Den offentlige tannhelsetjenesten bør benytte VEDE-systemet til registrering av dentale erosjoner
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Tannleger og tannpleiere i den offentlige tannhelsetjenesten bør
- registrere dentale erosjoner og alvorlighetsgrad på flatenivå
- benytte Visual Erosion Dental Examination (VEDE) til diagnostisering og registrering.
Se Dentale erosjoner og VEDE (Visual Erosion DEntal Examination) i dokumentet «Kliniske rutiner i kariologi», Institutt for klinisk odontologi, UiO.
Flere studier har undersøkt forekomsten av dentale erosjoner i Norge. Mye tyder på at at erosjonsskader er et økende problem og at forekomsten er høy blant norske ungdommer, fra 38—58 %. Studiene benyttet VEDE for å registrere og gradere erosjonene.
I en spørreundersøkelse blant norske tannleger mente 81 % at det er mer syreskader nå enn for 10-15 år siden (Mulic et al., 2012).
I undersøkelsen blant 16-18 åringer Rogaland ble det funnet en assosiasjon mellom høyt forbruk av surt godteri og sportsdrikker og forekomst av erosjoner (Søvik et al., 2015).
Det er behov for et felles standardisert system i den offentlige tannhelsetjenesten for å diagnostisere og følge opp utviklingen av dentale erosjoner over tid, både på individ- og befolkningsnivå. Det gir grunnlag for rapportering av erosjoner som gir kunnskap om blant annet forekomst over tid og hvem som er mest utsatt i befolkningen. Denne kunnskapen er viktig i folkehelsearbeidet. Det å kunne vise utviklingen vil også være nyttig ved informasjon og motivasjon av pasient og foresatte.
Forskningsgrunnlaget for vurdering av et felles system består av tre metodestudier, en som sammenligner og tester påliteligheten av to etablerte indekser Visual Erosion Dental Examination (VEDE) og Basic Erosive Wear Examination (BEWE) som brukes for å registrere og gradere erosjonslesjoner (Mulic et al., 2010) og to studier som har utviklet indeksene BEWE (Bartlett et al., 2008) og Johansson (Hasselkvist et al., 2010).
VEDE-graderingen har liknende inndeling som karies (Grad 1 og 2 i emalje og grad 3, 4, 5 i dentin), og er derfor lett å huske. Registreringen er tydelig og lite tidkrevende.
Sammenligning av tre eksisterende systemer; BEWE, VEDE og Johansson etter fem kriterier:
| Kriterier | BEWE (Basic Erosive Wear Examination) | VEDE (Visual Erosion Dental Examination)
| Johansson |
| Enkelt å huske | Vanskelig å huske. Inndeling av tannsettet i 6 deler. Høyeste score fra hver sekstant summeres. 4 graderinger. | Lett å huske. Har tilsvarende gradering som karies, 0-5. | Gradering 0-5, må læres. |
| Lite tidkrevende | Tidkrevende: Kumulativ score for hele tannsettet. | Lite tidkrevende. Registrering på flatenivå. | Lite tidkrevende. Registrering på flatenivå. |
| Klar definisjon av graderingene | Upresis grad 2 og 3. Hardvevstap mer eller mindre enn 50% av flatens areal. Skiller ikke mellom emalje- og dentinskade. | Ja. Bildemanual. Skiller mellom emalje- og dentinskade. | Grad 3 er upresis: Nesten dentin-eksponering eller dentineksponering 1/3 av flaten |
| Benyttes i Norge
| Nei. Mest brukt i studier. | Brukes ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø | Brukes ved Universitet i Bergen |
| Innført som nasjonalt system i naboland? | Nei
| Nei
| Nei
|
Fordeler og ulemper
Fordeler med registrering av erosjoner:
- Utviklingen i erosjoner kan følges over tid hos individet og i befolkningen
- VEDE har en gradering som tilsvarerende kariesgraderingen
- VEDE har en bildemanual
- Kan tilrettelegges i EPJ for en klikkbar registrering, som er mindre tidkrevende enn en beskrivelse av erosjonene
- Kan benyttes til rapportering og eventuelt som kvalitetsindikator
Ulemper:
- Det kan tilkomme kostnader ved tilrettelegging i journalsystemet.
