4. Dentale traumer, mineraliseringsforstyrrelser, erosjoner og TMD hos barn og unge
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Tannlege eller tannpleier som utfører førstehjelp, diagnostikk, behandling og oppfølging av dentale traumer hos barn og unge bør
- følge retningslinjer utarbeidet av International Association for Dental Traumatology (IADT) med noen unntak for primære tenner;
- ikke reponere tannen ved lateral luksasjon
- ikke reponere det koronale fragmentet ved rotfraktur med luksasjon.
Tannlege eller tannpleier bør ved kartlegging av skaden
- vurdere om det er grunn til å tro at barnet er mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt slik at meldeplikten til barnevern og eventuelt politi inntrer.
IADT Treatment Guidelines
Retningslinjene er utarbeidet av International Association for Dental Traumatology (IADT), og danner basis for Dental Trauma Guide. De omhandler diagnostikk, førstehjelp og oppfølging etter tannskader.
Retningslinjene finnes også i pdf:
- Fractures and luxations of permanent teeth
- Avulsion of permanent teeth (eksartikulasjon)
- Injuries in the primary dentition
Det er ikke gratis tilgang verken til den elektroniske versjonen eller pdf av retningslinjene, se informasjon på nettsiden.
Presiseringer av IADT-retningslinjene
Fiksering
- Ved behov for fiksering av tenner etter tannskade:
- Bruk fleksibel fiksering, for eksempel TTS-bue (Titanium Trauma Splint) eller Twist-fleks-bue festet med kompositt.
Kontroll/oppfølging etter dentale traumer
Skader i det permanente tannsettet:
- Reaksjon på sensibilitetstest danner utgangspunkt for kontrollintervaller.
- Positiv reaksjon umiddelbart etter skaden er et godt tegn, men utelukker ikke nekrose.
- Vær oppmerksom på falsk positiv reaksjon, for eksempel fuktighet som gir ledning til gingiva.
- Kontrollintervall ved positiv reaksjon:
- 1 uke ved bløtvevsskader eller andre forhold som tilsier rask kontroll
- 3 uker, med røntgen
- 3 måneder, 6 måneder, 12 måneder, alle med røntgen
- Årlig i ca 5 år, med røntgen
- Kontrollintervall ved negativ reaksjon
- Kontroll med røntgen hver 14. dag frem til endelig pulpadiagnose (nekrose eller vital pulpa)
- Ved fortsatt negativ reaksjon etter 4 måneder kan intervallene forlenges fordi det er redusert sannsynlighet for infeksjonsrelatert rotresorpsjon.
Skader i det primære tannsettet - kontroller:
- 1 uke ved bløtvevsskader eller andre forhold som tilsier rask kontroll
- 1 måned, med røntgen
- 3 måneder, 6 måneder, 12 måneder, alle med røntgen
- Årlig til tannen felles - med røntgen
Klorhexidinvask etter dentale traumer
Informer foresatte etter luksasjonsskader og skader i bløtvev om å
- vaske tenner, gingiva og slimhinne med klorhexidin morgen og kveld i 1 uke etter skaden, eksempelvis med q-tips dyppet i klorhexidin
- bruke tannkrem uten natriumlaurylsulfat fordi natriumlaurylsulfat interfererer med klorhexidin.
Grundig undersøkelse, korrekt diagnostikk, riktig utført førstehjelp, behandling og oppfølging har stor betydning for å hindre utvikling av komplikasjoner etter tannskader.
Retningslinjene fra International Association for Dental Traumatology (IADT) er basert på tilgjengelig litteratur og ekspertvurderinger. De oppdateres regelmessig.
Anbefalingen er tilpasset norske forhold ved presiseringer/unntak fra retningslinjene.
Fordeler og ulemper
Fordeler:
Bedre kvalitet i diagnostikk, behandling og oppfølging av tannskader.
Mindre variasjon i tjenesten.
Ingen ulemper funnet.
Kvalitet på dokumentasjonen
Moderat
Verdi og preferanser
Det antas ikke å være noen betydelig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsetter de viktigste utfallene. Ingen kjente negative utfall.
Den relative viktigheten av utfallene over er vurdert etter en skala fra 1-9 (høyest):
Korrekt diagnostikk: 9
Korrekt behandling: 9
Riktig oppfølging: 9
Ikke oppdatering av guideline: 2
Ressurshensyn
Det forventes ingen kostnader av betydning. Abonnement på Dental Trauma Guide kostet i 2019 om lag 50-60 kr per ansatt per år, og mange fylker har allerede abonnement.
Anbefalingen kan bidra til rett behandling til rett tid og færre kostnadskrevende behandlinger forårsaket av dentale traumer, og kan medføre besparing på sikt.
Systematisk litteratursøk 2014
Ved litteratursøk ble det funnet en relevant Cochrane oversikt som omhandlet behandling av tannskader i permanente tannsett (Belmonte et al., 2013). Den omhandler behandling av luksasjonsskader, bruk av antibiotika, typer og lengde av fiksering, reponeringsmetoder og typer legemidler brukt i rotkanalbehandling, men fant ingen studier av høy kvalitet som møtte inklusjonskriteriene (Belmonte et al., 2013).
En systematisk oversikt som ble publisert etter første søk var gjennomført omhandler behandling av intruderte permanente tenner (Al Khalifa et al., 2014) og inkluderte 3 studier. Oversikten konkluderte med at det tyder på at tenner hvor spontanerupsjon avventes har best prognose,forutsatt at infeksjonskontroll oppnås ved endodontisk behandling, men det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget er begrenset.
Dental Trauma Guide - ikke funnet ved systematisk søk:
Guidelines utarbeidet av International Association for Dental Traumatology (IADT) er basert på de tre retningslinjene:
- Fractures and Luxations of Permanent Teeth, Guidelines for the Management of Traumatic Dental Injuries (DiAngelis et al 2018).
- Avulsion of Permanent Teeth og Guidelines for the Management of Traumatic Dental Injuries (Andersson et al 2017).
- Injuries in the Primary Dentition (Malmgren et al 2017).
Retningslinjene oppfyller ikke kriterier for retningslinjer av god kvalitet, men oppsummerer kunnskap (forskningsbasert og erfaringsbasert) som finnes per i dag.
