Tvungen observasjon kan som hovedregel ikke vare mer enn 10 dager fra undersøkelsens begynnelse uten at pasienten samtykker til det, jf. psykisk helsevernloven § 3-2 tredje ledd første punktum. I annet punktum er det imidlertid gitt hjemmel for å forlenge fristen med inntil 10 dager dersom kontrollkommisjonens leder samtykker til det.
Unntaksadgangen er ment å være snever og er begrenset til de tilfeller der pasientens tilstand tilsier at utvidet observasjonstid er strengt nødvendig. Unntaket vil særlig være aktuelt hvor pasienten har både rusrelaterte og psykiske lidelser, og hvor det er uklarhet rundt årsakssammenhengen.
Kompetansen til å samtykke til forlengelse er lagt til kontrollkommisjonens leder (eller dennes vara) alene, og kan ikke delegeres. Avgjørelsen kan ikke påklages.
Samtykke til forlenget observasjonstid kan gis muntlig, men direktoratet anbefaler at begrunnelsen for et slikt samtykke nedtegnes og oppbevares på tilsvarende måte som kontrollkommisjonens øvrige avgjørelser.
Institusjonen må fremsette eventuelle forespørsler om forlenget observasjonstid i god tid før den opprinnelige observasjonstiden utløper, og om å ta kontakt med kontrollkommisjonens leder innenfor normal arbeidstid. Henvendelsen bør helst gjøres skriftlig. Ved tidsnød kan en skriftlig forespørsel eventuelt ettersendes. Hvis slik forespørsel likevel fremsettes sent, må det foretas en konkret vurdering av om det er mulig å foreta en tilstrekkelig vurdering av saken i løpet av den tid som er til rådighet. I denne sammenheng bør det tas hensyn til om utskrivelse vurderes å ha uheldige konsekvenser for pasienten.