Fylkeskommunen bør ha samarbeidsavtaler med kommuner og helseforetak om tannhelsetjenester til barn og unge
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Den offentlige tannhelsetjenesten bør ha
- overordnede samarbeidsavtaler med kommuner og helseforetak
- operative avtaler med aktuelle underliggende eller lokale enheter.
Tannlege eller tannpleier bør
- gjennomføre tann- og munnundersøkelser av barn og unge som barnevernet plasserer utenfor hjemmet, så tidlig som mulig etter omsorgsovertakelse
- sørge for god oppfølging av barnet
Tannlege eller tannpleier
- skal samarbeide tverrfaglig om barn og unge med psykiske eller somatiske helseutfordringer, habilitering- eller rehabiliteringsbehov (lenke til kapitlet ved publisering) som har behov for helhetlige tjenester
- bør bidra til at tannhelse blir tema ved tverrfaglig utredning og behandlingsplanlegging i helsetjenesten
Tannlege eller tannpleier bør samarbeide med barnehager om
- barn med helseutfordringer eller habiliteringsbehov
- kommunikasjon med barn og tilvenning til tannbehandling
- tannpuss i barnehagen der dette er aktuelt
Det skal som hovedregel innhentes samtykke fra pasient eller foresatte for å samarbeide med andre fagprofesjoner eller fagenheter.
Innhold i overordnede avtaler
- Formål med avtalen
- Partenes ansvar og forpliktelser
- En systematisk plan for gjensidig opplæring, veiledning og faglig støtte
- Rapportering på sentrale parametre
- Evaluering og kvalitetsindikatorer
Operative avtaler
De operative samarbeidavtalene er mer konkrete og detaljerte og har som formål å legge tilrette for et funksjonelt og faglig forsvarlig samarbeid om det enkelte barn.
Aktuelle samarbeidsenheter og profesjoner i kommuner er
- kommuneoverlege
- fastlege
- psykolog
- koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
- helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom
- helse- og omsorgstjenesten (inkludert private som har avtale med kommunen)
- psykisk helse- og rustjeneste
- bo- og omsorgsinstitusjoner
- barnevernet og barnevernsinstitusjoner
- barnehager
Aktuelle enheter i helseforetak er
- anestesienhet, se anbefaling om tannbehandling i generell anestesi (lenke kommer)
- oralt helseteam
- barne- og ungdomsavdeling
- habilitering- og rehabiliteringsenhetsenhet.
- barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)
- voksenpsykiatrisk poliklinikk, se anbefalingen Barn av foreldre med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom
Barn og unge med helseutfordringer, habilitering- eller rehabiliteringsbehov og andre sårbare barn
Mange barn i denne målgruppen har store og sammensatte behov der god koordinering og tverrfaglig samarbeid
- er nødvendig for å ivareta helheten i barnets behov
- bidrar til et godt og funksjonelt tverrfaglig samarbeid rundt det enkelte barn
- er først og fremst viktig for barn med psykiske eller somatiske helseutfordringer, habilitering- eller rehabiliteringsbehov og andre sårbare barn som trenger hjelp fra ulike tjenester.
Nyttige lenker:
- Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. De som takker nei til individuell plan, skal tilbys koordinator hvor formålet er det samme som individuell plan.
- Nasjonal veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
- Nasjonal veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov
- Kapittel 8.6 omhandler tjenester til barn, unge og unge voksne med habiliteringsbehov i kommunene
- Kapittel 7 beskrives tverrfaglig samarbeid som grunnleggende metodikk i oppfølging av personer med behov for omfattende tjenester
Eksempler på innhold i operative samarbeidsavtaler:
- Tannhelse som tema i møter og behandlingsplanlegging for det enkelte barn,
- for eksempel ved at tannlege/tannpleier deltar i arbeidet med individuell plan og annet tverrfaglig arbeid.
- Viktig at tannhelsetjenesten kommer inn så tidlig som mulig for å avdekke munnrelaterte problemer og for å sette i verk forebyggende tiltak.
- Samnarkoser.
- Når lege og tannlege jobber sammen kan en redusere antall narkoser for barnet.
- Praktisk opplæring og veiledning av pasientenes omsorgspersoner. Eksempelvis har ansatte i bo- og omsorgsinstitusjoner ansvar for å sørge for at daglig tannstell av beboere blir ivaretatt.
- De trenger opplæring og veiledning i daglige forebyggende tiltak fra tannhelsepersonell.
- Tannhelsepersonell kan også utføre forebyggende tiltak ved institusjonen
- Henvisningsrutiner og pasientforløp.
- Kunnskapsutveksling om medisinske- og andre relevante forhold.
- Koordinering av konsultasjoner for å redusere reiser og tidsbruk for familien
- Hjelpemidler.
- Ergoterapeuter kan skaffe hjelpemidler, for eksempel når noen har vanskeligheter med å komme til tannklinikken.
- Det kan være aktuelt å ha med ergoterapeut i behandlingsplanlegging.
Barnevernsinstitusjoner
Ansatte i barneverninstitusjoner har ansvar for å sørge for at barn og ungdommer i institusjonen får ivaretatt daglig munn- og tannstell. De ansatte trenger
- generell informasjon om forebyggende tiltak som vedlikeholder beboernes tannhelse
- opplæring i daglig tannpuss med fluortannkrem
- kunnskap om hvilke tiltak som hvert barn bør gjennomføre.
Barnehager
-
Barnehagen bruker læringsmodeller som kan benyttes ved tilvenning av barn på tannklinikken og kan for eksempel
- ha temadag om tenner i barnehagen og komme på besøk til tannklinikken
- være til hjelp ved å lære barn å sitte i tannlegestolen og gape
Barnehagepedagoger har kunnskap om hvilke forsterkere som vil fungere for det enkelte barnet for å fremme positiv atferd.