Dokumentasjon av litteratursøk 2014 (pdf)
Dokumentasjon av oppdatert litteratursøk 2019 (pdf)
Referanser
- Belmonte FM, Macedo CR, Day PF, Saconato H, Fernandes Moca Trevisani V : Interventions for treating traumatised permanent front teeth: luxated (dislodged) teeth. Cochrane Database Syst rev 2013;4 CD006203
- Al Khalifa JD, Al Azemi AA : Intrusive luxation of permanent teeth: a systematic review of factors important for treatment decisionmaking. Dent Traumatol 2014;30 16-175
- DiAngelis AJ, Andreasen JO, Ebeleseder KA, Kenny DJ, Trope M, Sigurdsson A, et al. Guidelines for the Management of Traumatic Dental Injuries: 1. Fractures and Luxations of Permanent Teeth. Pediatr Dent 2018;40(6):413-23
- Andersson L, Andreasen JO, Day P, Heithersay G, Trope M, DiAngelis AJ, Kenny DJ, Sigurdsson A, Bourguignon C, Flores MT, Hicks ML, Lenzi AR, Malmgren B, Moule AJ, Tsukiboshi M. Guidelines for the Management of Traumatic Dental Injuries: 2. Avulsion of Permanent Teeth. Pediatr Dent. 2017 Sep 15;39(6):412-419. doi: 10.1111/j.1600-9657.2012.01125.x.
- Malmgren B, Andreasen JO, Flores MT, Robertson A, DiAngelis AJ, Andersson L, Cavalleri G, Cohenca N, Day P, Hicks ML, Malmgren O, Moule AJ, Onetto J, Tsukiboshi M.Guidelines for the Management of Traumatic Dental Injuries: 3. Injuries in the Primary Dentition.Pediatr Dent. 2017 Sep 15;39(6):420-428. doi: 10.1111/j.1600-9657.2012.01146.x.
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Tannlege eller tannpleier bør
- gi barn og unge råd om å bruke tannbeskytter dersom de utøver idrett eller aktiviteter med høy risiko for dentale traumer
- vurdere å henvise barn med horisontalt overbitt på 6 mm eller mer til kjeveortoped for vurdering av tidlig kjeveortopedisk behandling for å forebygge traumer.
Tannlege bør vurdere
- å behandle overbitt på 3-5 mm med plate eller skinne dersom barnet har økt risiko for traumer, for eksempel barn med funksjonshemning eller medisinsk diagnose.
Trygderefusjon ved horisontalt overbitt
Se Folketrygdloven § 5-6, § 5-6 a og § 5-25 – Undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom og skade om hva som gis i trygderefusjon ved kjeveortopedisk behandling av overbitt.
Horisontalt overbitt 3-5 mm
- Barn med økt risiko for tannskader kan eksempelvis være barn med funksjonshemning, epilepsi, ADHD eller svært aktive barn.
Idrett med økt risiko for tannskader:
Eksempler på idrett og aktiviteter som kan medføre risiko er
- kontaktidrett, for eksempel håndball, ishockey
- sykkelsport
- hestesport
- lek i trampoline
Tannbeskyttere:
- Prefabrikkerte tannbeskyttere som varmes i vann og tilpasses individuelt er et godt alternativ for barn og unge.
- Tannbeskyttere kan også lages hos lokal tannlege.
Overbitt
Forskningsgrunnlaget består av flere systematiske oversikter som viser at barn med overbitt over 3 mm har økt risiko for dentale traumer, at risikoen øker med størrelsen på overbittet og at tidlig behandling av store overbitt (to-fase behandling) kan redusere risiko for traumer sammenlignet med en-fase behandling i ungdomsalder. Nyere oversikter konkluderer med en økt risiko for traume ved overbitt større enn 5 mm i det permanente tannsettet (Arraj et al., 2019), at stort overbitt kan doble risikoen for tannskader på fortennene (Petti 2015) og at tidlig kjeveortopedisk behandling av fremstående fortenner reduserer forekomst av traumer mer effektivt enn behandling i ungdomsårene (Batista et al., 2018).
Tannbeskytter
Forskningsgrunnlaget dokumenterer at bruk av tannbeskytter reduserer risikoen for tannskader ved utøvelse av kontaktidrett. Det er sannsynlig at andre idretter eller aktiviteter som medfører fall eller slag mot ansiktet gir en økt risiko for tanntraumer og at tannbeskyttere kan redusere risikoen.
Fordeler og ulemper
Henvisning av barn med stort overbitt til kjeveortoped
Fordeler
- Kan forebygge tannskader
- Store overbitt kan være en psykisk belastning for barn.
- Kan medføre at flere barn med habiliteringsbehov henvises kjeveortoped for vurdering av bittforhold.
Ulemper: Tannregulering i ung alder kan være krevende for noen barn.
Det vurderes at fordelene veier opp for ulempene.
Bruk av tannbeskyttere ved økt risiko for tannskader
Fordeler: Kan forebygge tannskader
Ulemper:
- Tannbeskyttere kan medføre kostnader for barnets foresatte
- Noen barn kan syns det er ubehagelig å bruke tannbeskytter
Det vurderes at fordelene veier opp for ulempene
Kvalitet på dokumentasjonen
Moderat
Verdi og preferanser
Det antas ikke å være noen betydelig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsetter de viktigste utfallene. Ingen kjente negative utfall.
Den relative viktigheten av utfallene over er vurdert etter en skala fra 1-9 (høyest):
Reduksjon i antall tannskader: 9
Reduksjon i alvorlighet av tannskader: 9
Ressurshensyn
Det forventes ingen budsjettkostnader.
Forebygging av dentale traumer kan sparer fylkeskommunene for kostnader til traumebehandling og tannbehandling som følge av skaden.
Kjeveortopedisk behandling av stort overbitt
Systematisk litteratursøk i 2014 resulterte i to systematiske oversikter av moderat kvalitet som omhandlet sammenheng mellom overbitt og tannskader:
- Nguyen et al.,1999 inkluderte 11 studier publisert fra 1959-1996. Oversikten fant at barn med overbitt større enn 3 mm har to ganger så stor risiko for skader på fortenner enn barn med overbitt mindre enn 3 mm. Risikoen økte med økende overbitt. Risiko for skade var høyere for jenter enn for gutter med overbitt av samme størrelse.
- Petti 2015 inkluderte 54 studier (barn, ungdom og voksne) og konkluderte med at stort overbitt kan doble risikoen for tannskader på fronttennene.
En systematisk Cochrane oversikt funnet utenfor søk ble inkludert:
- Thiruvenkatachari et al., 2013 konkluderte med at tidlig behandling av store overbitt (2-fase behandling) reduserte risiko for tannskader sammenlignet med en-fase behandling i ungdomsalder.
Oppdatert søk i 2019 fant to systematiske oversikter:
- En systematisk litteratur oversikt og meta- analyse (Arraj et al., 2019) undersøkte sammenheng mellom størrelse på overbitt og tannskader. Konklusjonen var at det finnes en sammenheng og det foreligger høyere risiko for traume i alle aldre og tannsett:
- primære tannsettet(barn 0-6 år) ved overbitt >=3mm(OR 3,37).
- blandingstannsettet ved overbitt >5 mm(OR 2,43)
- permanente tannsettet (Barn 12 år) ved overbitt >=5mm(OR1,81)
- I en Cochrane rapport (Batista et al., 2018) som er basert på 27 RCT og data fra 1251 deltagere, er konklusjonen at tidlig kjeveortopedisk behandling for barn med fremstående fortenner reduserer forekomst av traumer mer effektivt enn behandling i ungdomsårene.
