6. Tverrfaglig samarbeid og brukermedvirkning
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Den offentlige tannhelsetjenesten bør ha
- overordnede samarbeidsavtaler med kommuner og helseforetak
- operative avtaler med aktuelle underliggende eller lokale enheter.
Tannlege eller tannpleier bør
- gjennomføre tann- og munnundersøkelser av barn og unge som barnevernet plasserer utenfor hjemmet, så tidlig som mulig etter omsorgsovertakelse
- sørge for god oppfølging av barnet
Tannlege eller tannpleier
- skal samarbeide tverrfaglig om barn og unge med psykiske eller somatiske helseutfordringer, habilitering- eller rehabiliteringsbehov (lenke til kapitlet ved publisering) som har behov for helhetlige tjenester
- bør bidra til at tannhelse blir tema ved tverrfaglig utredning og behandlingsplanlegging i helsetjenesten
Tannlege eller tannpleier bør samarbeide med barnehager om
- barn med helseutfordringer eller habiliteringsbehov
- kommunikasjon med barn og tilvenning til tannbehandling
- tannpuss i barnehagen der dette er aktuelt
Det skal som hovedregel innhentes samtykke fra pasient eller foresatte for å samarbeide med andre fagprofesjoner eller fagenheter.
Innhold i overordnede avtaler
- Formål med avtalen
- Partenes ansvar og forpliktelser
- En systematisk plan for gjensidig opplæring, veiledning og faglig støtte
- Rapportering på sentrale parametre
- Evaluering og kvalitetsindikatorer
Operative avtaler
De operative samarbeidavtalene er mer konkrete og detaljerte og har som formål å legge tilrette for et funksjonelt og faglig forsvarlig samarbeid om det enkelte barn.
Aktuelle samarbeidsenheter og profesjoner i kommuner er
- kommuneoverlege
- fastlege
- psykolog
- koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
- helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom
- helse- og omsorgstjenesten (inkludert private som har avtale med kommunen)
- psykisk helse- og rustjeneste
- bo- og omsorgsinstitusjoner
- barnevernet og barnevernsinstitusjoner
- barnehager
Aktuelle enheter i helseforetak er
- anestesienhet, se anbefaling om tannbehandling i generell anestesi (lenke kommer)
- oralt helseteam
- barne- og ungdomsavdeling
- habilitering- og rehabiliteringsenhetsenhet.
- barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)
- voksenpsykiatrisk poliklinikk, se anbefalingen Barn av foreldre med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom
Barn og unge med helseutfordringer, habilitering- eller rehabiliteringsbehov og andre sårbare barn
Mange barn i denne målgruppen har store og sammensatte behov der god koordinering og tverrfaglig samarbeid
- er nødvendig for å ivareta helheten i barnets behov
- bidrar til et godt og funksjonelt tverrfaglig samarbeid rundt det enkelte barn
- er først og fremst viktig for barn med psykiske eller somatiske helseutfordringer, habilitering- eller rehabiliteringsbehov og andre sårbare barn som trenger hjelp fra ulike tjenester.
Nyttige lenker:
- Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. De som takker nei til individuell plan, skal tilbys koordinator hvor formålet er det samme som individuell plan.
- Nasjonal veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
- Nasjonal veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov
- Kapittel 8.6 omhandler tjenester til barn, unge og unge voksne med habiliteringsbehov i kommunene
- Kapittel 7 beskrives tverrfaglig samarbeid som grunnleggende metodikk i oppfølging av personer med behov for omfattende tjenester
Eksempler på innhold i operative samarbeidsavtaler:
- Tannhelse som tema i møter og behandlingsplanlegging for det enkelte barn,
- for eksempel ved at tannlege/tannpleier deltar i arbeidet med individuell plan og annet tverrfaglig arbeid.
- Viktig at tannhelsetjenesten kommer inn så tidlig som mulig for å avdekke munnrelaterte problemer og for å sette i verk forebyggende tiltak.
- Samnarkoser.
- Når lege og tannlege jobber sammen kan en redusere antall narkoser for barnet.
- Praktisk opplæring og veiledning av pasientenes omsorgspersoner. Eksempelvis har ansatte i bo- og omsorgsinstitusjoner ansvar for å sørge for at daglig tannstell av beboere blir ivaretatt.
- De trenger opplæring og veiledning i daglige forebyggende tiltak fra tannhelsepersonell.
- Tannhelsepersonell kan også utføre forebyggende tiltak ved institusjonen
- Henvisningsrutiner og pasientforløp.
- Kunnskapsutveksling om medisinske- og andre relevante forhold.
