Mal for kontrollkommisjonens vedtak om tre måneders kontroll .
Dersom et vedtak om etablering av tvungent vern ikke påklages, skal kontrollkommisjonen av eget tiltak vurdere om det fremdeles er behov for tvungent vern etter tre måneder, samt kontrollere at det foreligger individuell plan, jf. psykisk helsevernloven § 3-8 annet ledd og forskriften §58, jf. psykisk helsevernloven §4-1. Vurderingen skal bare foretas én gang, dvs. at kommisjonen ikke skal foreta tilsvarende vurderinger når tvungent vern har vart i seks og ni måneder osv. Faglig ansvarlig skal derimot foreta kontroller hver tredje måned så lenge det tvungne vernet varer, jf. psykisk helsevernloven § 4-9, og kommisjonen skal ha tilsendt kopi av disse kontrollene, jf. psykisk helsevernforskriften § 13. Kopiene vil i første rekke fungere som en løpende orientering til kommisjonen om hvilke pasienter som er under tvungent vern ved institusjonen og at faglig ansvarlig gjør regelmessige vurderinger av om vilkårene for fortsatt tvungent vern er oppfylt. Dersom kommisjonen blir oppmerksom på at seks og ni måneders kontroll osv. har feil og mangler, gjøres institusjonen oppmerksom på dette. Der kommisjonen blir oppmerksom på gjentakende feil og mangler, må den vurdere om statsforvalteren skal varsles. Hvis institusjonen har pasienter under tvungent vern uten døgnopphold, bør kommisjonen undersøke om institusjonen har rutiner for gjennomføring av faglig ansvarliges kontrollundersøkelser.
Tre måneders kontrollen er mer omfattende enn dokumentkontrollen etter psykisk helsevernloven § 3-8 første ledd, se Dokumentkontroll. Ved tre måneders kontrollen skal kommisjonen selv vurdere om vilkårene for fortsatt tvungent vern er oppfylt, og ikke bare kontrollere at institusjonen har vurdert vilkårene, jf. forskriften § 58 annet ledd.
Kontrollkommisjonen kan prøve alle sider av saken. Kommisjonen skal særlig vurdere hensiktsmessigheten av vernet, dvs. om vernet etter en helhetsvurdering fremtrer som den klart beste løsningen for pasienten, med mindre vedkommende utgjør en nærliggende og alvorlig fare for andres liv eller helse. Det skal særlig legges vekt på hvor stor belastning det tvangsmessige inngrepet er for pasienten, og om institusjonen faglig og materielt er i stand til å tilby vedkommende tilfredsstillende behandling og omsorg. Det bør også vurderes om frivillighet kan være et alternativ. For pasienter under tvungent vern uten døgnopphold i institusjon, bør kommisjonen vurdere pasientens totale situasjon, herunder hvordan samarbeidet med den kommunale helse- og omsorgstjenesten fungerer.
Kontrollkommisjonen skal bare prøve hvorvidt det tvungne vernet skal opprettholdes. Det nærmere innholdet i det tvungne vernet kan ikke overprøves, for eksempel hvilken form for tvungent vern en pasient skal være underlagt eller om det skal gis behandling uten eget samtykke. Dersom kommisjonen kommer til at vilkårene for tvungent vern er oppfylt, men mener at en annen institusjon eller avdeling vil være bedre egnet for pasienten, eller at det er andre forhold rundt pasienten som bør endres, bør dette likevel tas opp med institusjonen. Institusjonen er ikke forpliktet til å følge kommisjonens råd.
Grunnlaget for prøvingen vil blant annet være den faglig ansvarliges vurdering i forbindelse med kontrollundersøkelsen, jf. psykisk helsevernloven § 4-9 og øvrige dokumenter i saken, herunder pasientjournalen. Innimellom kan sakens opplysning eller begrunnelse fremstå mangelfull. Faglig ansvarlig mener for eksempel at pasienten utgjør en fare for andres liv eller helse, uten at voldsepisoder kan dokumenteres. Eller det påstås at pasienten raskt vil bli vesentlig forverret uten antipsykotisk legemiddel, uten at det er dokumentert at dette har skjedd før. Kommisjonen bør i slike tilfeller vurdere om det er nødvendig å be institusjonen å begrunne vedtaket bedre eller fremskaffe ytterligere dokumentasjon, eventuelt selv fremskaffe slik dokumentasjon, herunder fra andre enn institusjonen, se Tilgang til og innhenting av opplysninger.
