Forekomst av fødselsrifter

Indikatoren måler andelen store fødselsrifter (sfinkterskader), det vil si rifter som også omfatter lukkemuskulaturen for endetarmen.

Resultater 

I 2017 oppsto det store fødselsrifter i 1,7 prosent av alle vaginale fødsler. Det er nærmest uendret fra i 2016 da andelen var 1,8 prosent. Helse Midt-Norge hadde høyest andel store fødselsrifter med 2,1 prosent, mens Helse Sør-Øst hadde lavest andel med 1,4 prosent. Helse Vest og Helse Nord hadde andeler på henholdsvis 1,8 og 1,9 prosent.

Hos førstegangsfødende som fødte vaginalt i 2017 oppsto det store fødselsrifter hos 5,6 prosent av de fødende. Andelen for 2016 var 5,1 prosent. Helse Nord hadde høyest andel i 2017 med 9,1 prosent og Helse Sør-Øst lavest andel med 4,6 prosent.

Hos førstegangsfødende som ble forløst instrumentelt i 2017 oppsto det store fødselsrifter hos 2,9 prosent. Dette er uendret fra 2016. Helse Nord hadde høyest andel i 2017 med 4,2 prosent og Helse Sør-Øst hadde lavest andel med 2,4 prosent.

Forbehold ved tolkning

Tallene må tolkes med forsiktighet. Det er ikke utelukkende slik at sykehus med en høy andel fødselsrifter er et sykehus med dårlig kvalitet på fødselsomsorgen.

Observerte forskjeller mellom sykehusene kan skyldes mange forhold. Et problem er at tallmaterialet er lite. Et par fødsler hvor det har oppstått store fødselsrifter kan gi store utslag ved enheter med få fødsler.

Variasjoner mellom fødeinstitusjonene skyldes til dels forskjeller i bruk av tang/vakuum versus keisersnitt, samt ulik diagnosesetting og rapportering. Noen av forskjellene må trolig tilskrives reell variasjon av denne fødselskomplikasjonen.

Sentraliseringen av gravide med forventet risiko i forbindelse med fødsel kan også forklare viktige forskjeller. Sentralisering innebærer at gravide med høyere risiko ved fødsel henvises til fødeinstitusjoner med spesialkompetanse innen fødselshjelp.

Større fødeavdelinger og kvinneklinikker kan ha en høyere andel fødselsrifter hos fødende sammenliknet med små fødeenheter. Statistisk sett er det ikke mulig å måle denne skjevfordelingen av risiko nøyaktig og det er derfor vanskelig å justere nøyaktig for denne type forhold.

Forskjeller mellom fødeinstitusjoner kan generelt ha mange forklaringer;

  • Tilfeldigheter
  • Ulik bruk av diagnostiske kriterier
  • Risikosentralisering
  • Variasjoner i fødejournalsystemenes data
  • Variasjoner i meldepraksis og meldesvikt
  • Feil i MFR (Medisinsk fødselsregister)-rutiner
  • Reelle forskjeller i kvalitet

 Det er ofte en kombinasjon av flere av disse.

Kilde: Folkehelseinstituttet, Medisinsk fødselsregister.

  1. Oppsummering av landsomfattende tilsyn med fødeinstitusjoner https://www.helsetilsynet.no/no/Publikasjoner/Rapport-fra-Helsetilsynet/Rapport-Helsetilsynet-2004/Oppsummering-landsomfattende-foedeinstitusjoner-2004/
  2.  Nasjonal handlingsplan. Sfinkterskader ved fødsel bør reduseres i Norge. 2006

Om indikatoren

Skade av mellomkjøttet (perineum) er vanlig i forbindelse med fødselen. Dette er vanligvis ukomplisert, men dersom lukkemuskelen omkring endetarmen (m. sphinkter ani) skades, kan det føre til plager hos kvinnen. Sfinkterskade (skade av endetarmens lukkemuskel) er en alvorlig komplikasjon knyttet til vaginale fødsler. Klinisk erkjente sfinkterskader repareres umiddelbart etter en fødsel. I Norge skjer dette i om lag 2 prosent av alle fødsler (MFR 2015) hvor anal inkontinens etter slike operasjoner kan forekomme hos mellom 25 og 60 prosent av pasientene. Symptomer i form av inkontinens for luft er det vanligste, men opptil 26 prosent rapporterer fekal urgency (plutselig sterk avføringstrang).

I 2004 gjennomførte Helsetilsynet landsomfattende tilsyn med 26 fødselsinstitusjoner i Norge (1). En hovedkonklusjon i rapporten var at det skjer for mange sfinkterskader i Norge, at registreringen av denne alvorlige fødselskomplikasjonen ikke var god nok, og at behandlingen ikke alltid var i samsvar med forsvarlig praksis.

På bakgrunn av dette utarbeidet «Nasjonalt råd for fødselsomsorg» og Helsedirektoratet i 2006 en nasjonal handlingsplan (2). Planen omfattet tiltak for å redusere antall skader, bedre primærbehandlingen og oppfølgingen av pasienter med sfinkterskader, samt å gi forslag til klare mål som skal nås. Som en del av handlingsplanen ble det gjennomført en intervensjonsstudie. Studien viste at forekomsten av sfinkterskader ved fem norske fødeavdelinger ble redusert fra 4,0 prosent til 1,2 prosent. Registrering av sfinkterskade under fødselen har fra 2008 vært en nasjonal kvalitetsindikator. Data fra Medisinsk fødselsregisters institusjonsstatistikk (2010) viser nedgang i antall skader, men det finnes variasjoner mellom fødeinstitusjoner. 

Indikatoren er delt i 3 kategorier: hos alle som føder vaginalt, hos alle førstegangsfødende ettersom de har en større risiko for sfinkterskade enn flergangsfødende, og hos alle førstegangsfødende som blir forløst ved hjelp av sugekopp eller tang, ettersom dette er forbundet med høyere risiko for sfinkterskade.

Først publisert: 29.11.2018 Sist endret: 29.11.2018

Kontakt

kvalitetsindikatorer@helsedir.no