Dokumentasjon av litteratursøk 2014 (pdf)
Dokumentasjon av oppdatert litteratursøk 2019 (pdf)
Referanser
- Nguyen QV, Bezemer PD, Habets L, Prahl-Andersen B : A systematic review of the relationship between overjet size and traumatic dental injuries. Eur J Orthodontics 1999;21(5):503-515
- Petti S : Over two hundred million injuries to anterior teeth attributable to large overjet: a meta-analysis. Dent traumatol 2015;31: 1-8
- Thiruvenkatachari B, Harrison JE, Worthington HV, O'Brien KD : Orthodontic treatment for prominent upper front teeth (Class II malocclusion) in children. Cochrane Database Syst Rev 2013;11 CD003452
- Arraj GP, Rossi-Fedele G, Dogramaci EJ. The association of overjet size and traumatic dental injuries - a systematic review and meta-analysis. Dent Traumatol 2019;06:06.
- Batista KB, Thiruvenkatachari B, Harrison JE, O'Brien KD. Orthodontic treatment for prominent upper front teeth (Class II malocclusion) in children and adolescents. Cochrane Database Syst Rev. 2018 Mar 13;3:CD003452. doi: 10.1002/14651858.CD003452.pub4. Review. PMID: 29534303
Litteratursøket i 2014 fant en systematisk oversikt som omhandlet bruk av tannbeskytter for å forebygge tannskader ved kontaktidrett:
- Knapik et al., 2007. Oversikten hadde moderat kvalitet og inkluderte 14 studier publisert fra 1956-2005. Det var stor forskjell i metode i studiene. Studiene omfattet bruk av tannbeskytter ved utøvelse av kontaktidrett (amerikansk fotball, basketball og rugby). Resultatene viste at bruk av tannbeskytter reduserte risikoen for orofaciale skader. Resultatene tyder på at risikoen for orofacial skade økte med 1,6-1,9 hvis tannbeskytter ikke ble benyttet. Det ble ikke funnet forskjell mellom typer materialer (moderne typer materialer) med hensyn til evne til å absorbere og fordele kraft ved skader. Det ble ikke funnet tilstrekkelig evidens for å si at bruk av tannbeskytter reduserer risiko for hjernerystelse.
Oppdatert søk i 2019, identifiserte en systematisk oversikt og meta- analyse
- Fernandes et al., 2019, som undersøkte bruk av tannbeskytter og forekomst av tannskader og dento-alveolære traumer blant idrettsutøvere. Konklusjonen etter evaluering ved GRADE metodikk, var at bruk av tannbeskytterer reduserer forekomsten av dento-alveolære traumer ved kontaktidrett.
Dokumentasjon av litteratursøk 2014 (pdf)
Dokumentasjon av oppdatert litteratursøk 2019 (pdf)
Referanser
- Knapik JJ, Marshall SW, Lee RB, Darakjy SS, Jones SB, Mitchener TA, delaCruz GG, Jones BH : Mouthguards in sport activities: history, physical properties and injury prevention effectiveness. Sports Medicine 2007;37(2):117-44
- Fernandes LM, Neto JCL, Lima TFR, Magno MB, Santiago BM, Cavalcanti YW, et al. The use of mouthguards and prevalence of dento-alveolar trauma among athletes: A systematic review and meta-analysis. Dent Traumatol 2019;35(1):54-72.
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Tannlege bør sørge for at barn med dentale mineraliseringsforstyrrelser
- får diagnostisert og utredet tilstanden tidlig
- får utarbeidet behandlings- og oppfølgingsplan, eventuelt i samarbeid med spesialist i pedodonti, kjeveortopedi og/eller protetikk
- ved behov henvises til spesialist i pedodonti.
Tannlege bør
- følge opp barn med mineraliseringsforstyrrelser på andre primære molar for å avdekke affiserte seksårsmolarer tidlig.
Diagnostikk og dokumentasjon
-
Både diagnose og dokumentasjon (kliniske fotos, røntgen) er viktig. Ikke sett i gang irreversibel behandling før dette er klart.
-
Tannleger vurderer selv om de kan stille diagnosen. Hvis ikke henvises barnet til spesialist i pedodonti.
-
Gi pasient og/eller foresatte skriftlig bekreftelse på diagnose og affiserte tenner.
Dentale mineraliseringsforstyrrelser kan inndeles i:
-
Lokale mineraliseringsforstyrrelser (begrenset til en eller noen tenner).
- dentale traumer mot primære tenner som skader underliggende permanente anlegg
- dental mutilering på grunn av rituell fjerning av tannanlegg
- lokal infeksjon i kjeven
- idiopatisk, for eksempel Molar Incisor Hypomineralisation (MIH), kronologisk.
-
Generelle mineraliseringsforstyrrelser (alle tenner eller symmetriske tenner i tannsettet) kan være
- kronologiske (knyttet til tidspunktet for påvirkningen)
- ikke-kronologiske
- genmutasjoner, eksempelvis amelogenesis imperfekta, hypoplasi og/eller mineraliseringsforstyrrelser
- sykdom, for eksempel mineraliseringsforstyrrelse som følge av alvorlig febersykdom
- kronisk legemiddelpåvirkning, eksempelvis dental fluorose.
Følgende skjema med oversikt over dentale utviklingsforstyrrelser er hentet fra Espelid et al 2016, Pediatric Dentistry. A Clinical Approach. 3rd ed. Wiley-Blackwell 2016.
Se også journal om utviklingsforstyrrelser fra Universitetet i Oslo, som er et nyttig verktøy for å stille riktig diagnose.
Behandling- og oppfølgingsplan
- Gjør en individuell vurdering av behovet for behandling og oppfølging. Ikke alle mineraliseringsforstyrrelser, lokale eller generelle, er behandlingstrengende, for eksempel mild form av fluorose, MIH og amelogenesis imperfekta.
- Utarbeid en kortsiktig- og langsiktig behandlingsplan i et livsperspektiv.
- Trekk inn relevant tverrfaglig kompetanse og involver pasient og foresatte.
- Følg opp pasientene
Nøkkelspørsmål ved konsultasjon av barn med alvorlig rammede seksårsmolarer:
- Er det MIH eller en annen mineraliseringsforstyrrelse?
- Har barnet smerter eller problemer som krever rask behandling?
- Hvordan er prognosen for seksårsmolarene?
- Er det aktuelt å ekstrahere?
- Er stålkroneterapi indisert?
- Er det behov for premedikasjon, sedasjon og eventuelt behandling i generell anestesi?
- Hva er riktige kontrollintervaller?
