Hvis et vedtak om opphør av tvungen observasjon eller tvungent vern blir påklaget, kan kontrollkommisjonens leder beslutte utsatt iverksetting av opphørsvedtaket inntil klagesaken er avgjort, jf. psykisk helsevernloven § 3-7 fjerde ledd.
Hvorvidt det skal besluttes utsatt iverksettelse, må avgjøres på bakgrunn av en konkret vurdering i den enkelte sak. Det knytter seg rettssikkerhetsmessige betenkeligheter til en slik avgjørelse. En klage bør derfor bare gis oppsettende virkning når særlige hensyn tilsier det, for eksempel dersom det er grunn til å tro at det ligger en ressursmessig begrunnelse bak opphørsvedtaket eller kontrollkommisjonens leder vurderer at pasienten er til fare.
I tilfeller der utsatt iverksettelse besluttes bør kontrollkommisjonen tilstrebe en raskest mulig behandling av klagesaken.
Det bemerkes for øvrig at vedtak om ikke å etablere tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, kan påklages, jf. psykisk helsevernloven §§ 3-2 tredje ledd og 3-3 tredje ledd, men at slike klager etter Helsedirektoratets syn ikke kan gis oppsettende virkning. Se Helsedirektoratets brev av 8. oktober 2013, jnr. 09/3425 og Helsedirektoratets brev av 9. desember 2015, jnr. 15/9681