- Koordinering av konsultasjoner for å redusere reiser og tidsbruk for familien
- Hjelpemidler.
- Ergoterapeuter kan skaffe hjelpemidler, for eksempel når noen har vanskeligheter med å komme til tannklinikken.
- Det kan være aktuelt å ha med ergoterapeut i behandlingsplanlegging.
Barnevernsinstitusjoner
Ansatte i barneverninstitusjoner har ansvar for å sørge for at barn og ungdommer i institusjonen får ivaretatt daglig munn- og tannstell. De ansatte trenger
- generell informasjon om forebyggende tiltak som vedlikeholder beboernes tannhelse
- opplæring i daglig tannpuss med fluortannkrem
- kunnskap om hvilke tiltak som hvert barn bør gjennomføre.
Barnehager
-
Barnehagen bruker læringsmodeller som kan benyttes ved tilvenning av barn på tannklinikken og kan for eksempel
- ha temadag om tenner i barnehagen og komme på besøk til tannklinikken
- være til hjelp ved å lære barn å sitte i tannlegestolen og gape
Barnehagepedagoger har kunnskap om hvilke forsterkere som vil fungere for det enkelte barnet for å fremme positiv atferd.
- Tannpuss i barnehagen kan være et viktig forebyggende tiltak for barn med økt kariesrisiko.
- I Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen under anbefalingen Barnehagen bør legge til rette for minst tre faste måltider om dagen, med medbrakt eller servert mat står følgende under Praktisk:
"For noen barn kan det være nyttig og til god hjelp for de foresatte å tilby tannpuss etter frokost. Enkelte barnehager har god erfaring med dette i samarbeid med tannhelsetjenesten og foresatte. Gode vaner for tannpuss er svært viktig for å bevare god tannhelse. Den lokale offentlige tannhelsetjenesten kan gi opplæring og bidra med tilrettelegging."
Taushetsplikten
Tannhelsepersonell kan dele taushetsbelagte opplysninger med samarbeidende helsepersonell når det er nødvendig for å gi forsvarlig helsehjelp, med mindre pasienten motsetter seg det. Pasienten eller de foresatte må få informasjon om at det er nødvendig å dele opplysninger og hvem opplysningene skal deles med.
Tannhelsepersonell skal innhente samtykke ved utveksling av opplysninger med personer som ikke er helsepersonell, for eksempel spesialpedagog eller logoped.
Nasjonale helsemyndigheter og Barneombudet understreker behovet for koordinerte tjenester.
Der det er nødvendig for å yte forsvarlige tannhelsetjenester, må fylkeskommunen samarbeide med andre virksomheter.
Den kommunale helse-og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten har en samarbeidsplikt. Ved behov for tiltak fra flere sektorer skal helse- og omsorgstjenesten i kommunen legge til rette for tverrsektoriell samhandling jamfør helse- og omsorgstjenesteloven og forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Individuell plan er lovpålagt, og godt verktøy for brukermedvirkning i samarbeid mellom tjenestene og barn og unge, og pårørende.
Habiliterings- og rehabiliteringstjenester som ytes etter helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven skal være samordnet, tverrfaglig og planlagt. Tverrfaglig tilnærming gjør at tjenestene i større grad blir i stand til å møte den helheten som pasient og bruker definerer.
Nasjonal veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov retter seg til ledere på alle nivåer i virksomheter som yter tjenester til personer med store og sammensatte behov. I prinsippet inkluderes hele bredden av helse- og velferdstjenester både i kommunene og spesialisthelsetjenesten.
Funksjonelt tverrfaglig samarbeid om det enkelte barn
Tverrfaglig samarbeid mellom den offentlige tannhelsetjenesten og øvrig helsetjeneste er særlig viktig for barn og unge med store og sammensatte behov eller andre med hov for helhetlige tjenester. Dette gjelder flere barn med psykiske eller somatiske helseutfordringer, habilitering- eller rehabiliteringsbehov.
Samarbeidsavtaler på ledernivå bereder grunnen for lokale operative avtaler som bidrar til
- å koordinerer tjenester og gi rett behandling til rett tid
- å identifiserer barn tidlig slik at de henvises til tannhelsetjenesten og kan få en optimal tannhelse ut fra sine forutsetninger
- at tannhelse som tema kommer inn tidlig ved tverrfaglige utredninger i helsetjenesten
- at barn og unge ved bo- og omsorgsinstitusjoner får ivaretatt tannpuss to ganger daglig med fluortannkrem og andre forebyggende tannhelsetiltak.