Behandling
1. Innledende behandling
- Målet er å avhjelpe smerte, hindre ytterligere avskalling, sørge for optimal tannhygiene, beskytte svak emalje og tilføre fluor.
- Kjemisk herdende glassionomer er førstevalget når det gjelder restaureringsmateriale, også ved fissurforsegling
- På tenner med hypoplasi (emaljedefekt), eksempelvis Amelogenesis imperfekta hypoplasitypen eller hypoplasi som har oppstått etter traume i melketannsett, kan kompositt benyttes
2. Observasjonsfase
- Målet er å avhjelpe estetiske problemer og motvirke symptomer og ytterligere skade på affiserte tenner.
- Evaluering og planlegging
- I 8-10-årsalder planlegges mer permanente løsninger for pasienten. Her vurderes kjeveortopediske momenter som kan innebære ekstraksjoner og prognosen for annen terapi som bruk av støpte kroner og innlegg kontra konvensjonelle restaureringer i plastiske fyllingsmaterialer.
3. Permanent behandling
- Restaurer med direkte vevsbesparende fyllingsterapi. Kompositt er førstevalget og kavitetsbegrensningen skal ligge i frisk emalje.
- Gullinnlegg eller keramisk innlegg.
- Fullkroneterapi.
- Ekstraksjon og eventuell kjeveortopedisk behandling. Ekstraksjoner av MIH-affiserte seksårsmolarer kan planlegges sammen med kjeveortoped og gjennomføres med godt resultat ved 6–10 årsalder. Andre molar vil ofte eruptere på sekserens plass uten behov for regulering.
- Fortenner med mild til moderat estetisk skjemmende hypomineralisering (opasitet) kan behandles med mikroabrasjon og ved behov i kombinasjon med bleking.
Behandling ved Molar Incisor Hypomineralisation (MIH)
- Det er ofte ising fra den affiserte tannen som fører til dårlig tannpuss, mye plakk, hypersensitiv tann, enda mindre tannpuss.
- Forebyggende tiltak som er tilpasset det enkelte barn kan lindre symptomer og utsette behovet for restaurerende behandling.
- Hold affiserte tenner symptomfrie ved bruk av fluor og fjerning av plakk. Benytt solobørste, fluortannkrem og lunkent vann.
- Ved MIH-tenner med symptomer kan det settes opp timer minst en gang i måneden for plakkfjerning og fluorlakkering. Etter hvert når hygienen stabiliserer seg og symptomene avtar, kan intervallet økes til to og tre måneder.
Mildt til moderat affiserte tenner:
- Restaurering med fyllingsmaterialer kan være et egnet behandlingsvalg. Erfaring tilsier at kompositt er et godt materiale.
Alvorlig affiserte tenner:
- Glassionomersement kan gjerne benyttes for å avhjelpe smerte og tap av emalje til det er mulig å tilpasse stålkoner.
- Stålkroner er godt egnet for å hindre smerte og tap av tannsubstans frem til permanent behandling utføres, se punkt 3 for alternativer.
Overføring av pasienten fra offentlig til privat tannhelsetjeneste
Unge voksne over 20 år som ikke har rett til til offentlig finansierte tjenester i den offentlige tannhelsetjenesten, overføres i de fleste tilfeller til privat tannhelsetjeneste.
- Gi pasienten kopi av behandlingsplan. Digipost kan eventuelt benyttes.
- Gi pasienten tannlegeerklæring med diagnose
- Send epikrise til fastlegen som tar aktuelle opplysninger inn i kjernejournalen
- Informer pasienten om at tannutviklingsforstyrrelser kan kvalifisere for stønad til tannbehandling, se Folketrygdloven § 5-6, § 5-6 a og § 5-25 – Undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom og skade.
Forskningsgrunnlaget viser at mineraliseringsforstyrrelser er forskjellige og har ulik alvorlighetsgrad. Tidlig diagnostikk og individuell plan for behandling, forebyggende tiltak og oppfølging er viktig for de affiserte tennenes prognose og pasientens livskvalitet, ved å utsette behov for restaurerende behandling og lindre eventuelle symptomer hos pasientene.
Det er dokumentert at barn med mineraliseringsforstyrrelser på andre melkemolar har større sannsynlighet for at seksårsmolarene også er affisert. Tidlig deteksjon og forebyggende tiltak kan redusere komplikasjoner ved Molar Incisor Hypomineralisation (MIH).
Gjennomsnittlig forekomst av MIH i 42 ble funnet å være 13 % (Schwendicke et al., 2018). Tilsvarende tall er funnet i en studie fra Nord-Norge (Schmalfuss et al., 2016).
Fordeler og ulemper
Fordeler: Rett behandling til rett tid
Ingen ulemper funnet.
Kvalitet på dokumentasjonen
Lav
Verdi og preferanser
Det antas ikke å være noen betydelig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsetter de viktigste utfallene. Ingen kjente negative utfall.
Den relative viktigheten av utfallene over er vurdert etter en skala fra 1-9 (høyest):
Bevare tannsubstans: 9
Lindre symptomer/hindre smerte: 9
Bevare bitthøyde: 9
Få omgjøringer av behandling: 8
Ressurshensyn
Det forventes ingen økning i kostnadene.
Tiltaket er nødvendig for å gi rett behandling til rett tid og kan være besparende på sikt.
Forskningsgrunnlag:
- Systematisk litteratursøk i 2014 fant 3 systematiske oversikter som var relevante (Jälevik 2010, Lygidakis 2010 og Dashash et al., 2014) .
- Oppdatert søk i 2019 identifiserte en systematisk oversikt (Garot et al., 2018), en konsensusartikkel (Lygidakis et al., 2010).
- En primærstudie (Schmalfuss et al., 2016), en systematisk oversikt og meta analyse (Schwendicke et al., 2018) og en utredning av Socialstyrelsen 2014 ble identifisert ved eget søk.
Prevalens og diagnostikk - Molar Incisor Hypomineralisation (MIH)
Den systematisk oversiktsartikkelen av Jälevik 2010) ble vurdert til å ha lav metodologisk kvalitet. Oversikten inkluderte 24 studier og konkluderte med at det ikke var mulig å sammenligne funn i studiene på grunn av stor variasjon i diagnostiske kriterier og indekser brukt for å registrere MIH, aldersgrupper som ble undersøkt etc.
En systematisk oversikt og meta-analyse (Garot et al., 2018) som undersøkte om hypomineralisert emalje på andre primære molarer er et prediktivt tegn på MIH. Fem studier ble inkludert i meta- analysen og 14 i den systematiske oversikten. Selv om studiene var heterogene (varierende antall deltagere og karies risiko), så var konklusjonen at hypomineralisert emalje på andre primære molarer er prediktivt for MIH og at tidlig deteksjon og forebyggende tiltak kan redusere komplikasjoner ved MIH.
