Psykisk helse for voksne - fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre

Indikatoren viser hvordan fastlegene vurderer distriktspsykiatriske sentre i en nasjonal spørreundersøkelse.

Resultater

Fastlegenes svar i denne undersøkelsen tyder på at det har skjedd en negativ endring på nasjonalt nivå når det gjelder samarbeidet mellom fastlegene og DPS-ene og når det gjelder personer med psykiske lidelsers tilgang til spesialiserte helsetjenester. Dette fra 2014 til 2018.

Generelt viser svarene at det er rom for forbedringer i denne delen av helsetjenestene. Bildet viser at noen distriktspsykiatriske sentre skårer bra og andre mindre bra, og antyder dermed at det kan være geografiske forskjeller i tilbudet til befolkningen. Samtidig viser denne variasjonen at mange distriktspsykiatriske sentre har etablert gode løsninger som kan tas i bruk flere steder i kvalitetsforbedringshensikt.

Utvalget besto av 4 684 fastleger. Blant disse var det 2 509 (53,6 prosent) som returnerte et anvendelig spørreskjema.

Nasjonalt nivå

Fastlegenes svar ga indikatorskårer som i 2018-resultatene varierer mellom 55 for Epikriser og 32 for Veiledning. På seks av de sju indikatorskårene er det statistisk signifikant (p<0,01) nedgang fra 2014 til 2018. Den sterkeste tilbakegangen er på indikatoren Henvisninger, hvilket er en videreføring av trenden fra 2011 til 2014. Denne indikatoren handler om tilgjengelighet; det vil her si i hvilken grad DPS-ene tar fastlegen vurderinger på alvor, i hvilken grad de avviser henviste pasienter og også begrunner avvisningene de gjør. Nedgangen på indikatoren Ventetid er ikke statistisk signifikant.

RHF-nivå

Sammenlikning av RHF-enes resultater i 2018 med gjennomsnittet for RHF-ene viser at vurderingene gitt av fastlegene i Helse Midt-Norge er bedre enn gjennomsnittet for RHFene på fire av de sju indikatorene (p<0,01). Vurderinger gitt av fastleger i Helse Nord er lavere enn gjennomsnittet på fem av indikatorene, mens resultatet for Helse Sør-Øst og Helse Vest ikke skiller seg statistisk signifikant fra gjennomsnittet på noen av indikatorene.

Skårene for Helse Sør-Øst i 2018 er statistisk signifikant (p<0,01) lavere enn i 2014 på indikatorene Veiledning og Henvisninger. I Helse Vest er skårene lavere på alle indikatorene med unntak av Veiledning, som er uendret. I Helse Midt-Norge er det nedgang fra 2014 på fem indikatorer, unntakene (ingen endring) er Ventetid og Akutte situasjoner, og i Helse Nord er det nedgang på fem av indikatorene, unntakene (ingen endring) er Ventetid og Bemanning.

HF-nivå

I 2018 var det på indikatoren Veiledning skårene varierte mest mellom HF-ene. Indikatorene Epikriser og Akutte situasjoner varierer minst.

Vestre Viken HF har flest statistisk signifikante (p<0,01) forskjeller fra gjennomsnittet for landets HF-er, idet HF-et har skårer som er høyere enn gjennomsnittet på samtlige sju indikatorer i 2018. Den motsatte ytterlighet er Universitetssykehuset i Nord-Norge, som har lavere skår i 2018 på fire av de sju indikatorene. 

Flest statistisk signifikante (p<0,01) endringer fra 2014 til 2018 er å finne på indikatoren Henvisninger, hvor elleve HF har hatt en negativ utvikling og ett (Sykehuset Vest-fold HF) har hatt en positiv utvikling. 

DPS-nivå

Resultatene på DPS-nivå viser en rekke statistisk signifikante forskjeller fra gjennomsnittet i indikatorskårer i 2018. Når det gjelder statistisk signifikante endringer fra 2014 til 2018, er de færre. Lavt antall svarere/statistisk usikkerhet har medført at resultater er utelatt for flere DPS.

Metode

Alle fastleger var inkludert og ble bedt om å vurdere DPS-et med ansvar for generell voksenpsykiatri i det aktuelle opptaksområdet.

Spørreskjemaet er utviklet og evaluert av Kunnskapssenteret og er bortimot uendret siden den første undersøkelsen. Det besto i 2018 av 23 spørsmål med en fempunkts svarskala fra «Ikke i det hele tatt» til «I svært stor grad». 21 spørsmål sammenfattes i sju indekser med benevningene:

  • Bemanning
  • Kompetanse
  • Veiledning
  • Henvisninger
  • Epikriser
  • Ventetid 
  • Akutte situasjoner

Spørreskjemaet ble sendt ut per post, med tre purringer til ikke-svarere.
Indeksresultatene ble regnet om til skår på en skala fra 0 til 100, der 100 er best.

Om indikatoren

I 2018 var det 77 distriktspsykiatriske sentre (DPS) i Norge, organisert under spesialisthelsetjenesten som helseforetak eller i privat drift. Ved sist måling, i 2014, var det 78 DPS.

Folkehelseinstituttet (FHI) gjennomførte høsten 2018 og våren 2019 en nasjonal undersøkelse av fastlegers vurdering av virksomheten ved DPS-ene. Undersøkelsen er tidligere gjennomført i 2006, 2008, 2011 og 2014 av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Formålet er å samle inn systematisk informasjon som kan brukes i kvalitetsforbedring og virksomhetsstyring på ulike nivå. 

Rapporten viser resultater på fire nivå: Nasjonalt, for regionalt helseforetak (RHF), for helseforetak (HF) og for hver DPS. Resultatene vises først og fremst som indeksskårer, og disse blir sammenliknet med tidligere undersøkelser, i hovedsak fra 2014.

PasOpp-rapport 2019:3

Tidligere PasOpp-undersøkelser:

https://www.fhi.no/contentassets/61c4e6084220489a83e454fdffca01ec/vedlegg/pasopp_0601_hovedresultater.pdf

https://www.fhi.no/contentassets/bdfd7adfda034a01834bf7559eb1a496/pasopp_0902_dps_fastlege_2008_hovedresultater.pdf

https://www.fhi.no/contentassets/46ba052387e54d3892e1bacc6db622c3/pasopp_2012_fastlege_dps_hovedrapport.pdf

https://www.fhi.no/contentassets/80be4d11ad0649fe8d8e2048cd5c283d/fastlegers-vurdering-av-distriktspsykiatriske-sentre_2014.pdf

 

 

Først publisert: 26.03.2015 Sist faglig oppdatert: 28.11.2018

Kontakt

kvalitetsindikatorer@helsedir.no