Avtale med kommuneoverlege
Tannleger kan ha behov for å samarbeide med barnets fastlege. Avtale mellom den offentlige tannhelsetjenesten og kommuneoverlegen kan bidra med å legge til rette for samarbeid med fastlegene.
Avtale med barnevernet og barnevernsinstitusjoner
Et systematisk samarbeid mellom den offentlige tannhelsetjenesten og barnevernet kan gi bedre forståelse for begge parter om hvordan virksomhetene fungerer, og kan senke terskelen for å melde eller søke hjelp og veiledning.
Forpliktende samarbeid kan bidra til at ansatte ved barnevernsinstitusjoner hjelper barn og unge til å gjennomføre daglige forebyggende tannhelsetiltak og sørger for at barnet får time hos tannlege eller tannpleier så tidlig som mulig etter omsorgsovertakelsen av barnet.
Undersøkelser av barn som er under barnevernets omsorg
Barneombudet skriver i sitt høringssvar til ny barnevernlov i 2019 at det er godt dokumentert at barn som opplever dårlige oppvekstsvilkår ofte har fått dårligere oppfølging enn andre barn når det gjelder mat, hygiene, tannhelse, somatiske helseundersøkelser og oppfølging etter eventuelle skader. Barneombudet foreslår at det tas inn en egen bestemmelse i barnevernloven der barnevernstjenesten plikter å be om en kartlegging av barnets helse der barnet må plasseres utenfor hjemmet både etter kapittel 5 og 6 i ny barnevernlov, og at denne plikten må korrespondere med en tilsvarende plikt for helsetjenesten til å tilby en slik kartlegging av barnets helse.
Barne- ungdoms og familiedirektoratet skriver blant annet i sin høringsuttalelse at en grundig kartlegging av fysisk og psykisk helse alltid bør gjøres når barnevernstjenesten har overtatt omsorgen for et barn.
Ressurshensyn
Det forventes ingen budsjettkostnader, men økte tidsressurser på flere nivå i den offentlige tannhelsetjenesten til å utarbeide og inngå samarbeidsavtaler og til å vedlikeholde og utvikle samarbeidet. Fylkeskommunene har samarbeidsavtaler allerede, men i varierende omfang.
Betegnelsen brukes når kravet er forankret i lov eller forskrift.
Den offentlige tannhelsetjenesten
- skal ha et systematisk samarbeid med helsestasjon og skolehelsetjenesten
- skal gi den opplæring og veiledning som er nødvendig for at personell i helsestasjon- og skolehelsetjenesten ivaretar sine tannhelsefaglige oppgaver i tråd med denne retningslinjen og med Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten
- bør ha samarbeidsavtale på ledernivå med helsestasjon- og skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom.
Tannlege eller tannpleier
- kan vurdere å være til stede på helsestasjonen for å informere foresatte i grupper, delta på enkelte konsultasjoner, delta på felles samlinger og lignende.
- bør følge opp alle henvisninger fra helsestasjon ved å sende epikrise.
Hovedinnhold i samarbeidsavtalen:
- Formål med avtalen
- Partenes ansvar og forpliktelser
- Rutiner for samarbeid om munnundersøkelser på helsestasjonen
- Plan for gjensidig opplæring, veiledning og faglig støtte, herunder kriterier for henvisning
- Evaluering og kvalitetsindikatorer
Utdrag fra Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten
Se anbefalingen Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal ha et systematisk samarbeid med den offentlige tannhelsetjenesten.
Se kapittel om Helsestasjon for ungdom
Oppgaver for personellet i helsestasjon:
- Gi råd om tannvennlig kosthold, fremme gode tannhelsevaner og vise foreldre hvordan de skal pusse sine barns tenner med fluortannkrem, se Helsestasjonsprogrammet
- Foreta undersøkelse av munn og tenner og tannstatus fire ganger før barnet er tre år (6 uker, 6 mnd., 1 år og 2 år), se anbefalingen om munnundersøkelser
- Henvise barn til tannklinikk når det er behov. Det er utarbeidet henvisningskriterier (PDF) for helsestasjonen og Forslag til skjema for henvisning fra helsestasjon til tannhelsetjenesten (DOC)
Oppgaver for personellet i skolehelsetjenesten
- gi nødvendige opplysninger og informasjon om tann- og munnhelse i helsestasjonsprogrammet, på skolestartundersøkelsen og i helsesamtalen på 8. trinn.