En studie blant 16 åringer (n=794) i Nord- Norge (Schmalfuss et al., 2016) fant 13,9% forekomst av MIH. Dette stemmer overens med gjennomsnittlig forekomst av MIH på 13,1% som ble funnet i en systematisk litteraturoversikt og metaanalyse, basert på 99 studier med 113 144 personer fra 42 land ( ). Forfatterne påpekte samtidig at det var signifikante forskjeller mellom land og regioner, noe som delvis kan forklares ved metodeforskjeller som ulik indeks, ulik alder i gruppene og ulik kariesforekomst.
Behandling og oppfølging (MIH)
Lygidakis 2010, en systematisk litteraturoversikt med lav til moderat metodologisk kvalitet, inkluderte 11 studier. Konklusjonen var at kunnskap om behandling av MIH er begrenset til kasus-rapporter og få kliniske studier. Individuelt rettede forebyggende programmer kan utsette behov for restaurerende behandling og lindre evt. symptomer hos pasientene. Kompositt ble anbefalt som førstevalg ved behandling av mildt til moderat affiserte av tenner og i alvorlige tilfeller av MIH anbefales det midlertidige løsninger frem til permanente løsninger kan benyttes.
Best clinical practice guidance utarbeidet av EAPD i 2010 (Lygidakis et al 2010) omhandler prevalens, diagnostikk, etiologi og behandling av MIH hos barn og unge. Dokumentet er ikke kunnskapsbasert i sin helhet, men har klinisk relevans. Når det gjelder de alvorlig affiserte molarene anbefales også bruk av stålkroner, ekstraksjon eller protetikk.
Behandling av dentale utviklingsforstyrrelser
En systematiske Cochrane oversikt (Dashash et al., 2014). Målet var å sammenligne forskjellige restaureringsmaterialer og teknikker som brukes i behandling av tenner med Amelogenesis imperfecta. Søket fant ingen studier som tilfredsstilte inklusjonskriteriene om randomiserte kliniske studier
Utredning fra Statens beredning för medicinsk och social utvärdering, Sosialstyrelsen, Sverige, 2014. Utredningen konkluderer med at det mangler vitenskapelig støtte for at en type restaureringsmateriale gir bedre behandlingsresultat enn andre ved behandling av mineraliseringsforstyrrelser i emalje og dentin hos barn og unge. Basert på observasjonsstudier konkluderte rapporten:
- Genetiske mineraliseringsforstyrrelser restaureres fortrinnsvis med fyllingsmaterialer eller protetiske erstatninger
- Erverdede mineraliseringsforstyrrelser restaureres med fyllingsmaterialer eller protetiske erstatninger og med bleking eller mikroabrasjon av tannemalje
- Mineraliseringsforstyrrelser med ukjent etiologi restaureres med fyllingsmaterialer eller protetiske erstatninger eller mikroabrasjon av tannemalje
Dokumentasjon av litteratursøk 2014 (PDF)
Dokumentasjon av oppdatert litteratursøk 2019 (PDF)
Referanser
- «Behandling av mineraliseringsstörningar i emalj och dentin en systematisk kartläggning av restaureringsmaterial för barn- och ungdomstandvården», Sosialstyrelsen, Sverige, 2014
- Lygidakis NA : Treatment modalities in children with teeth affected by molar-incisor enamel hypomineralisation (MIH):A systematic review. Eur Arch Paediatr Dent 2010;11(2):65-74
- Jalevik B : Prevalence and Diagnosis of Molar-Incisor- Hypomineralisation (MIH): A systematic review. Eur ArchPaediatr Dent 2010;11(2):59-64
- Lygidakis NA, Wong F, Jälevik B, Vierrou A-M, S. Alaluusua S, Espelid I. Best Clinical Practice Guidance for clinicians dealing with children presenting with Molar-Incisor-Hypomineralisation (MIH) An EAPD Policy Document. Eur Arch Paediatr Dent. 2010 Apr;11(2):75-81.
- Garot E, Denis A, Delbos Y, Manton D, Silva M, Rouas P. Are hypomineralised lesions on second primary molars (HSPM) a predictive sign of molar incisor hypomineralisation (MIH)? A systematic review and a meta-analysis. J Dent 2018;72:8-13
- Schmalfuss A, Stenhagen KR, Tveit AB, Crossner CG, Espelid I.Canines are affected in 16-year-olds with molar-incisor hypomineralisation (MIH): an epidemiological study based on the Tromsø study: "Fit Futures" Eur Arch Paediatr Dent 2016 Apr;17(2):107-13.
- Schwendicke F, Elhennawy K, Reda S, Bekes K, Manton DJ, Krois J. Global burden of molar incisor hypomineralization. J Dent 2018 Jan;68:10-18.
- Dashash M, Yeung CA, Jamous I, Blinkhorn A : Interventions for the restorative care of amelogenesis imperfecta in children and adolescents. Cochrane Database Syst Rev 2013;(6):CD007157
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Tannlege bør sørge for at barn og unge med dentale erosjoner får
- årsaksrettet utredning
- forebyggende tiltak og behandling
- individuelt tilpasset oppfølging.
Tannlege bør etter vurdering anbefale pasient eller foresatte å bestille time hos fastlege for videre utredning ved
- mulig gastroøesofageal reflukssykdom (GØRS)
- mulig spiseforstyrrelser
- ukjent årsak til erosjoner.
Tannlege
- bør sende nødvendig skriftlig dokumentasjon med pasienten til fastlegen
- kan ved behov kontakte fastlegen for å sikre god informasjonsutveksling og oppfølging av barnet.
Årsaksrettet utredning
- Kostholdsanamnese over flere dager (mat og drikke)
- Salivasekresjon
- Legemidler og/eller sykdommer
- Trening
Forebyggende tiltak og behandling av dentale erosjoner
- Informer og motiver for et kosthold som reduserer risiko for utvikling av erosjoner, se anbefalingen om kostholdsveiledning.
- Unngå hyppig inntak av syreholdig mat og drikke, eksempelvis brus, juice og sure godterier.
- Fluorskylling, fluortabletter og tannkrem med arginin og kalsiumkarbonat eller kaliumnitrat kan brukes mot ising.
- Stimuler salivasekresjonen ved redusert sekresjon.
- Operativ behandling med direkte vevsbesparende teknikk med kompositt.
Oppfølging
- Følg opp og vurder progresjonen av erosjonene ved hver konsultasjon.
- Vurder individuelt om pasienten trenger mer og tilpasset oppfølging.
Gastroøesofageal reflukssykdom (GØRS)
- Noen pasienter er ikke klar over at de har gastroøesofageal refluks ("stille refluks")
Spiseforstyrrelser eller andre tilstander med oppkast
Erosjoner kan ha sammenheng med en spiseforstyrrelse med oppkast, for eksempel bulimi, og andre tilstander med hyppig oppkast.
- Gi pasienten nødvendig informasjon ved mistanke om spiseforstyrrelse, men gå varsomt fram.
