Dødfødte barn

Indikatoren beregner antall dødfødte barn per 1 000 fødte barn.

Resultater 

På landsbasis var antall dødfødte barn per 1 000 fødte barn 3,1 i 2017. Antallet per 1 000 fødte barn i 2016 var 3,6. Det er små variasjoner mellom de regionale helseforetakene. I 2017 hadde Helse Vest det høyeste antallet dødfødte barn med 3,7 per 1 000 fødte barn og Helse Nord hadde det laveste antallet med 2,2 per 1000 fødte barn. Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge hadde antall på henholdsvis 3,0 og 2,8 dødfødte barn per 1 000 fødte barn.

Forbehold ved tolkning

I Norge er fødeinstitusjonene inndelt i tre nivå etter risikoen til de fødende;

Fødende med lav risiko kan føde på fødestuer, mens fødende som har middels risiko blir henvist til fødeavdelinger eller kvinneklinikker. Fødende med høy risiko, for eksempel ved kompliserte svangerskap, risiko for svært tidlig fødsel eller der man forventer sykt barn, blir henvist til kvinneklinikker.

Noen institusjoner har få fødsler og det kan være store svingninger i prosent- eller promilleberegninger når disse er basert på små tall.

Forskjeller mellom fødeinstitusjoner kan generelt ha mange forklaringer;

  • Tilfeldigheter
  • Ulik bruk av diagnostiske kriterier
  • Risikosentralisering
  • Variasjoner i fødejournalsystemenes data
  • Variasjoner i meldepraksis og meldesvikt
  • Feil i MFR (Medisinsk fødselsregister)-rutiner
  • Reelle forskjeller i kvalitet

 Det er ofte en kombinasjon av flere av disse.

Kilde: Folkehelseinstituttet, Medisinsk fødselsregister

Om indikatoren

Dødfødsler er barn som dør før fødselen kommer i gang, eller som dør under fødselen. Andelen dødfødsler i Norge er lavt sammenliknet med i mange andre land. I 2017 var det 181 dødfødte av 57 466 fødte (Medisinsk fødselsregister) (1). Norge regnes som et av de mest privilegerte landene i verden når det gjelder helse for gravide og fødende.

Fortsatt er det mangelfull kunnskap om hvorfor et barn dør i svangerskapet, og det kreves mer forskning. Vi vet imidlertid at omlag halvparten av fostrene er veksthemmet og/eller har vært syke.  Morkakesvikt, morkakeløsning, infeksjoner, misdannelser, kromosomfeil, navlestrengskomplikasjoner og alvorlig sykdom hos mor er noen kjente årsaker til dødfødsel i Norge, men i 10-15 prosent av tilfellene kan ikke identifisere noen åpenbare årsaker til fosterdød (2). Flere gutter enn jenter fødes døde.

En risikofaktor som kan gi øket antall dødfødte barn i fremtiden er at mødre blir eldre (3). Kvinner i alderen 35 år og eldre har økt risiko for fosterdød i livmoren, sammenlignet med yngre kvinner. Røyking og fedme hos moren tilhører de store kjente risikofaktorer for dødfødsel. Overvåking og regelmessige svangerskapskontroller for tidlig deteksjon av avvik og kjente risikofaktorer kan bidra til å redusere risiko for dødfødsler.

Referanser

1. Små fremskritt i arbeidet med dødfødsler http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_6496&Main_6157=6261:0:25,5561&MainContent_6261=6496:0:25,5942&Content_6496=6178:117281:25,5942:0:6562:1:::0:0

2. Pettersson K., Bottinga R., Bremme K., Hofsjö A., Holm M., Holste C., Kublickas M., Norman M., Pilo C., Roos N., Sundberg A., Wolff K. & Papadogiannakis N. The Stockholm classification of stillbirth. Acta Obstet Gynecol Scand 2008; 87 (11):1202-12. doi 10.1080/00016340802460271.

3. Waldenström U., Aasheim V., et al. Adverse Pregnancy Outcomes Related to Advanced Maternal Age Compared With Smoking and Being Overweight  Obstetrics & gynecology  VOL. 123, NO. 1, Jan 2014

Først publisert: 29.11.2018 Sist endret: 29.11.2018

Kontakt

kvalitetsindikatorer@helsedir.no