Den offentlige tannhelsetjenesten bør gjennomføre brukerundersøkelser blant barn og unge og deres foresatte
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Den offentlige tannhelsetjenesten bør
- gjennomføre regelmessige brukerundersøkelser blant barn og unge 0-20 år og deres foresatte
- utarbeide kriterier på god kvalitet knyttet til behandling, kommunikasjon, service og informasjon
- involvere ungdom, barn og deres foresatte i prosessen.
Mål med brukerundersøkelser:
-
Tannhelsetjenesten får kunnskap fra brukere om hvordan de opplever tilbud, tjenester og møter på tannklinikken. Det kan danne grunnlag for endringer.
-
Barn, undgom og foresatte får mulighet til å gi anonyme tilbakemeldinger til tannklinikken
Brukerundersøkelsene kan gjennomføres lokalt på klinikken og/eller i distriktet eller fylket.
Forslag til tema som kan berøres i undersøkelsen:
- Innkallingspraksis og møte med tannklinikken
- Tilfredshet med personalet - kommunikasjon
- Tilbudet om akutt tannhelsehjelp
- Tilgjengelighet til tannlege, tannpleier og tannlegespesialister
- Informasjon om behandling og behandlingstilbud
- Tilbudet ved vegring og angst for tannbehandling
- Andre tjenester eller behandlingstilbud
- Åpningstider
Bistand til planlegging og gjennomføring
- Regionalt odontologisk kompetansesenter eller universitet kan bistå tannhelsetjenesten eller utføre undersøkelser i samarbeid med tjenesten.
- Studier kan gjennomføres av stipendiater, master- eller bachelorsstudenter.
- Folkehlseinstituttet (FHI) har utarbeidet Sjekkliste – lokale brukerundersøkelser
Kvalitative studier
Kvalitative studier kan gi verdifull informasjon om barn og foresattes meninger og opplevelser av tilbud og møte med tjenesten.
Brukermedvirkning på system og individnivå er lovpålagt.
Barn, ungdom og deres foresatte har rett til å medvirke ved gjennomføringen av helse- og omsorgstjenester, og tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient eller bruker, jamfør pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal gis informasjon og høres. Det skal legges vekt på hva barnet mener, i samsvar med barnets alder og modenhet.
Det følger også av FNs barnekonvensjon artikkel 12 at barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter skal gis mulighet til fritt å gi uttrykk for disse i alle forhold som vedrører barnet, og at barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet.
I tillegg til at brukermedvirkning er en lovfestet rettighet, er det også et virkemiddel som kan bidra til økt treffsikkerhet i forhold til utforming og gjennomføring av både generelle og individuelle tilbud. Kunnskapsbasert praksis omfatter brukerkunnskap eller brukersynspunkter i tillegg til klinisk erfaring og forskning. Brukererfaringer er med andre ord en nødvendig forutsetning for kunnskapsbaserte tjenester.
Resultatrapportering, for eksempel KOSTRA-rapporteringen, gir et godt grunnlag for å vurdere innsats og ressursbruk, men er ikke et grunnlag for å vurdere brukernes tilfredshet med tilbudet.
Brukerundersøkelser er et bidrag til å ivareta barn og foresattes rettigheter til medvirkning og det bidrar til å frembringe brukerkunnskap som en del av kunnskapsbasert praksis.
Ressurshensyn
Det forventes ingen budsjettkostnader av betydning og ingen vesentlige økninger i ressursbruk.