- Spør om pasienten er til behandling i helsetjenesten og om samtykke til å kontakte behandler. Samarbeid med relevant helsepersonell er viktig for å gi god tannbehandling og stanse videre utvikling av erosjonene eller forebygge at nye erosjoner oppstår.
Forskningsgrunnlaget fra søk etter systematiske litteraturoversikter er noe begrenset og kvaliteten på dokumentasjonen er lav, men det viser at individer som drikker mye brus eller sur juice eller spiser sure godterier, har økt risiko for utvikling av dentale erosjoner. Det samme gjelder barn og unge med gastroøsofageal refluxsykdom (GØRS) og oppkast. Faktorer som øker det erosive potensialet til et produkt (mat, drikke, godterier, legemidler) er lav pH og høy bufferkapasitet. Høy kalsiumkonsentrasjon kan redusere produktets erosivitet. Forskningsgrunnlaget fra søk etter konsensusrapporter som er basert på litteratursøk og ekspertuttalelser, støtter dette.
Forekomst av dentale erosjoner kan ha sammenheng med spiseforstyrrelser eller GØRS. Tannleger kan ikke skille mellom disse to. Noen ganger kan sykdommene bli oppdaget av tannhelsepersonell. I slike tilfeller kan det være viktig å henvise pasienten til fastlege.
Ved henvisning til fastlege kan tannlege bidra med at pasienten får rett diagnose. For eksempel har pasienter med GØRS blitt diagnostisert med astma fordi de ikke hadde symptomer som kunne tyde på noe i mage-tarm-kanalen.
Det er konsensus om at pasienter med risiko for å utvikle erosjoner alltid bør bruke fluoridtilskudd i tillegg til tannkrem, og fortrinnsvis de som inneholder tinnfluorid (basert på in situ studier). Det er kun en tannkrem på markedet i Norge som inneholder tinn.
Fordeler og ulemper
Fordeler:
Anbefalingen kan bidra til rett behandling på rett tid og at videre utvikling av erosjoner forebygges.
Systemiske sykdommer kan oppdages av tannhelsepersonell
Ingen ulemper funnet.
Kvalitet på dokumentasjonen
Lav
Verdi og preferanser
Det antas ikke å være noen betydelig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsetter de viktigste utfallene. Ingen kjente negative utfall.
Den relative viktigheten av utfallene over er vurdert etter en skala fra 1-9 (høyest):
Reduksjon i omfanget av store erosjonsskader: 9
Rett diagnostikk og behandling av GERD: 9
Ressurshensyn
Det forventes ingen økning i kostnader og ingen vesentlig økning i ressursbruk.
Tiltaket kan være besparende på sikt både for tannhelsetjenesten, pasienter og samfunn.
Årsaksrettet utredning og behandling
Forskningsgrunnlaget er basert på litteratursøk utført av Helsedirektoratets bibliotek etter systematiske oversiktsartikler og konsensusrapporter.
To konsensusrapporter(Carvalho et al., 2014 og Lussi og Carvalho., 2014) konkluderte med at det er viktig med tidlig diagnose og adekvate forebyggende tiltak og at det derfor er avgjørende å kjenne til årsaksfaktorene og interaksjonene mellom dem.
Tre litteraturoversikter så på gastroøsofageal refluxsykdom (GØRS/GERD) og risiko for dentale erosjoner (Firouzei et al., 2011, Pace et al, 2008, Tolia 2009). Oversiktene ble vurdert til å ha moderat til lav metodologisk kvalitet og de inkluderte studiene hadde høy risiko for bias. Blant barn og ungdom med GØRS varierte forekomst (prevalens) av erosjon fra 14-87 % og GØRS var assosiert med høyere erosjonsforekomst. På gunn av manglende meta-analyse kunne ikke resultatene GRADEs.
To systematiske oversikter så på kostholdsfaktorer og risiko for dentale erosjoner (Li & Dong 2012, Salas et al., 2015). Forskningsgrunnlaget ble vurdert med GRADE og funnet å ha veldig lav kvalitet.
- Li & Dong, 2012 var vurdert til å ha lav/moderat kvalitet. Oversikten så på sammenhengen mellom kost og dentale erosjoner. Den omfattet 9 studier. De fant sammenheng mellom forekomst av erosjoner og inntak av brus og vitamin C-tabletter, men det var ikke mulig å skille ut frekvens av inntak og utvikling av erosjoner.
- Salas et al., 2015 ble vurdert til god metodologisk kvalitet. Oversikten så på kostholdsfaktorer og risiko for dentale erosjoner, og inkluderte 13 studier (8-19 åringer). Oversikten konkluderte med at høyt inntak av brus, sure godterier/snacks og sur juice økte risikoen for erosjoner, mens melk og yoghurt reduserte risikoen.
Oppdatert søk identifiserte en relevant konsensusrapport(basert på systematisk litteraturgjennomgang og ekspert uttalelser) fra European Federation of Conservative Dentistry i 2015 om diagnostikk og behandling av dentale erosjoner (Carvahlo et al., 2015). Anbefalingen er at for pasienter hvor kostholdsfaktorer kan være årsaken til erosjoner bør følgende kostholdsråd gis:
- Redusere frekvensen for inntak av syreholdig mat og drikke.
- Unngå spise- og drikkevaner som forlenger syrekontakt med tenner.
- Velge trygge alternativer, som mat og drikke beriket med kalsium eller vann og melkeprodukter.
Fluor
Litteratursøk på systematiske oversikter ga ingen treff. Ved kontrollsøk ble en systematisk oversikt funnet og inkludert som relevant:
- Oversikten så på effekten av fluor (fluortannkrem og fluorlakk) for å forebygge erosjoner (Zini et al., 2014), og ble vurdert til å ha lav metodologisk kvalitet. Den inkluderte fire eksperimentelle studier (in situ) på voksne med få deltagere og kort oppfølgingstid og konkluderte med at det ikke er nok dokumentasjon til å trekke konklusjoner om effekten av fluor for forebygging av dentale erosjoner. Overføringsverdien synes derfor meget begrenset. I resultattabellen presentert i artikkelen er forskningsgrunnlaget vurdert med GRADE og funnet å ha veldig lav kvalitet.
Ved oppdatert søk ble det også funnet en systematisk oversikt og to konsensusartikler:
- En konsensusrapport fra European Federation of Conservative Dentistry om diagnostikk og behandling av dentale erosjoner (Carvahlo et al., 2015) fremhevet at fluormidler som inneholder tinn (munnskyll og tannkrem) er potensielt effektive for å redusere progresjon av dentale erosjoner. Produktene er ikke tilgjengelige i Norge.
