Keisersnitt

Indikatoren viser andel fødsler som skjer ved keisersnitt. Andelene oppgis både totalt hos alle fødende, og fordelt på keisersnitt hos førstegangsfødende (Robson gruppe 1 og 2), og akutte keisersnitt hos førstegangsfødende (Robson gruppe 1) utført som øyeblikkelig hjelp.

Resultater 

På landsbasis ble 16,2 prosent av fødslene gjennomført med keisersnitt i 2017, noe som er uendret sammenlignet med 2016. Hos førstegangsfødende var andelen akutte keisersnitt på 8,3 prosent (Robson gruppe 1) og den totale andelen keisersnitt hos førstegangsfødende var på 13,6 prosent (Robson gruppe 1 og 2).

Andelen keisersnitt hos alle fødende varierte mellom regionene. I 2017 var andel keisersnitt høyest i Helse Midt-Norge med 18,3 prosent, og lavest i Helse Vest med 12,6 prosent. At Helse Vest har en betydelig lavere andel keisersnitt sammenlignet med de andre helseregionene er gjennomgående også bakover i tid. Helse Sør-Øst og Helse Nord hadde andeler på henholdsvis 17 og 17,6 prosent.

Også i andelen keisersnitt hos førstegangsfødende (Robson gruppe 1 og 2) var det forskjeller mellom regionene i 2017. Helse Vest hadde lavest andel med 11,9 prosent, og Helse Midt-Norge hadde høyest andel med 15,5 prosent. Helse Sør-Øst og Helse Nord hadde andeler på henholdsvis 13,5 og 14,8 prosent.

Det var også forskjeller mellom regionene når det kom til andelen akutte keisersnitt hos førstegangsfødende (Robson gruppe 1) i 2017. Helse Vest hadde lavest andel med 7,4 prosent, og Helse Nord  hadde høyest andel med 10,5 prosent. Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge hadde andeler på henholdsvis 7,8 og 10,4 prosent.

Fødsler på fødestuer er ikke med i denne oversikten, da det normalt sett ikke er beredskap for keisersnitt på disse enhetene. Når en relativt sett høyere andel kvinner føder på fødestuer i Helse Nord RHF sammenlignet med andre regioner, vil det resultere i en noe kunstig høy forekomst av keisersnitt i Helse Nord RHF i denne statistikken. 

Forbehold ved tolkning

​I Norge er fødeinstitusjonene inndelt i tre nivåer: fødestue, fødeavdeling og kvinneklinikk. Seleksjon av fødende til ulike typer fødeinstitusjoner er basert på en risikovurdering etter gitte kriterier (10). Fødselsantallet varierer ved de ulike fødeinstitusjonene og institusjoner med et lite antall fødsler kan få store utslag i statistikken. Ved fødestuer utføres normalt sett ikke keisersnitt, og fødsler ved fødestuer er derfor ekskludert fra denne indikatoren.

Forskjeller mellom fødeinstitusjoner kan generelt ha mange forklaringer;

  • Tilfeldigheter
  • Ulik bruk av diagnostiske kriterier
  • Risikosentralisering
  • Variasjoner i fødejournalsystemenes data
  • Variasjoner i meldepraksis og meldesvikt
  • Feil i MFR (Medisinsk fødselsregister)-rutiner
  • Reelle forskjeller i kvalitet

Det er ofte en kombinasjon av flere av disse.

Kilde: Folkehelseinstituttet, Medisinsk fødselsregister

Om indikatoren

​Keisersnitt, sectio cesarea, er en operasjon som gjøres for å få ut barn fra morens livmor. Keisersnitt kan være livreddende for både mor og barn, samtidig som det er en større operasjon som kan ha uheldige effekter. Det er ingen internasjonal enighet om hva som er den optimale frekvensen av keisersnitt. Det er imidlertid bred faglig enighet om at andelen keisersnitt uten god medisinsk indikasjon skal være så lav som mulig. Kvaliteten på helsetjenestene og helsetilstanden til de fødende påvirker keisersnittfrekvensen, og i dag er både for hyppig og for sjelden bruk av keisersnitt et globalt helseproblem. Keisersnittfrekvensen er derfor ikke et direkte mål på kvaliteten på svangerskaps- og fødselsomsorgen, men må tolkes med forsiktighet i forhold til andre faktorer og kvalitetsindikatorer.

