Den offentlige tannhelsetjenesten bør benytte VEDE-systemet til registrering av dentale erosjoner

Flere studier har undersøkt forekomsten av dentale erosjoner i Norge. Mye tyder på at at erosjonsskader er et økende problem og at forekomsten er høy blant norske ungdommer, fra 38—58 %. Studiene benyttet VEDE for å registrere og gradere erosjonene.

I en spørreundersøkelse blant norske tannleger mente 81 % at det er mer syreskader nå enn for 10-15 år siden (Mulic et al., 2012).

I undersøkelsen blant 16-18 åringer Rogaland ble det funnet en assosiasjon mellom høyt forbruk av surt godteri og sportsdrikker og forekomst av erosjoner (Søvik et al., 2015).

Det er behov for et felles standardisert system i den offentlige tannhelsetjenesten for å diagnostisere og følge opp utviklingen av dentale erosjoner over tid, både på individ- og befolkningsnivå. Det gir grunnlag for rapportering av erosjoner som gir kunnskap om blant annet forekomst over tid og hvem som er mest utsatt i befolkningen. Denne kunnskapen er viktig i folkehelsearbeidet. Det å kunne vise utviklingen vil også være nyttig ved informasjon og motivasjon av pasient og foresatte.

Forskningsgrunnlaget for vurdering av et felles system består av tre metodestudier, en som sammenligner og tester påliteligheten av to etablerte indekser Visual Erosion Dental Examination (VEDE) og Basic Erosive Wear Examination (BEWE) som brukes for å registrere og gradere erosjonslesjoner (Mulic et al., 2010) og to studier som har utviklet indeksene BEWE (Bartlett et al., 2008) og Johansson (Hasselkvist et al., 2010).

VEDE-graderingen har liknende inndeling som karies (Grad 1 og 2 i emalje og grad 3, 4, 5 i dentin), og er derfor lett å huske. Registreringen er tydelig og lite tidkrevende.

Sammenligning av tre eksisterende systemer; BEWE, VEDE og Johansson etter fem kriterier:

Kriterier

BEWE (Basic Erosive Wear Examination)

VEDE (Visual Erosion Dental Examination)

Johansson

Enkelt å huske

Vanskelig å huske.

Inndeling av tannsettet i 6 deler. Høyeste score fra hver sekstant summeres.

4 graderinger.

Lett å huske.

Har tilsvarende gradering som karies, 0-5.

Gradering 0-5, må læres.

Lite tidkrevende

Tidkrevende:

Kumulativ score for hele tannsettet.

Lite tidkrevende.

Registrering på flatenivå.

Lite tidkrevende.

Registrering på flatenivå.

Klar definisjon av graderingene

Upresis grad 2 og 3.

Hardvevstap mer eller mindre enn 50% av flatens areal. Skiller ikke mellom emalje- og dentinskade.

Ja.

Bildemanual.

Skiller mellom emalje- og dentinskade.

Grad 3 er upresis:

Nesten dentin-eksponering eller dentineksponering 1/3 av flaten

Benyttes i Norge

Nei. Mest brukt i studier.

Brukes ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø

Brukes ved Universitet i Bergen

Innført som nasjonalt system i naboland?

Nei

Fordeler og ulemper

Fordeler med registrering av erosjoner:

Utviklingen i erosjoner kan følges over tid hos individet og i befolkningen
VEDE har en gradering som tilsvarerende kariesgraderingen
VEDE har en bildemanual
Kan tilrettelegges i EPJ for en klikkbar registrering, som er mindre tidkrevende enn en beskrivelse av erosjonene
Kan benyttes til rapportering og eventuelt som kvalitetsindikator

Ulemper:

Det kan tilkomme kostnader ved tilrettelegging i journalsystemet.

Ressurshensyn

Det forventes ubetydelige kostnader ved opplæring. Bildemanualen med forklaring er tilstrekkelig.

Det kan tilkomme kostnader ved at journalleverandør må tilrettelegge i elektronisk pasientjournal (EPJ). Kostnadene antas å være overkommelige blant annet fordi registreringen tilsvarer kariesregistreringen som det allerede er tilrettelagt for.

Populasjon

Barn og unge med dentale erosjoner

Den offentlige tannhelsetjenesten bør benytte VEDE-systemet til registrering av dentale erosjoner

Praktisk – slik kan anbefalingen følges

Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på

Sammendrag

Sammenligning av tre eksisterende systemer; BEWE, VEDE og Johansson etter fem kriterier:

Vurdering

Fordeler og ulemper

Ressurshensyn

Forskningsgrunnlag

Sammendrag av studie