- En systematisk oversikt (Lussi et al., 2019) undersøkte gjeldende grunnlag for bruk av fluor for å forebygge dentale erosjoner hos barn og unge. Konklusjonen var at for å stanse erosiv tannslitasje er det aller viktigst å detektere årsakene til erosjonslesjonene og modifisere dem. I tillegg bør pasienter med risiko for dentale erosjoner alltid bruke fluortilskudd som fortrinnsvis inneholder tinnfluorid (SnF2).
- En konferanseartikkel (Twetman, 2015) undersøkte blant annet evidens for primær og sekundær forebygging av erosjoner. GRADE for å forebygge erosjoner med konvensjonelle fluortilskudd var lav.
Dokumentasjon av litteratursøk 2014 - risikofaktorer (pdf)
Dokumentasjon av oppdatert litteratursøk 2019 - risikofaktorer (pdf)
Dokumentasjon av litteratursøk 2014 - fluorider (pdf)
Dokumentasjon av oppdatert litteratursøk 2019 - fluorider (pdf)
Dokumentasjon av oppdatert litteratursøk 2019 - diagnose, forebygging, behandling (pdf)
Referanser
- Carvalho TS, Lussi A, Jaeggi T, Gambon DL. Erosive tooth wear in children. Monogr Oral Sci 2014;25:262-78
- Lussi A, Carvalho TS. Erosive tooth wear: a multifactorial condition of growing concern and increasing knowledge. Monogr Oral Sci 2014;25:1-15
- Firouzei MS, Khazaei S, Afghari P, Savabi G, Savabi O, Keshteli AH, et al. : Gastroesophageal reflux disease and tooth erosion: SEPAHAN systematic review no. 10. Dental Research Journal 2011;8(Suppl 1):1-S14
- Pace F, Pallotta S, Tonini M, Vakil N, Bianchi PG : Systematic review: gastro-oesophageal reflux disease and dental lesions. Aliment Pharmacol Ther 2008;27(12):1179-1186
- Tolia V, Vandenplas Y : Systematic review: the extra-oesophageal symptoms of gastro-oesophageal reflux disease in children. Aliment Pharmacol Ther 2009;29(3):258-272
- Li H, Zou Y, Ding G : Dietary factors associated with dental erosions: A meta-analysis. PLOS ONE 2012;7 e42626
- Salas MMS, Nascimento GG, Vargas-Ferreira F, Tarquinio SBC, Huysmans MCDNJM, Demarco FF :Diet influenced tooth erosion prevalence in children and adolescents: Results of a meta-analysis a nd meta-regression. J Dent 2015:43;865-875.
- Carvalho TS, Colon P, gans C, Huysmans MC, Lussi A, Schlueter N, Schmalz G, Shellis RP, Tveit AB, Wiegand A : Consensus report of the European Federation of conservative conservative Dentistry: erosive tooth wear-diagnosis and management. Clin Oral Invest 2015;19 1557-1561
- Zini A, Krivoroutski Y, Vered Y : Primary prevention of dental erosion by calcium and fluoride: a systematic review. Int J Dent Hygiene 2014;12 17-24
- Lussi A, Buzalaf MAR, Duangthip D, Anttonen V, Ganss C, Joao-Souza SH, et al. The use of fluoride for the prevention of dental erosion and erosive tooth wear in children and adolescents. European Archives of Paediatric Dentistry: Official Journal of the European Academy of Paediatric Dentistry 2019;14:14
- Twetman S. The evidence base for professional and self-care prevention - caries, erosion and sensitivity. BMC Oral Health 2015;15:8
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Tannleger og tannpleiere i den offentlige tannhelsetjenesten bør
- registrere dentale erosjoner og alvorlighetsgrad på flatenivå
- benytte Visual Erosion Dental Examination (VEDE) til diagnostisering og registrering.
Se Dentale erosjoner og VEDE (Visual Erosion DEntal Examination) i dokumentet «Kliniske rutiner i kariologi», Institutt for klinisk odontologi, UiO.
Flere studier har undersøkt forekomsten av dentale erosjoner i Norge. Mye tyder på at at erosjonsskader er et økende problem og at forekomsten er høy blant norske ungdommer, fra 38—58 %. Studiene benyttet VEDE for å registrere og gradere erosjonene.
I en spørreundersøkelse blant norske tannleger mente 81 % at det er mer syreskader nå enn for 10-15 år siden (Mulic et al., 2012).
I undersøkelsen blant 16-18 åringer Rogaland ble det funnet en assosiasjon mellom høyt forbruk av surt godteri og sportsdrikker og forekomst av erosjoner (Søvik et al., 2015).
Det er behov for et felles standardisert system i den offentlige tannhelsetjenesten for å diagnostisere og følge opp utviklingen av dentale erosjoner over tid, både på individ- og befolkningsnivå. Det gir grunnlag for rapportering av erosjoner som gir kunnskap om blant annet forekomst over tid og hvem som er mest utsatt i befolkningen. Denne kunnskapen er viktig i folkehelsearbeidet. Det å kunne vise utviklingen vil også være nyttig ved informasjon og motivasjon av pasient og foresatte.
Forskningsgrunnlaget for vurdering av et felles system består av tre metodestudier, en som sammenligner og tester påliteligheten av to etablerte indekser Visual Erosion Dental Examination (VEDE) og Basic Erosive Wear Examination (BEWE) som brukes for å registrere og gradere erosjonslesjoner (Mulic et al., 2010) og to studier som har utviklet indeksene BEWE (Bartlett et al., 2008) og Johansson (Hasselkvist et al., 2010).
VEDE-graderingen har liknende inndeling som karies (Grad 1 og 2 i emalje og grad 3, 4, 5 i dentin), og er derfor lett å huske. Registreringen er tydelig og lite tidkrevende.
Sammenligning av tre eksisterende systemer; BEWE, VEDE og Johansson etter fem kriterier:
| Kriterier | BEWE (Basic Erosive Wear Examination) | VEDE (Visual Erosion Dental Examination)
| Johansson |
| Enkelt å huske | Vanskelig å huske. Inndeling av tannsettet i 6 deler. Høyeste score fra hver sekstant summeres. 4 graderinger. | Lett å huske. Har tilsvarende gradering som karies, 0-5. | Gradering 0-5, må læres. |
| Lite tidkrevende | Tidkrevende: Kumulativ score for hele tannsettet. | Lite tidkrevende. Registrering på flatenivå. | Lite tidkrevende. Registrering på flatenivå. |
| Klar definisjon av graderingene | Upresis grad 2 og 3. Hardvevstap mer eller mindre enn 50% av flatens areal. Skiller ikke mellom emalje- og dentinskade. | Ja. Bildemanual. Skiller mellom emalje- og dentinskade. | Grad 3 er upresis: Nesten dentin-eksponering eller dentineksponering 1/3 av flaten |
| Benyttes i Norge
| Nei. Mest brukt i studier. | Brukes ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø | Brukes ved Universitet i Bergen |
| Innført som nasjonalt system i naboland? | Nei
| Nei
| Nei
|
Fordeler og ulemper
Fordeler med registrering av erosjoner:
- Utviklingen i erosjoner kan følges over tid hos individet og i befolkningen
- VEDE har en gradering som tilsvarerende kariesgraderingen
- VEDE har en bildemanual
- Kan tilrettelegges i EPJ for en klikkbar registrering, som er mindre tidkrevende enn en beskrivelse av erosjonene
- Kan benyttes til rapportering og eventuelt som kvalitetsindikator
Ulemper:
- Det kan tilkomme kostnader ved tilrettelegging i journalsystemet.