- Tannpuss i barnehagen kan være et viktig forebyggende tiltak for barn med økt kariesrisiko.
- I Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen under anbefalingen Barnehagen bør legge til rette for minst tre faste måltider om dagen, med medbrakt eller servert mat står følgende under Praktisk:
"For noen barn kan det være nyttig og til god hjelp for de foresatte å tilby tannpuss etter frokost. Enkelte barnehager har god erfaring med dette i samarbeid med tannhelsetjenesten og foresatte. Gode vaner for tannpuss er svært viktig for å bevare god tannhelse. Den lokale offentlige tannhelsetjenesten kan gi opplæring og bidra med tilrettelegging."
Taushetsplikten
Tannhelsepersonell kan dele taushetsbelagte opplysninger med samarbeidende helsepersonell når det er nødvendig for å gi forsvarlig helsehjelp, med mindre pasienten motsetter seg det. Pasienten eller de foresatte må få informasjon om at det er nødvendig å dele opplysninger og hvem opplysningene skal deles med.
Tannhelsepersonell skal innhente samtykke ved utveksling av opplysninger med personer som ikke er helsepersonell, for eksempel spesialpedagog eller logoped.
Nasjonale helsemyndigheter og Barneombudet understreker behovet for koordinerte tjenester.
Der det er nødvendig for å yte forsvarlige tannhelsetjenester, må fylkeskommunen samarbeide med andre virksomheter.
Den kommunale helse-og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten har en samarbeidsplikt. Ved behov for tiltak fra flere sektorer skal helse- og omsorgstjenesten i kommunen legge til rette for tverrsektoriell samhandling jamfør helse- og omsorgstjenesteloven og forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Individuell plan er lovpålagt, og godt verktøy for brukermedvirkning i samarbeid mellom tjenestene og barn og unge, og pårørende.
Habiliterings- og rehabiliteringstjenester som ytes etter helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven skal være samordnet, tverrfaglig og planlagt. Tverrfaglig tilnærming gjør at tjenestene i større grad blir i stand til å møte den helheten som pasient og bruker definerer.
Nasjonal veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov retter seg til ledere på alle nivåer i virksomheter som yter tjenester til personer med store og sammensatte behov. I prinsippet inkluderes hele bredden av helse- og velferdstjenester både i kommunene og spesialisthelsetjenesten.
Funksjonelt tverrfaglig samarbeid om det enkelte barn
Tverrfaglig samarbeid mellom den offentlige tannhelsetjenesten og øvrig helsetjeneste er særlig viktig for barn og unge med store og sammensatte behov eller andre med hov for helhetlige tjenester. Dette gjelder flere barn med psykiske eller somatiske helseutfordringer, habilitering- eller rehabiliteringsbehov.
Samarbeidsavtaler på ledernivå bereder grunnen for lokale operative avtaler som bidrar til
- å koordinerer tjenester og gi rett behandling til rett tid
- å identifiserer barn tidlig slik at de henvises til tannhelsetjenesten og kan få en optimal tannhelse ut fra sine forutsetninger
- at tannhelse som tema kommer inn tidlig ved tverrfaglige utredninger i helsetjenesten
- at barn og unge ved bo- og omsorgsinstitusjoner får ivaretatt tannpuss to ganger daglig med fluortannkrem og andre forebyggende tannhelsetiltak.
Avtale med kommuneoverlege
Tannleger kan ha behov for å samarbeide med barnets fastlege. Avtale mellom den offentlige tannhelsetjenesten og kommuneoverlegen kan bidra med å legge til rette for samarbeid med fastlegene.
Avtale med barnevernet og barnevernsinstitusjoner
Et systematisk samarbeid mellom den offentlige tannhelsetjenesten og barnevernet kan gi bedre forståelse for begge parter om hvordan virksomhetene fungerer, og kan senke terskelen for å melde eller søke hjelp og veiledning.
Forpliktende samarbeid kan bidra til at ansatte ved barnevernsinstitusjoner hjelper barn og unge til å gjennomføre daglige forebyggende tannhelsetiltak og sørger for at barnet får time hos tannlege eller tannpleier så tidlig som mulig etter omsorgsovertakelsen av barnet.
Undersøkelser av barn som er under barnevernets omsorg
Barneombudet skriver i sitt høringssvar til ny barnevernlov i 2019 at det er godt dokumentert at barn som opplever dårlige oppvekstsvilkår ofte har fått dårligere oppfølging enn andre barn når det gjelder mat, hygiene, tannhelse, somatiske helseundersøkelser og oppfølging etter eventuelle skader. Barneombudet foreslår at det tas inn en egen bestemmelse i barnevernloven der barnevernstjenesten plikter å be om en kartlegging av barnets helse der barnet må plasseres utenfor hjemmet både etter kapittel 5 og 6 i ny barnevernlov, og at denne plikten må korrespondere med en tilsvarende plikt for helsetjenesten til å tilby en slik kartlegging av barnets helse.
Barne- ungdoms og familiedirektoratet skriver blant annet i sin høringsuttalelse at en grundig kartlegging av fysisk og psykisk helse alltid bør gjøres når barnevernstjenesten har overtatt omsorgen for et barn.
Ressurshensyn
Det forventes ingen budsjettkostnader, men økte tidsressurser på flere nivå i den offentlige tannhelsetjenesten til å utarbeide og inngå samarbeidsavtaler og til å vedlikeholde og utvikle samarbeidet. Fylkeskommunene har samarbeidsavtaler allerede, men i varierende omfang.