De førstegangsfødende er den største risikogruppen når det gjelder bruken av keisersnitt av to grunner; som gruppe har de klart større risiko for keisersnitt enn de flergangsfødende og et keisersnitt ved første fødsel øker risikoen betydelig for keisersnitt ved senere fødsler. God og trygg fødselshjelp til de førstegangsfødende vil senke både den generelle risikoen ved svangerskap og fødsel og risikoen for nytt keisersnitt. En god praksis hos de førstegangsfødende vil senke den totale bruken av keisersnitt i fødepopulasjonen. På fødeinstitusjoner på samme nivå (med lignende fødepopulasjoner), bør det ikke være stor variasjon i keisersnittfrekvensen.

Korttidskomplikasjoner

Forekommer hos ca. 21 prosent av alle kvinner med keisersnitt (1). De vanligste er komplikasjoner under selve operasjonen, blodtap og infeksjoner. Sårinfeksjon innen 30 dager etter keisersnittet forekommer hos 8,3 prosent av keisersnittforløste i Norge (2).

Risikoen for korttidskomplikasjoner er større ved akutte keisersnitt, narkose, for tidlig fødsel, stort barn og langt framskredet fødsel med stor mormunnsåpning. Alvorlige komplikasjoner som skade av blære eller tarm er sjeldne.

Langtidskomplikasjoner

Den viktigste følgen av keisersnitt er betydelig økt risiko for nytt keisersnitt i senere svangerskap, mens de som føder normalt i stor grad vil føde vaginalt også i senere svangerskap (ca. 95 prosent av flergangsfødende med tidligere normal fødsel føder normalt) (3). Tidligere keisersnitt er forbundet med hyppigere spontanabort, graviditet utenfor livmoren, blødning i svangerskap, veksthemmet foster, for tidlig fødsel, lav fødselsvekt og langvarig fødsel. Det er også økt risiko for alvorlige komplikasjoner som fastsittende eller foranliggende morkake som gir stor fare for alvorlig blødning, rift i livmoren og fosterdød (4,5,6)

Mange av disse komplikasjonene kan også inntreffe av andre grunner, og en del kvinner har økt risiko for svangerskapskomplikasjoner og keisersnitt i et påfølgende svangerskap, uavhengig av forløsningsmetoden i et tidligere svangerskap.

Komplikasjoner hos barnet

Barn født ved planlagt keisersnitt får hyppigere akutte pusteproblemer etter fødselen sammenlignet med barn som er født normalt eller ved akutt keisersnitt (7). Risikoen øker jo lenger før beregnet termin keisersnittet gjøres. Det er i studier funnet 50 prosent økt risiko for alvorlig astma hos barn født ved keisersnitt sammenlignet med barn født normalt, uten at man vet om dette er en direkte følge av keisersnittet eller har andre årsaker (8).

Referanser

1. Häger R, Daltveit AK, Hofoss D, Nilsen ST, Kolaas T, Øian P, Henriksen T. Complications of cesarean deliveries: Rates and risk factors. Am J Obstet Gynecol 2004; 190: 428-34.

2. Eriksen HM, Sæther AR, Løwer HL, Vangen S, Hjetland R, Lundmark H. Aavitsland P. Infeksjoner etter keisersnitt. Tidsskr Nor Lægeforen 2009: 129:618-22.

3. Hemminki E, Shelley J,Gissler M. Mode of delivery and problems in subsequent births: a register based study from Finland. Am J Obstet Gynecol 2005; 193:169-77.

4. Kennare R, Tucker G, Heard A et al. Risks of adverse outcomes in the next birth after a first cesarean delivery. Obstet Gynecol 2007; 109(5):270-6.

5. Al-Zirqi I, Stray-Pedersen B, Vangen S. Uterin rupture after previous caesarean section. BJOG 2010;117:809-820.

6. Ananth CV MPH, Smulian J, Vinzileos AM. The association of placenta previa with history of cesarean delivery and abortion: A metaanaysis. Am J Obstet Gynecol 1997; 177:1071-8.

7. Hansen AK, Wisborg K, Uldbjerg N, Henriksen TB. Risk of respiratory morbidity in term infants delivered by elective caesarean section: cohort study. BMJ 2008; 336(7635):85.

8. Tollånes MC, Moster D, Daltveit AK, Irgens LM. Cesarean section and risk of severe childhodd asthma: a population-based cohort study. J Pediatr 2008 Jul; 153 (1):112. 

Først publisert: 29.11.2018 Sist endret: 29.11.2018

Kontakt

kvalitetsindikatorer@helsedir.no