Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

2.1. TMD-spesifikk anamnese og klinisk undersøkelse

Målgruppen for denne teksten er helsepersonell.

Ta deg tid!

En god relasjon mellom pasient og behandler er av avgjørende positiv betydning. Dette gjelder smertelindring, bedret funksjon, fysisk og mental helse generelt og pasientens vilje til å følge opp ("compliance"), samt at pasientene er mer fornøyde med behandlingen.

Utredning (anamnese og klinisk undersøkelse) har som mål å:

  • Kartlegge pasientens symptombilde/-utvikling og livssituasjon
  • Skille ut røde flagg og differensialdiagnoser
  • Gi grunnlag for å stille en eller flere diagnoser
  • Gi grunnlag for en individuell behandlingsplan

TMD-spesifikk anamnese og klinisk undersøkelse

Det forutsettes at generell anamnese foreligger.

TMD-spesifikk anamnese bør inneholde

  • Symptombeskrivelse med tidsangivelse for smerter i ansikt, kjeve, tinning, hals, nakke og øreregion
  • Symptombeskrivelse for hodepine
  • Informasjon om skade mot ansikt, kjeve, hode, hals og nakke
  • Beskrivelse av kjeveleddslyder, låsnings- og luksasjonsfenomener
  • Kjevefunksjon og parafunksjoner (eks. tannpressing og tungepressing)
  • Gradering av tilstanden og dens påvirkning på daglig aktivitet (allmenn funksjon)
  • Informasjon om psykososiale forhold (pasientens livssituasjon)
  • Beskrivelse av smerter i kroppen for øvrig og hvorvidt det foreligger andre sykdomstilstander

Klinisk undersøkelse bør omfatte

  • Inspeksjon av hode, hals, nakke, ansikt, kjeveledd og munnhule. Vær spesielt oppmerksom på asymmetri, hevelse, hypertrofiske tyggemuskler og kroppsholdning.
  • Tannstatus. De hyppigste differensialdiagnosene ved TMD-symptomer er tannrelaterte (eks. pulpitt, apikal periodontitt, perikoronitt). Henvis pasienten til tannlege ved mistanke om tannrelatert årsak eller hvis det er mer enn 12 måneder siden siste tannlegebesøk.
  • Vurdering av underkjevens bevegelighet og eventuelle smerter ved bevegelse.
  • Vurdering av kjeveleddslyder, låsnings- og luksasjonsfenomener.
  • Palpasjon av kjeveledd, tygge-, hals- og nakkemuskler.
  • Vurdering av allmenntilstand.

Utførelsen av og elementer i utredningen vil variere mellom ulike helseprofesjoner (eks. fysioterapeut, spesialist i psykomotorisk fysioterapi, manuellterapeut, kiropraktor, tannlege, tannlegespesialist og allmennlege).

Radiologisk undersøkelse av kjeveleddene ved TMD er et supplement til den kliniske undersøkelsen. For de fleste personer med TMD-plager er symptomene av funksjonell karakter og uten patologiske forandringer i leddstrukturer. Vurder derfor om bildediagnostikk vil ha vesentlig betydning for diagnose og behandlingsplan.

I tilfeller der symptomene blir vedvarende kan det være behov for en mer omfattende utredning. Utredningsstøtte som DC/TMD (Diagnostic Criteria for TMD) kan da være aktuelt å benytte. DC/TMD er et validert utredningsverktøy som er utarbeidet for tannleger/tannlegespesialister, men kan også brukes av andre behandlere.

Referanser

  1. Hall AM, Ferreira PH, Maher CG, Latimer J, Ferreira ML. The influence of the therapist-patient relationship on the treatment outcome in physical rehabilitation: A systematic review. Phys Ther. 2010;90(8):1099-1110.
  2. Hirsh AT, Atchison JW, Berger JJ, et al. Patient satisfaction with treatment of chronic pain. Predictors and relationship to compliance. Clin J Pain. 2005;21(4):302-10.
  3. List T, Ekberg EC, Ernberg M, Svensson P, Alstergren P. Ny diagnostik för de vanligaste temporomandibulära dysfunktionerna för användning i allmäntandvården – DC/TMD. Nor Tannlegeforen Tid. 2014;124:142-50.
  4. Schiffman E, Ohrbach R, Truelove E, Look J, Anderson G, Goulet JP, et al. Diagnostic Criteria for Temporomandibular Disorders (DC/TMD) for Clinical and Research Applications: recommendations of the International RDC/TMD Consortium Network* and Orofacial Pain Special Interest Groupdagger. J Oral Facial Pain Headache. 2014;28:6-27.

Siste faglige endring: 21. november 2016