Videre har pasienten rett til å uttale seg, jf. forskriften § 58 tredje ledd, jf. psykisk helsevernloven § 3-9 og forvaltningsloven § 16. Underretning om uttalerett seg bør som hovedregel gis skriftlig. Underretningen skal inneholde frist for uttalelsen og en redegjørelse for hva saken dreier seg om. Om mulig bør institusjonens første tre måneders undersøkelse være vedlagt underretningen, slik at pasienten får anledning til å kommentere den. I tilfeller der en er usikker på om posten kommer fram eller havner på avveie, bør det vurderes konkret hvorvidt kopi av den faglig ansvarliges tre måneders undersøkelse bør følge med underretningen eller ikke. I slike tilfeller kan kommisjonen underrette pasienten om at dokumentene kan fås ved henvendelse til kommisjonen eller faglig ansvarlig. Dersom pasienten er under tvungent vern med døgnopphold bør kommisjonen overrekke underretningen personlig. underretningen kan gis muntlig dersom det foreligger særlige grunner, for eksempel ved usikkerhet om pasientens postadresse eller der en har erfaring for at pasienten ikke åpner post.
Underretning har særskilt betydning ved tre måneders kontroll, da kontrollen ikke er initiert av pasienten selv og pasienten ikke har rett til advokat eller til å være til stede ved behandling, i motsetning til ved behandling av klager over tvungen observasjon, etablering, opprettholdelse og opphør av tvungent vern, og overføring, jf. psykisk helsevernloven § 6-4.
Pasienten må kunne gi sin eventuelle uttalelse muntlig/pr. telefon.
Dersom pasienten uttaler seg på en måte som etter forholdene må vurderes som en begjæring om opphør, jf. psykisk helsevernloven § 3-7 tredje og fjerde ledd, skal kontrollkommisjonen behandle tre måneders kontrollen som en klagesak, jf. psykisk helsevernloven § 6-4 og forskriften kapittel 7 del II.
Kontrollkommisjonen skal påse at det foreligger en individuell plan for pasienten. Den nærmere vurderingen av planens kvalitative innhold hører imidlertid inn under tilsynsmyndighetenes ansvarsområde, se Forholdet mellom kontrollkommisjonen og tilsynsmyndigheten. Plikt og rett til individuell plan gjelder for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud, jf. psykisk helsevernloven § 4-1. Plan skal bare utarbeides med samtykke fra pasienten eller den som kan samtykke på vegne av vedkommende, jf. forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 17. Den faglig ansvarlige skal i sin første kontrollundersøkelse, redegjøre for pasientens individuelle plan og eventuelt hvorfor slik plan ikke foreligger, jf. forskriften § 13.
Vedtak om etterprøving etter tre måneder skal treffes av en fulltallig kommisjon. Det betyr at alle kommisjonens medlemmer skal involveres i vurderingen. Dette bør gjøres i et møte med alle medlemmene samlet - det kan for eksempel ikke gjøres ved at leder ringer rundt til øvrige medlemmer for å innhente samtykke. Vedtaket skal underskrives av alle medlemmene eller av leder ved fullmakt. Pasienten eller vedkommendes fullmektig/advokat har ikke rett til å være tilstede når tre måneders kontrollen behandles, men kontrollkommisjonen kan tillate det dersom den finner det hensiktsmessig.
Vedtaket skal være skriftlig og begrunnet. Av effektivitetshensyn kan leder påbegynne nedtegnelsen av vedtaket før kontrollkommisjonen drøfter saken. Kopi av vedtaket skal så snart som mulig sendes pasienten og den faglig ansvarlige, samt den som eventuelt handler på pasientens vegne.
Forsinket tre måneders kontroll har ikke betydning for etableringsvedtakets gyldighet.