Labor” Duration and Dilation Rates Among Low-Risk, Nulliparous Women With Spontaneous Labor Onset: A Systematic Review. Journal of Midwifery & Women's Health. 2010;55(4):308-18.
  9. Kolas T, Hofoss D, Daltveit AK, Nilsen ST, Henriksen T, Hager R, et al. Indications for cesarean deliveries in Norway. Am J Obstet Gynecol. 2003;188(4):864-70.
  10. National Institute of Health and Care Excellence. Intrapartum care. Care of healthy women and their babies during childbirth. National Collaborating Centre for Women's and Children's Health, 2014.
  11. Blix E. Avoiding disturbance: midwifery practice in home birth settings in Norway. Midwifery. 2011;27(5):687-92.
  12. Bugg GJ, Siddiqui F, Thornton JG. Oxytocin versus no treatment or delayed treatment for slow progress in the first stage of spontaneous labour. The Cochrane database of systematic reviews. 2013;6:CD007123.
  13. Berglund S, Pettersson H, Cnattingius S, Grunewald C. How often is a low Apgar score the result of substandard care during labour? Bjog. 2010;117(8):968-78.
  14. Blix E, Pettersen SH, Eriksen H, Royset B, Pedersen EH, Oian P. Bruk av oksytocin som ristimulerende medikament etter spontan fødselsstart [Use of oxytocin augmentation after spontaneous onset of labor]. Tidsskrift for den Norske laegeforening: tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke. 2002;122(14):1359-62.
  15. Moen MS , Holmen  M , Tollefsrud S, Rolland  R. Lavrisikofødende ved en kvinneklinikk - hvordan føder de? Tidskr Nor Lægeforen. 2005;125(19):2635-7.
  16. Lindtjørn E. Færre komplikasjoner uten oksytocin. Jordmora. 2013(1):14-7.
  17. Bernitz S, Oian P, Rolland R, Sandvik L, Blix E. Oxytocin and dystocia as risk factors for adverse birth outcomes: a cohort of low-risk nulliparous women. Midwifery. 2014;30(3):364-70.

Først publisert: 29.11.2018 Sist endret: 29.11.2018

Kontakt

kvalitetsindikatorer@helsedir.no