Den offentlige tannhelsetjenesten skal etter tannhelsetjenesteloven § 1-3 gi et «regelmessig og oppsøkende» tannhelsetilbud til utvalgte prioriterte grupper, herunder barn og ungdom 0–20 år. Gruppene i tannhelsetjenesteloven § 1-3 har også rett på nødvendig tannhelsehjelp, jf. tannhelsetjenesteloven § 2-1. For barn under tre år utfører lege eller helsessykepleier munnundersøkelser på helsestasjonen. For at fylkeskommunen skal kunne oppfylle kravet til oppsøkende virksomhet for denne pasientgruppen, må den offentlige tannhelsetjenesten samarbeide med helsestasjonene i kommunene slik at helsesykepleier og annet personell ved helsestasjonen får veiledning og opplæring om tannhelse, og at foreldre/foresatte får informasjonen og tilbudet barna har krav på.
Det følger av forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 4 bokstav c at helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal samarbeide med Den offentlige tannhelsetjenesten. Det er et lederansvar å sikre nødvendige samarbeidsrutiner.
Helsestasjon
Som en del av helsekonsultasjonene og helseopplysningen som skjer i helsestasjon er tannhelse et viktig område både å se i en ernærings- og omsorgssituasjon, så vel som å avdekke karies eller generell sykdom som kan påvirke tann/munnhelsen. Helsestasjonen skal følge opp barnas tannhelse og bidra til å få etablert en god tannhelseadferd (tannpuss, kosthold) fra tidlig alder. Barnas første ordinære besøk ved tannklinikken er ved tre år slik at helsestasjonen har et særlig ansvar for å følge opp barnas tannhelse før denne alder, og henvise til tannhelsetjenesten ved behov.
Skolehelsetjenesten
Tannhelse er også tema i skolehelsetjenesten, særlig i skolestartundersøkelsen som gjennomføres på 1. trinn og i helsesamtalen som gjennomføres på 8. trinn, og det er viktig at Den offentlige tannhelsetjenesten samarbeider med skolehelsetjenesten for å sikre at personellet i skolehelsetjenesten gir gode og relevante tannhelseråd, samt at barn og unge blir henvist til tannhelsetjenesten ved behov.
Helsestasjon for ungdom
Alle kommuner ha et helsestasjonstilbud for ungdom opp til 20 år, jamfør forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 3 første ledd bokstav b. Her kan ungdom med behov for tannhelsetjenester fanges opp. Et systematisk samarbeid mellom den offentlige tannhelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er nødvendig for å sikre at utsatte grupper, for eksempel de som ikke møter til tannhelsetjenesten, kan få et tannhelsetilbud.
Ressurshensyn
Det forventes ingen budsjettkostnader, men økte tidsressurser for å utarbeide og inngå og vedlikeholde og utvikle samarbeidet. Mange fylkeskommunene har samarbeidsavtaler allerede.
Den offentlige tannhelsetjenesten skal gi tilbud til barn fra 0-20 år. Barn under 3 år undersøkes og får forebyggende tjenester av helsestasjon. Anbefalingen er nødvendig for at tannhelsetjenesten skal ivareta sitt ansvar.
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Den offentlige tannhelsetjenesten bør inngå samarbeidsavtaler med asylmottak om tannhelsetjenester til barn og unge 0-20 år som bor på mottak.
Avtalen bør trekke opp rutiner og fordele ansvar for hvordan barn på mottak skal få ivaretatt sine rettigheter til nødvendig tannhelsehjelp, herunder forebyggende tjenester
Samarbeidsavtalen bør inneholde mål og tiltak, samt hvem av partene som har ansvar for hvilke tiltak.
Forslag til målformuleringer
Overordnet mål
- Optimal tannhelse blant barn og unge 0-20 år som bor på mottak
Delmål/tiltak:
- Sikre at alle barn og unge ved mottak får tilbud om tannhelsetjenester, inkludert forebyggende tjenester, og derved får ivaretatt sine rettigheter til nødvendig tannhelsehjelp.
- Sikre at barn og unge 0-18 år får gratis tannhelsetjenester og at unge 19-20 år får tjenester til 75% prisreduksjon.
- Sette i verk helsefremmende og forebyggende tiltak som medfører bedre tannhelse for barn og unge på mottak.
- Legge til rette for at barn og foresatte blir i stand til å ivareta barnets tannhelse.
- Legge til rette for at barn og unge får et helhetlig tilbud som er tilpasset egne behov.
- Etablere gode samarbeidsrutiner mellom mottak og den offentlige tannhelsetjenesten.
- Kvalitetssikre tannhelseinformasjonen slik at barn og foresatte får et helhetlig tilbud tilpasset eget nivå, språk og behov.
- Tilrettelegging for god kommunikasjon ved kvalifisert tolk og hvem som har ansvar for å bestille tolk.
