Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

9.3. Ett års forlengelse

Mal for kontrollkommisjonens vedtak om ett års forlengelse

Tvungent psykisk helsevern opphører etter ett år dersom kontrollkommisjonen ikke samtykker til at vernet forlenges, jf. psykisk helsevernloven § 3-8 tredje ledd og forskriften § 59.

Det er den ansvarlige institusjon som må ta initiativet til forlengelsen. I forskriften § 14 fremgår at begjæring om forlengelse må være kommisjonen i hende senest fire uker før det tvungne vernet utløper. Kommisjonen bør også behandle begjæringer som kommer inn på et senere tidspunkt, dersom man tross forsinkelsen kan gi saken en forsvarlig saksbehandling, herunder gi pasienten tilstrekkelig tid til å uttale seg.

Kontrollkommisjonen skal vurdere om vilkårene for tvungent vern fremdeles er oppfylt - på tilsvarende måte som ved tremånederskontrollen, jf. forskriften § 59, se Tremånederskontroll. Kommisjonen kan prøve alle sider av saken. Det er imidlertid bare anledning til å prøve hvorvidt det tvungne vernet skal opprettholdes, ikke det nærmere innholdet. Det skal foretas en vurdering av om lovens materielle vilkår er oppfylt.

Grunnlaget for forlengelsen vil blant annet være den faglig ansvarliges vurdering i søknad om ett års forlengelse, jf. forskriften § 14, og øvrige dokumenter i saken, herunder pasientjournalen. Innimellom kan begrunnelse eller dokumentasjon fremstå mangelfull. Faglig ansvarlig mener for eksempel at pasienten utgjør en fare for andres liv eller helse, uten at voldsepisoder kan dokumenteres. Eller det påstås at pasienten raskt vil bli vesentlig forverret uten antipsykotisk legemiddel, uten at det kan dokumenteres at dette har skjedd før. Kontrollkommisjonen bør i slike tilfeller vurdere om det er nødvendig å be institusjonen å begrunne vedtaket bedre eller fremskaffe ytterligere dokumentasjon, eventuelt vurderer å fremskaffe slik dokumentasjon selv, herunder fra andre enn institusjonen, se Tilgang til og innhenting av opplysninger.

Pasienten har rett til å uttale seg, jf. forskriften § 59, jf.§ 58 tredje ledd, jf. psykisk helsevernloven § 3-9 og fvl. § 16. Kontrollkommisjonen skal gjøre pasienten oppmerksom på dette. Underretning om rett til å uttale seg, bør som hovedregel gis skriftlig. Underretningen skal inneholde frist for uttalelse og redegjørelse for hva saken dreier seg om. Institusjonens søknad om ett års forlengelse bør være vedlagt underretningen, slik at pasienten får anledning til å kommentere denne.  I tilfeller der en er usikker på om posten kommer fram eller havner på avveie, bør det vurderes konkret hvorvidt kopi av den faglig ansvarliges søknad om forlengelse av det tvungne vernet bør følge med underretningen eller ikke. I slike tilfeller kan kontrollkommisjonen i underretningen orientere pasienten om at dokumentene kan fås ved henvendelse til kontrollkommisjonen eller faglig ansvarlig.  Dersom pasienten er under tvungent vern med døgnopphold, bør kommisjonen overrekke underretningen personlig. Underretningen kan gis muntlig dersom det foreligger særlige grunner, for eksempel ved usikkerhet om pasientens postadresse eller der en har erfaring for at pasienten ikke åpner post.

Underretning har særskilt betydning ved ett års forlengelse, da denne ikke er initiert av pasienten selv og pasienten ikke har rett til advokat eller til å være til stede ved kontrollkommisjonens behandling, i motsetning til ved behandling av klager over tvungen observasjon, etablering, opprettholdelse og opphør av tvungent vern og overføring, jf. psykisk helsevernloven § 6-4.

Pasienten må kunne gi sin eventuelle uttalelse muntlig/pr. telefon.

Dersom pasienten uttaler seg på en måte som etter forholdene må vurderes som en begjæring om opphør av tvungent vern, skal kontrollkommisjonen behandle saken som en klage etter reglene i psykisk helsevernloven § 6-4 og forskriften kapittel 7 del II. Dersom pasienten ikke gis medhold i klagen, er vedtaket samtidig å anse som et vedtak om inntil ett års forlengelse. Det må fremgå klart av vedtaket at det både er et klagevedtak og et vedtak om forlengelse. Hvis pasienten i løpet av de siste seks månedene har fått en klage over tvungent psykisk helsevern behandlet i kontrollkommisjonen eller fått vernet prøvet for retten, kan kontrollkommisjonen likevel unnlate å behandle søknaden som en klagesak,  jf. psykisk helsevernloven § 6-4 åttende ledd.

Samtykke til forlengelse gis av en fulltallig kommisjon, jf. forskriften § 59 annet ledd jf. 58 tredje ledd. Dette bør gjøres i et møte med alle medlemmene samlet - det kan for eksempel ikke gjøres ved at kontrollkommisjonslederen ringer rundt til øvrige medlemmer for å innhente samtykke. Vedtaket skal underskrives av alle medlemmene eller av leder ved fullmakt. Pasienten eller vedkommendes fullmektig/advokat har ikke rett til å være til stede ved behandlingen av søknad om forlengelse, men kontrollkommisjonen kan tillate dette dersom den finner det hensiktsmessig.

Vedtaket skal være skriftlig og begrunnet. Av effektivitetshensyn kan leder påbegynne nedtegnelsen av vedtaket før kontrollkommisjonen drøfter saken. Kopi av vedtaket skal så snart som mulig sendes pasienten og den faglig ansvarlige, samt den som eventuelt handler på pasientens vegne. 

Det tvungne vernet kan forlenges med inntil ett år av gangen. Kontrollkommisjonen kan også forlenge vernet for en kortere periode enn et år. Fristberegningen skjer fra tidspunktet for etablering av tvungent psykisk helsevern, ikke fra eventuell etablering av forutgående observasjon eller fra det forrige samtykket fra kontrollkommisjonen. Dette betyr at et vedtak om tvungent vern som er fattet 23. januar 2015, varer til og med 22. januar 2016 og deretter kan forlenges fra 23. januar 2016 til og med 22. januar 2017 osv.

Dersom kommisjonens vedtak går ut på ikke å gi samtykke til forlengelse, opphører det tvungne vernet straks vedtaket er fattet, selv om kontrollkommisjonen vedtak fattes noen dager eller uker før årsdagen for etablering av det tvungne vernet.

Helsedirektoratet legger til grunn at fristen for å samtykke til forlengelse innen ett års dagen for etableringen er absolutt. Konsekvensen av eventuell forsinkelse er at vedtaket opphører. Dersom det fortsatt er behov for tvungent vern, må dette da etableres på nytt etter reglene i psykisk helsevernloven § 3-3. 

Kontrollkommisjonen kan - utenom klagesak - omgjøre eget vedtak om forlenging av tvungent vern dersom kommisjonen får opplysninger som gjør at den vurderer at vilkårene for tvungent vern ikke lenger er oppfylt, og den faglige ansvarlige ikke vil oppheve vernet selv, jf. forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c.

Kontrollkommisjonen skal behandle søknad om ett års forlengelse uavhengig av om det har skjedd en rettslig overprøving i klagesak i den foregående ett års-perioden.

Siste faglige endring: 13. oktober 2022