To unge kvinner står ved et bord i et kontorlandskap og ser på en datamaskin

Grundig forarbeid gjøres for å sikre god kvalitet på resultatene av undersøkelser om brukererfaringer. Foto: Mostphotos.

Metode og analyse

Hvordan utvikles spørreskjema? Grundig forarbeid gjøres for å sikre god kvalitet på resultatene av undersøkelser om brukererfaringer. Arbeidet gjøres gjennom litteraturgjennomgang, intervjuer, referansegruppe og analyse av datakvalitet.

Brukererfaringsundersøkelser inkluderer pasienter, brukere, foresatte, pårørende og personell i helsetjenesten.

Utvikling av spørreskjema

I forkant av at det blir utviklet nye spørreskjema og datainnsamlingsmetoder, gjøres det litteraturgjennomgang, opprettes referansegrupper og intervjuer med pasienter. 

Intervjuer gjøres i to omganger. I første omgang med strukturerte kvalitative intervjuer hvor formålet er å få klarhet i hvilke tema som er viktige for pasientene. Deretter gjennomføres intervjuer for å teste et utkast til spørreskjema. Formålet er å  finne ut om pasientene forstår spørsmålene og svarkategoriene. Ofte fører disse testintervjuene til endringer i formuleringer i skjemaet. 

Datainnsamling og analyse 

Brukerundersøkelser kan skille seg fra hverandre med tanke på hvor avansert datainnsamlingsmetoden er. Helsedirektoratet har til nå valgt å bruke en sentralisert digital datainnsamlingsmetode der også bakgrunnsinformasjon kan kobles til spørreskjemaene. Bakgrunnsinformasjonen brukes i analysearbeidet for å kunne se på frafall, ha god kontroll på utsendelsen, purre og evaluere undersøkelsens datakvalitet i etterkant. 

I analysen av svarene fra spørreundersøkelsene benyttes kjente statistiske metoder for denne typer av data. Resultatene fra undersøkelsene kan presenteres som indikatorer.

Først publisert: 17.06.2025 Siste faglige endring: 18.06.2025 Se tidligere versjoner