Flyktninger og asylsøkere i alderen 0–20 år har i henhold til tannhelsetjenesteloven § 1-3 rett til innkalling og undersøkelse fra den offentlige tannhelsetjenesten. Barn 0–18 år har krav på vederlagsfrie tannhelsetjenester, og ungdom 18–20 år skal betale maksimalt 25 % av fastsatte takster. Nasjonal veileder for helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente inneholder informasjon om rettighetene til barn av flyktninger og asylsøkere.
Mottak, flyktninger og asylsøkere må ha kjennskap til barn og unges rettigheter til tannhelsetjenester. Systematisk samarbeid med mottakene er nødvendig for få dette til slik at barn og unge får ivaretatt sine rettigheter til tannhelsetjenester, og får hjelp og støtte til god egenomsorg og gode tannhelsevaner.
Barn på mottak er en sårbar gruppe og mange kan ha høy risiko for utvikling av tannsykdom.
Ressurshensyn
Det forventes ingen budsjettkostnader, og noe økte tidsressurser for å utarbeide og inngå avtaler og vedlikeholde og utvikle samarbeidet. Noen fylkeskommunene har samarbeidsavtaler allerede.
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Den offentlige tannhelsetjenesten bør
- gjennomføre regelmessige brukerundersøkelser blant barn og unge 0-20 år og deres foresatte
- utarbeide kriterier på god kvalitet knyttet til behandling, kommunikasjon, service og informasjon
- involvere ungdom, barn og deres foresatte i prosessen.
Mål med brukerundersøkelser:
-
Tannhelsetjenesten får kunnskap fra brukere om hvordan de opplever tilbud, tjenester og møter på tannklinikken. Det kan danne grunnlag for endringer.
-
Barn, undgom og foresatte får mulighet til å gi anonyme tilbakemeldinger til tannklinikken
Brukerundersøkelsene kan gjennomføres lokalt på klinikken og/eller i distriktet eller fylket.
Forslag til tema som kan berøres i undersøkelsen:
- Innkallingspraksis og møte med tannklinikken
- Tilfredshet med personalet - kommunikasjon
- Tilbudet om akutt tannhelsehjelp
- Tilgjengelighet til tannlege, tannpleier og tannlegespesialister
- Informasjon om behandling og behandlingstilbud
- Tilbudet ved vegring og angst for tannbehandling
- Andre tjenester eller behandlingstilbud
- Åpningstider
Bistand til planlegging og gjennomføring
- Regionalt odontologisk kompetansesenter eller universitet kan bistå tannhelsetjenesten eller utføre undersøkelser i samarbeid med tjenesten.
- Studier kan gjennomføres av stipendiater, master- eller bachelorsstudenter.
- Folkehlseinstituttet (FHI) har utarbeidet Sjekkliste – lokale brukerundersøkelser
Kvalitative studier
Kvalitative studier kan gi verdifull informasjon om barn og foresattes meninger og opplevelser av tilbud og møte med tjenesten.
Brukermedvirkning på system og individnivå er lovpålagt.
Barn, ungdom og deres foresatte har rett til å medvirke ved gjennomføringen av helse- og omsorgstjenester, og tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient eller bruker, jamfør pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal gis informasjon og høres. Det skal legges vekt på hva barnet mener, i samsvar med barnets alder og modenhet.
Det følger også av FNs barnekonvensjon artikkel 12 at barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter skal gis mulighet til fritt å gi uttrykk for disse i alle forhold som vedrører barnet, og at barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet.
I tillegg til at brukermedvirkning er en lovfestet rettighet, er det også et virkemiddel som kan bidra til økt treffsikkerhet i forhold til utforming og gjennomføring av både generelle og individuelle tilbud. Kunnskapsbasert praksis omfatter brukerkunnskap eller brukersynspunkter i tillegg til klinisk erfaring og forskning. Brukererfaringer er med andre ord en nødvendig forutsetning for kunnskapsbaserte tjenester.
Resultatrapportering, for eksempel KOSTRA-rapporteringen, gir et godt grunnlag for å vurdere innsats og ressursbruk, men er ikke et grunnlag for å vurdere brukernes tilfredshet med tilbudet.
Brukerundersøkelser er et bidrag til å ivareta barn og foresattes rettigheter til medvirkning og det bidrar til å frembringe brukerkunnskap som en del av kunnskapsbasert praksis.
Ressurshensyn
Det forventes ingen budsjettkostnader av betydning og ingen vesentlige økninger i ressursbruk.
Sist faglig oppdatert: 14. februar 2020