En del av klagene over tvungent psykisk helsevern bortfaller under møtet i kontrollkommisjonen. Dette skyldes vanligvis at pasienten trekker sin klage, men det hender også at institusjonen opphever vedtaket og overfører pasienten til frivillig vern.
Kontrollkommisjonsmøtet kan bidra til at pasienter blir bedre informert om institusjonens vurderinger og behandlingsplan, og derved lettere kan akseptere innleggelsen. Samtidig får også institusjonen bedre kunnskap om pasientens ønsker og situasjon, og kan oppnå en allianse og dialog om fortsatt behandling på frivillig grunnlag.
Det er imidlertid viktig at kontrollkommisjonen fremstår som uavhengig og nøytral. Kommisjonen bør derfor være tilbakeholden med å ta initiativ til å løse saken på annen måte enn ved en overprøving av institusjonens vedtak. Det kan være grunn til å legge til rette for minnelige løsninger dersom en eller begge parter tar initiativ til det, men det er svært viktig å ta hensyn til at pasienten ofte vil være den svake part. Det bør derfor bare legges til rette for minnelige løsninger i den utstrekning dette ikke svekker pasientens rettssikkerhet. Eksempelvis er det viktig å påse at pasienten ikke føler seg presset til å akseptere frivillig vern eller opplever ikke å ha reell valgfrihet, og det bør legges til rette for enesamtaler mellom pasient og advokat før pasienten eventuelt trekker klagen. I slike tilfeller bør spørsmålet om tvungent psykisk helsevern overprøves av kontrollkommisjonen i sin helhet.