Ressurshensyn
Det forventes ubetydelige kostnader ved opplæring. Bildemanualen med forklaring er tilstrekkelig.
Det kan tilkomme kostnader ved at journalleverandør må tilrettelegge i elektronisk pasientjournal (EPJ). Kostnadene antas å være overkommelige blant annet fordi registreringen tilsvarer kariesregistreringen som det allerede er tilrettelagt for.
Forskningsgrunnlaget består av tre metodestudier. De er ikke fremkommet ved systematiske søk. Den ene studien sammenlignet og testet påliteligheten av to indekser (VEDE og BEWE) som brukes for å registrere og gradere erosjonslesjoner (Mulic et al., 2010). De to andre studiene utviklet to indekser; BEWE (Bartlett et al., 2008) og Johansson (Hasselkvist et al., 2010).
Det ble utført søk etter studier som har undersøkt forekomst og risikofaktorer for dentale erosjoner i Norge. De har alle benyttet VEDE for å registrere og gradere erosjonene.
Blant 18 åringer i Oslo var forekomsten av erosjoner 38% (Mulic et al., 2013) og blant 16 åringer i Troms var forekomsten 38 % (Mulic et al., 2016 ).
Søvik et al., 2014 fant en forekomst av erosjoner på 58% blant 16—18-åringer i Rogaland. I undersøkelsen ble det funnet en assosiasjon mellom høyt forbruk av surt godteri og sportsdrikker og forekomst av erosjoner. Det er den første studien som har funnet en dose-respons sammenheng mellom daglig forbruk av sure drikker og erosjoner(Søvik et al., 2015).
Mye tyder på at erosjonsskader er et økende problem i Norge og at forekomsten er høy blant norske ungdommer. En spørreundersøkelse blant norske tannleger viste at 81 % av tannlegene mener at det er mer syreskader nå enn for 10-15 år siden (Mulic et al., 2012).
Dokumentasjon av litteratursøk 2019 (pdf)
Referanser
- Bartlett D, Ganss C, Lussi A. Basic Erosive Wear Examination (BEWE): a new scoring system for scientific and clinical needs. Clin Oral Investig. 2008 Mar;12 Suppl 1:S65-8. doi: 10.1007/s00784-007-0181-5. Epub 2008 Jan 29
- Hasselkvist A, Johansson A, Johansson AK Dental erosion and soft drink consumption in Swedish children and adolescents and the development of a simplified erosion partial recording system. Swed Dent J. 2010;34(4):187-95
- Mulic A, Tveit AB, Wang NJ, Hove LH, Espelid I, Skaare AB : Reliability of two clinical scoring systems for dental erosive wear. Caries Res 2010;44(3):294-299
- Mulic A, Tveit AB, Skaare AB. Prevalence and severity of dental erosive wear among a group of Norwegian 18-year-olds. Acta Odontol Scand. 2013 May-Jul;71(3-4):475-81. doi: 10.3109/00016357.2012.696689. Epub 2012 Jul 5
- Søvik JB, Tveit AB, Storesund T, Mulic A. Dental erosion: a widespread condition nowadays? A cross-sectional study among a group of adolescents in Norway Acta Odontol Scand. 2014 Oct;72(7):523-9. doi: 10.3109/00016357.2013.875588. Epub 2014 Jan 16. PMID: 24432788
- Mulic A, Fredriksen Ø, Jacobsen ID, Tveit AB, Espelid I, Crossner CG. Dental erosion: Prevalence and severity among 16-year-old adolescents in Troms, Norway. Eur J Paediatr Dent. 2016 Sep;17(3):197-201. PMID:27759408
- Søvik JB, Vieira AR, Tveit AB, Sour sweets and acidic beverage consumption are risk indicators for dental erosion. Mulic A.Caries Res. 2015;49(3):236-42. doi: 10.1159/000369565. Epub 2015 Mar 17. PMID 25791822
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Tannlege bør
- utrede og behandle barn og unge med TMD i samsvar med Nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av TMD (tyggemuskulatur- og kjeveleddsplager)
- vurdere samarbeid med eller henvisning til spesialist i pedodonti, særlig når det gjelder barn under 11 år med problemer fra kjeveledd eller ved mistanke om en grunnsykdom, for eksempel Juvenil idiopatisk artritt (JIA).
Se nyttige lenker fra TMD-retningslinjen under Praktisk
TMD opptrer hos barn og unge med en forekomst på rundt 4-11 %. Generelt øker forekomsten med alder hos barn og unge. TMD forekommer hyppigere hos jenter enn hos gutter. Denne forskjellen øker med alder. TMD-plager hos barn og unge er som oftest muskulære, men forandringer i kjeveleddene kan også forekomme.
Utredning
Utredning av barn og unge følger samme retningslinjer som for voksne, men må individuelt tilpasses barnets alder og modenhet (språk, forståelse, mv.). Se kapitlet Utredning og diagnostikk
Skrapelyd fra kjeveledd, med eller uten andre TMD-symptomer, kan være tegn på degenerative forandringer. Slike tilfeller bør henvises til spesialist i pedodonti (eller spesialist i kjeve- og ansiktsradiologi eller oral kirurgi og oral medisin) for klinisk utredning og radiologisk undersøkelse av kjeveledd.
Tanngnissing er vanlig hos barn under tannfelling og kjevevekst for eksempel i 5–7 årsalder. Vær oppmerksom om tanngnissing vedvarer i perioder hvor det ikke er noen forandringer i kjeven eller hvis tanngnissing pågår døgnet rundt, for eksempel hos enkelte barn med habiliteringsbehov.
Behandling
Behandlingen av TMD-plager hos barn og unge skal være konservativ og reversibel, og negativ påvirkning av vekst og tannfrembrudd må unngås.
Se kapitlet Behandlingstiltak ved TMD og forslag til hjemmeøvelser ved TMD under første anbefaling Informasjon, rådgiving og veiledet egenaktivitet anbefales som første tiltak ved TMD
Det vises til Nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av TMD (tyggemuskulatur- og kjeveleddsplager) som også omhandler barn og unge.
Spesialist i pedodonti har kunnskap om sykdommer som kan ha sammenheng med TMD-plager.
Sist faglig oppdatert: 14. februar 2020