Ressurshensyn
Det forventes ubetydelige kostnader ved opplæring. Bildemanualen med forklaring er tilstrekkelig.
Det kan tilkomme kostnader ved at journalleverandør må tilrettelegge i elektronisk pasientjournal (EPJ). Kostnadene antas å være overkommelige blant annet fordi registreringen tilsvarer kariesregistreringen som det allerede er tilrettelagt for.
Forskningsgrunnlaget består av tre metodestudier. De er ikke fremkommet ved systematiske søk. Den ene studien sammenlignet og testet påliteligheten av to indekser (VEDE og BEWE) som brukes for å registrere og gradere erosjonslesjoner (Mulic et al., 2010). De to andre studiene utviklet to indekser; BEWE (Bartlett et al., 2008) og Johansson (Hasselkvist et al., 2010).
Det ble utført søk etter studier som har undersøkt forekomst og risikofaktorer for dentale erosjoner i Norge. De har alle benyttet VEDE for å registrere og gradere erosjonene.
Blant 18 åringer i Oslo var forekomsten av erosjoner 38% (Mulic et al., 2013) og blant 16 åringer i Troms var forekomsten 38 % (Mulic et al., 2016 ).
Søvik et al., 2014 fant en forekomst av erosjoner på 58% blant 16—18-åringer i Rogaland. I undersøkelsen ble det funnet en assosiasjon mellom høyt forbruk av surt godteri og sportsdrikker og forekomst av erosjoner. Det er den første studien som har funnet en dose-respons sammenheng mellom daglig forbruk av sure drikker og erosjoner(Søvik et al., 2015).
Mye tyder på at erosjonsskader er et økende problem i Norge og at forekomsten er høy blant norske ungdommer. En spørreundersøkelse blant norske tannleger viste at 81 % av tannlegene mener at det er mer syreskader nå enn for 10-15 år siden (Mulic et al., 2012).
Dokumentasjon av litteratursøk 2019 (pdf)
Referanser
- Bartlett D, Ganss C, Lussi A. Basic Erosive Wear Examination (BEWE): a new scoring system for scientific and clinical needs. Clin Oral Investig. 2008 Mar;12 Suppl 1:S65-8. doi: 10.1007/s00784-007-0181-5. Epub 2008 Jan 29
- Hasselkvist A, Johansson A, Johansson AK Dental erosion and soft drink consumption in Swedish children and adolescents and the development of a simplified erosion partial recording system. Swed Dent J. 2010;34(4):187-95
- Mulic A, Tveit AB, Wang NJ, Hove LH, Espelid I, Skaare AB : Reliability of two clinical scoring systems for dental erosive wear. Caries Res 2010;44(3):294-299
- Mulic A, Tveit AB, Skaare AB. Prevalence and severity of dental erosive wear among a group of Norwegian 18-year-olds. Acta Odontol Scand. 2013 May-Jul;71(3-4):475-81. doi: 10.3109/00016357.2012.696689. Epub 2012 Jul 5
- Søvik JB, Tveit AB, Storesund T, Mulic A. Dental erosion: a widespread condition nowadays? A cross-sectional study among a group of adolescents in Norway Acta Odontol Scand. 2014 Oct;72(7):523-9. doi: 10.3109/00016357.2013.875588. Epub 2014 Jan 16. PMID: 24432788
- Mulic A, Fredriksen Ø, Jacobsen ID, Tveit AB, Espelid I, Crossner CG. Dental erosion: Prevalence and severity among 16-year-old adolescents in Troms, Norway. Eur J Paediatr Dent. 2016 Sep;17(3):197-201. PMID:27759408
- Søvik JB, Vieira AR, Tveit AB, Sour sweets and acidic beverage consumption are risk indicators for dental erosion. Mulic A.Caries Res. 2015;49(3):236-42. doi: 10.1159/000369565. Epub 2015 Mar 17. PMID 25791822